Finner retningen …
Finner retningen …
Laster botkontroll.
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
KARAKTERFORDELING · H 2025
76 kandidater
Alle delene må normalt være bestått. Karakterfordelingen over gjelder emnet samlet.
Kilde: Felles studentsystem (FS) via NTNU, slik den var publisert for høsten 2026. NTNU er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
NTNU sin egen emnebeskrivelse — læringsutbytte, innhold og vurderingsform.
Dette emnet gir en bred og sammenhengende innføring i termodynamikk og faselikevekter slik de brukes på reelle materialer og industrielle prosesser. Undervisningen går fra de grunnleggende lovene i termodynamikken til entropi, fri energi, kjemisk potensial og aktivitet, og anvender deretter disse begrepene i analyser av løsninger, reaksjoner og likevekter i gasser, væsker og faste stoffer.
Det teoretiske rammeverket inngår fordi det er nødvendig for senere anvendelser, men det er ikke hovedfokus i emnet. Tyngdepunktet ligger på tolkningen av resultatene. Studentene arbeider med hvordan termodynamiske størrelser kan brukes til å forklare materialoppførsel, hvordan drivkrefter påvirker prosesser, og hvordan endringer i fri energi henger sammen med fasestabilitet, reaksjoner og mikrostrukturutvikling. Kunnskap fra det innledende faget i termodynamikk danner grunnlaget, men formålet her er å bruke termodynamikk som et analytisk verktøy for å forstå materialer.
En vesentlig del av emnet omhandler termodynamikken til løsninger. Dette omfatter ideelle, regulære og subregulære løsningsmodeller, aktiviteter og aktivitetskoeffisienter, partielt molare størrelser, Raoults og Henrys lover og Gibbs-Duhem-ligningen. Valg av standardtilstander for ulike systemer behandles også, sammen med konsekvensene dette har for tolkning av de reelle materialegenskapene.
Prinsippene anvendes deretter på faselikevekter. Studentene lærer å konstruere og tolke énkomponents-, tokoponents- og trekoponents fasediagrammer, og å relatere disse til fri-energikurver, fasestabilitet, invariante reaksjoner og faseomvandlinger. Gass-metall-likevekter og oksidasjonsegenskaper behandles gjennom Sieverts lov, interaksjonskoeffisienter, Wagners ligning og bruk av Ellingham diagrammer.
Eksempler i emnet er hentet fra metaller, legeringer, oksider og andre uorganiske materialer. Det overordnede målet er å bruke termodynamikken til å forstå materialegenskaper og prosessutvikling under ulike betingelser.
Etter fullført kurs skal studentene kunne:
Termodynamiske prinsipper
Løsninger og blandinger
Kjemisk potensial og reaksjonslikevekter
Fasediagrammer
Sluttkarakteren er basert på én semestertest, som teller 30%, og en avsluttende skriftlig eksamen som teller 70%. Hjelpemiddelkode C ved begge delvurderinger: "C: Spesifiserte trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt."
Ved gjentak kan delvurderinger tas opp enkeltvis. Utsatt eksamen (kontinuasjon) i august kan bli endret fra skriftlig til muntlig eksamen.
Emnet undervises gjennom forelesninger og regneøvinger. HSC Chemistry brukes til å beregne termodynamiske data og til å undersøke likevekter. Relevant øvingsmateriale deles ut ukentlig.
Undervisningen gis på engelsk, og både semestertesten og eksamen er på engelsk. Studentene kan svare på engelsk eller norsk. Det totale arbeidsomfanget er om lag 200 timer.
Kilde: Felles studentsystem (FS) via NTNU, slik den var publisert for høsten 2026. NTNU er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Hva burde andre vite før de tar dette? Anonymt, ingen innlogging.
Basert på hvor kandidatene til eksamen var registrert (DBH).
Emner som tas i de samme studieprogrammene som TMT4155.
| Semester | Kandidater | Snitt | Stryk |
|---|---|---|---|
| Høst 2025 | 76 | D (2.45) | 11,8 % |
| Høst 2024 | 77 | C (2.58) | 13 % |
| Høst 2023 | 102 | C (3.12) | 4,9 % |
| Høst 2022 | 53 | C (2.77) | 9,4 % |
| Høst 2021 | 45 | C (3.22) | 0 % |
| Høst 2020 | 61 | C (3.49) | 0 % |
| Høst 2019 | 71 | C (3.21) | 0 % |
| Høst 2018 | 49 | C (3.00) | 6,1 % |
| Høst 2017 | 68 | C (3.03) | 8,8 % |
| Høst 2016 | 68 | C (2.63) | 5,9 % |
| Høst 2015 | 59 | C (3.32) | 0 % |
| Høst 2014 | 56 | B (3.59) | 0 % |
| Høst 2013 | 59 | B (3.59) | 0 % |
| Høst 2012 | 45 | C (3.42) | 0 % |
| Høst 2011 | 64 | C (3.38) | 0 % |