Finner retningen …
Finner retningen …
HLED1102
Laster botkontroll.
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
KARAKTERFORDELING · H 2025
51 kandidater
Alle delene må normalt være bestått. Karakterfordelingen over gjelder emnet samlet.
Kilde: Felles studentsystem (FS) via Universitetet i Oslo, slik den var publisert for høsten 2026. Universitetet i Oslo er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
UiO sin egen emnebeskrivelse — læringsutbytte, innhold og vurderingsform.
Emnet gir deg en innføring i alternative helsetjenestesystemer, det vil si ulike måter å organisere og finansiere helsetjenester på.
Emner starter med en bred gjennomgang av ulike forsikringsordninger, med vekt på skattebaserte helseforsikringer som vi har i de nordiske velferdsstatene. Deretter følger en gjennomgang av organiseringen og finansieringen av kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten i Norge. Videre beskrives og diskuteres hvilken plass private tjenesteleverandører har i helsetjenestene. I siste del av emnet beskriver vi helsetjenestesystemene i utvalgte andre land, både i Europa og andre deler av verden.
Emnet er beskrivende i sin karakter. Målet er å gi deltakerne en inngående forståelse av det norske helsesystemet samtidig med at vi trekker noen internasjonale paralleller. Ved å diskutere utvalgte reformer får deltakerne også en begynnende forståelse av virkemiddelbruken i helsepolitikken og de dilemmaene som eksisterer mellom effektivitet, likhet i tilbudet av helsetjenester og kostnadskontroll.
Kunnskap
Emnet gir deg kunnskap om:
Ferdigheter
Du vil lære:
Generell kompetanse
Du vil kunne
Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.
Kurset baseres både på forelesninger, gruppearbeid og seminarer. Arbeidskravene i emnet er seminardeltakelse og obligatorisk oppgave.
Seminardeltagelse er obligatorisk.
Dersom obligatorisk oppgave får "ikke bestått" kan studenten levere en omskrevet oppgave innen en uke.
Besvarelsen av den obligatoriske oppgaven skal være et selvstendig arbeid. Det er lov å samarbeide med andre og alle hjelpemidler er tillatt, men oppgaven skal reflektere studentens forståelse av stoffet. Studenten kan bli bedt om å gi en muntlig redegjørelse for besvarelsen.
Individuell skriftlig eksamen.
Seminardeltagelse må være godkjent og semesteroppgave må være bestått for å kunne gå opp til skriftlig eksamen.
Du kan be om begrunnelse for eksamenskarakterene, og du kan klage over karakterfastsettingen eller over formelle feil ved eksamen. Les mer om begrunnelse og klage.
Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Vi gjennomfører fortløpende evaluering av dette emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende, periodisk evaluering av emnet.
HLED1101
Opedal, S. & I. M. Stigen. (red.). 2005. Helse-Norge i støpeskjeen - søkelys på sykehusreformen. Fagbokforlaget, Bergen.
Rasch, B. E. 2000. Demokrati - ideer og organisering. Fagbokforlaget, Bergen.
Askildsen, J.E. og Brekke, K.R.: "Er konkurranse i helsesektoren en god idé?", 2001 Oslo. Cappelen Akademisk Forlag. i J. E. Askildsen og K. Haug (red.): Helse, økonomi og politikk, ss. 237-267. FINNES I KOMPENDIUM.
Christensen, T.,M.Egeberg, H.O.Larsen, P.Lægreid og P.G.Roness : Forvaltning og politikk, 2002. Oslo. Universitetsforlaget. Kap. 1 og 3. FINNES I KOMPENDIUM .
Egeberg, M.: Organisasjonsutforming i offentlig virksomhet, 1984, Oslo. Aschehoug/Tanum-Norli. Kap. 2. FINNES I KOMPENDIUM.
Hagen, K.P. og E.Kjerstad: "Styring og regulering av helsesektoren", 2001. Oslo. Cappelen Akademiske Forlag. i J. E. Askildsen og K. Haug (red.): Helse, økonomi og politikk. FINNES I KOMPENDIUM.
Hagen, T. P. og R. Sørensen: Kommunal organisering, 6. utg. 2006. Oslo. Universitetsforlaget. Kap 1og 2. FINNES I KOMPENDIUM.
Hernes, G. og K. Nergaard: Oss i mellom. Konstitusjonelle former og uformelle kontakter Storting - Regjering, 1989. Oslo. FAFO. Kap.2. FINNES I KOMPENDIUM .
Kuhnle S: Velferdsstatens idégrunnlag i perspektiv, Kap. 1 og Norge i møte med Europa Kap 3, 2004 3. utgave. Gyldendal Akademisk. I Hatland A., S. Kuhnle og T.I. Romøren: Den norske velferdsstaten. FINNES I KOMPENDIUM.
OECD 1992: The Reform of Health Policy Studies. , No. 2, Health Care: A Comparative Analysis of Seven OECD Countries, 1992. Paris. OECD. Kap. 1, 2, 11 og 12 Summary, Glossary. FINNES I KOMPENDIUM.
Skaset, M.: Reformtid og markedsgløtt, 2003, Oslo. Universitetsforlaget. i Schiøtz, A., Folkets helse & landets styrke. DEL 4, ss. 499-548, Noter kapittel 14, ss. 579-582, (bind 2). FINNES I KOMPENDIUM .
Hagen, T.P. og O. Kaarbøe: The Norwegian Hospital Reform of 2002: Central government takes over ownership of public hospitals, 2006. Health Policy. 76(3):
En student som har en funksjonshemning og/eller kroniske eller akutte helseproblemer som fører til vesentlige ulemper i eksamenssituasjonen i forhold til andre studenter, kan søke om tilrettelegging ved eksamen. Mødre som ammer kan søke om tilleggstid på eksamen.
Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.
Kilde: Felles studentsystem (FS) via Universitetet i Oslo, slik den var publisert for høsten 2026. Universitetet i Oslo er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Hva burde andre vite før de tar dette? Anonymt, ingen innlogging.
Basert på hvor kandidatene til eksamen var registrert (DBH).
Emner som tas i de samme studieprogrammene som HLED1102.
| Semester | Kandidater | Snitt | Stryk |
|---|---|---|---|
| Høst 2025 | 51 | B (3.59) | 0 % |
| Høst 2024 | 57 | B (3.68) | 0 % |
| Høst 2023 | 57 | C (3.33) | 0 % |
| Høst 2022 | 40 | B (3.55) | 0 % |
| Høst 2021 | 55 | B (3.75) | 0 % |
| Vår 2021 | 4 | C (3.00) | 0 % |
| Høst 2020 | 57 | C (2.74) | 0 % |
| Vår 2020 | 3 | C (3.00) | 0 % |
| Høst 2019 | 51 | C (2.94) | 0 % |
| Vår 2019 | 3 | C (3.00) | 0 % |
| Høst 2018 | 59 | C (2.97) | 0 % |
| Vår 2018 | 3 | C (3.00) | 0 % |
| Høst 2017 | 52 | C (2.73) | 0 % |
| Høst 2016 | 57 | C (3.18) | 0 % |
| Høst 2015 | 49 | C (3.35) | 0 % |
| Vår 2015 | 3 | C (3.00) | 0 % |
| Høst 2014 | 44 | C (3.39) | 0 % |
| Høst 2013 | 66 | C (2.95) | 0 % |
| Høst 2012 | 43 | C (2.93) | 7 % |
| Høst 2011 | 50 | C (2.72) | 8 % |