KLH3901 Masteroppgave i klinisk helsevitenskap

Hensikten med masteroppgaven er at studenten skal kunne gjennomføre et selvstendig, avgrenset forskningsprosjekt, under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer. Studenten skal velge tema og problemstilling for masteroppgaven innenfor de tema som favnes av masterprogrammet i klinisk helsevitenskap og spesifikt for den studieretningen studenten er tilknyttet. Masteroppgaven bør orienteres mot pasientgrupper som helsefaglig personell arbeider med, eller mot arenaen hvor slik virksomhet utføres. Aktuelle fokusområder kan være vurdering av mekanismer, risiko- og årsakssammenhenger, metoder, tiltak og intervensjoner eller klassifisering og kategorisering av pasientgrupper. Også problemstillinger knyttet til helsetjenestens organisering, rammebetingelser, kostnadsvurderinger og samhandling vil kunne velges. Tema og problemstilling utarbeides i samråd med veileder(e). Det oppfordres sterkt til at masteroppgaven knyttes til aktive forskningsgrupper og kliniske prosjekter innen relevante fag- og forskningsmiljø. Arbeidet med oppgaven vil omfatte planlegging (formulering av studiespørsmål, prosjektbeskrivelse) og gjennomføring av et forskningsprosjekt med analyse av data og skriving av en systematisk forskningsrapport i henhold til forskningsetiske retningslinjer og krav til god vitenskapelig praksis innenfor den forskningsmetodikk som velges for oppgaven. Masteroppgaven skal leveres som et individuelt skriftlig arbeid. Nærmere informasjon er gitt i retningslinjer for masteroppgave ved Fakultet for medisin og helsevitenskap. Disse retningslinjene skal følges. Det spesifiseres at masteroppgaven i klinisk helsevitenskap skal følge IMRaD-strukturen og ha et omfang på maksimalt 25 000 ord. Dersom masteroppgaven utformes som en vitenskapelig artikkel til et forhåndsdefinert tidsskrift, skal artikkelen følges av en utdypende tekst (kappe). Kappen skal legge vekt på teoretiske og metodiske aspekter ved masterstudien som det ikke er plass til å presentere eller diskutere i artikkelmanuskriptet. Teoretiske aspekter kan for eksempel dreie seg om mer omfattende teoretiske redegjørelser og drøftinger, mens metodiske aspekter kan ta for seg og utdype metodekritikk, praktiske og forskningsetiske problemstillinger, kritiske refleksjoner til data og dataproduksjon, samt studiens begrensninger. Diskusjonen i kappa foregår på et mer overordnet nivå enn i artikkelformatet; kandidaten vil kunne vise hvordan de valgte teoretiske perspektivene har blitt anvendt i studien, diskuter teoretiske implikasjoner av resultatene og redegjøre for studiens bidrag til kunnskapsfeltet.