Fra Teddy Roosevelt til Trump: Presidentvalg i USA siden 1900

I 1900 var USA med et folketall på 76 millioner blitt en industriell og økonomisk supermakt. USA var hegemon på eget kontinent, og ville helst holde europeiske stormakter som Storbritannia, Frankrike og Tyskland på betryggende avstand. USA var en fortsatt sovende kjempe i verdenspolitikken, og ingen sittende president hadde noen gang reist utenlands. Militæret hadde en beskjeden rekkevidde og samfunnets splittelse baserte seg på hierarkiske linjer av rase og etnisitet i fotsporene fra borgerkrigen. Stemmeretten var fortsatt sterkt begrenset.

I 2020 er USA med over 330 millioner innbyggere verdens største økonomi og sterkeste militære supermakt, med Kina som en ny hovedutfordrer. Samfunnet i USA sentreres primært rundt metropoler, og økonomien ledes av en tertiærsektor og en industriell base som påvirkes av tøffe internasjonale utfordringer. USA har for lengst innført allmenn stemmerett, men den brukes fortsatt i liten grad av mange velgergrupper - og det pågår mange steder fortsatt en hard kamp om stemmerettsreglene. Samfunnets største splittelse grunner i økonomisk skjevhet, men samtidig som USA er blitt stadig mer multikulturelt, har landet også fått nye konflikter basert på etnisitet. Politisk fremstår landet som langt mer polarisert enn for noen tiår siden. Hvordan har grunnlaget og metodene for politisk organisering og konkurranse endret seg - eller ikke endret seg - gjennom disse forandringene?

Dette emnet i USAs politiske historie fokuserer på presidentkampanjer og presidentvalg, fra 1900 til i dag. Du vil som student her tilegne deg ny kunnskap og innsikt om partiidentitet og politisk konkurranse gjennom betydningsfulle perioder i USAs nyere historie. Med utgangspunkt i presidentvalgene vil vi i dette emnet utforske utfordringer, beslutninger, partier og sentrale enkeltpersoner som har formet og drevet fremover den politiske utviklingen i USA fra 1900 til i dag.