Neighborhood Bully? Stormaktene og Midtøsten siden 1945

Etter å ha tatt emnet forventes det at studenten

• er kjent med hovedtrekkene i utviklingen av konflikten mellom Israel på den ene siden og landets nabostater og palestinerne på den andre siden.
• forstår stormaktenes interesser i området, kjenner den historiske, strategiske, politiske, religiøse og økonomiske bakgrunnen for disse, og vet hvordan stormaktsinteressene og engasjementet har skiftet.
• kjenner til de viktigste forsøkene på å etablere en varig fred i regionen, og har kunnskap om årsakene til at dette ikke har lykkes.
• kan lese kritisk og tenke selvstendig.
• kan fremstille kompliserte sammenhenger skriftlig på en forståelig og presis måte, å se styrker og svakheter ved egne og andres tekster, samt drøfte stormaktspolitikken i Midtøsten og dens betydning for konflikten mellom Israel og landets naboer.
• kan finne fram til, analysere og benytte seg av relevante digitale primærkilder i eget arbeid.
• forstår hvordan digitaliseringen av arkiver og dokumenter har åpnet for nye metoder og tilnærminger for historisk forskning, samt kan reflektere rundt de aktuelle kildenes troverdighet og potensiale i den historiske konteksten emnet gir.

Vi anbefaler at studentene har avlagt minst 30 studiepoeng på 1000-nivå i samfunnsvitenskapelig/humanistiske fag før de starter med emner på 2000-nivå. Historieemner på 2000-nivå er fordypningsemner som krever innarbeidede studievaner og grunnleggende kunnskaper i historie.

Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer.

Undervisningen skjer i form av forelesninger (tolv dobbelttimer) og seminarundervisning (fem dobbelttimer). Ressurser knyttet til fellesforelesningene og seminarundervisningen vil legges ut i Canvas.

Obligatorisk aktivitet:

For å kvalifisere deg til eksamen i HIS2411 må du:

• Oppmøte fire av fem ganger i seminarundervisning.
• levere et obligatorisk førsteutkast til semesteroppgave. Tema og problemstilling for semesteroppgaven utarbeides i samråd med seminarleder og medstudenter. Førsteutkastet må være bestått for å kunne avlegge eksamen i emnet - som er en bearbeidet versjon av dette førsteutkastet. Førsteutkastet må være godkjent det semesteret du skal levere eksamen.

Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i de to neste semestrene emnet blir gitt. Unntak kan forekomme hvis emnet skifter vurderingsform, undervisningsopplegg eller endres vesentlig på andre måter.

Emnet vurderes med en semesteroppgave.

Semesteroppgaven skal være på maksimalt 4500 ord, fotnoter inkludert. Bibliografi er ikke inkludert.

Tidligere eksamensoppgaver finner du her.

• Syk på eksamen / utsatt eksamen
• Ta eksamen på nytt

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie

Annet

Begrunnelse for eksamenskarakter ¿ kandidaten kan be om begrunnelse for karakter. Dette må skje innen en uke etter kunngjøringsdato ved å sende en e-post til [email protected]. Kandidaten må oppgi både telefonnummer og e-postadresse som han/hun kan nås på, da sensor avgjør om begrunnelsen skal gis skriftlig eller muntlig.

Klage på eksamenskarakter eller formelle feil ¿ kandidaten kan klage på karakteren eller formelle feil ved skriftlig eksamen innen tre uker etter at karakteren ble kunngjort. Dersom kandidaten har bedt om begrunnelse, går klagefristen fra begrunnelsen er mottatt av kandidaten. Dersom kandidaten har mottatt en skriftlig begrunnelse for karakteren, skal denne legges ved.

For mer informasjon se Det humanistiske fakultets nettsider.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Vi gjennomfører fortløpende evaluering av dette emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende, periodisk evaluering av emnet.

Periodisk emnerapporter

Bøker:

Hilde Henriksen Waage: Konflikt og stormaktspolitikk i Midtøsten. Cappelen Damm Akademisk ¿ Kristiansand 2013, ss. 12-15, 28-36, 62-486.

Eugene Rogan, Araberne. Historien om det arabiske folk. Gyldendal Norsk Forlag ¿ Oslo 2011, ss. 456-570.

Yezid Sayigh og Avi Shlaim: The Cold War and the Middle East. Clarendon Press ¿ Oxford 1997, ss. 1-292.

Kathleen Christison, Perceptions of Palestine. Their Influence on U.S. Middle East Policy. University of California Press, London 1999, ss. 16-293.

Kilder:

Resolution No. 181 of 29 November 1947: Recommending a Partition Plan for Palestine, ss. 4-15.

Resolution No. 194 of 11 December 1948: Establishing a U.N. Conciliation Commission, resolving that Jerusalem should be placed under a permanent international regime, and resolving that the refugees should be permitted to return to their homes, ss. 15-17.

Resolution No. 303 of 9 December 1949: Restating the intention that Jerusalem should be placed under a permanent regime, ss. 20-21.

Resolution No. 242 of 22 November 1967: Stating the principles of a just and lasting peace in the Middle East, ss. 143.

Resolution No. 338 of 22 October 1973: Calling for a cease-fire and for the implementation of resolution 242 in all of it¿s parts, ss. 151.

Camp David Accords of 17 September 1978: A. West Bank and Gaza

Declaration of Principles on Interim Self-Government Arrangements of 13 September 1993</

En student som har en funksjonshemning og/eller kroniske eller akutte helseproblemer som fører til vesentlige ulemper i eksamenssituasjonen i forhold til andre studenter, kan søke om tilrettelegging ved eksamen. Mødre som ammer kan søke om tilleggstid på eksamen.

Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.