Finner retningen …
Finner retningen …
Laster botkontroll.
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
KARAKTERFORDELING · V 2025
21 kandidater
Alle delene må normalt være bestått. Karakterfordelingen over gjelder emnet samlet.
Kilde: Felles studentsystem (FS) via NTNU, slik den var publisert for høsten 2026. NTNU er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
NTNU sin egen emnebeskrivelse — læringsutbytte, innhold og vurderingsform.
Faglig innhold
En økende andel av mat i global sammenheng produseres i akvakultur. Fiskeoppdrett har utviklet seg til å bli en av Norges viktigste eksportnæringer, og det er en uttalt politisk målsetting at produksjonen skal øke i tida som kommer. En forutsetning for økning er at produksjonen er bærekraftig.
Bærekraftig fiskeoppdrett innebærer at produksjonen ikke skal påvirke havmiljøet, inkludert ville fiskepopulasjoner: Oppdrett skal dessuten være bærekraftig mht fiskevelferd, fiskehelse som påvirker dødelighet/svinn hos oppdrettsfisken. Spesifikke, smittsomme sjukdommer har spesiell betydning i store, tette populasjoner. Det er nødvendig å kjenne smittereservoar, mekanismene for sykdomsutbrudd og prinsipper for smittespredning for å prioritere metoder for sjukdomskontroll og biosikkerhet i fiskeoppdrett.
God fiskevelferd er et viktig i oppdrettsnæringen for produksjonsresultat, omdømme og bærekraft. I tillegg til dokumentasjon av god helse/fravær av sjukdom, er det ulike metoder og måleparametere for å måle eller evaluere fiskevelferd. I en oppdrettssituasjon utsettes fiskepopulasjonene for mange påkjenninger som utløser stress; økt fisketetthet, endret vannkvalitet, fôringssituasjon/næringsopptak, samt ulike former for handtering og behandling. Velferd kan måles både via operative og laboratoriebaserte velferdsindikatorer. Det vil bli undervist hvordan helseovervåking av fisk i oppdrett i Norge gjennomføres
Kunnskap: Studenten skal ha oversikt over årsaker til sykdom hos oppdrettsfisk relatert til patogener, feilernæring og uheldig miljø. Videre skal det utvikles forståelse for hvordan smittsomme sjukdommer utvikler seg i populasjoner og sprer seg i miljøet, samt å forstå generelle prinsipper og tiltak for å forebygge introduksjon og videre spredning av smittestoffer. Kandidaten skal ha kunnskap om spesifikke smittsomme/infeksiøse men også ikke infeksiøse sykdommer. Videre skal studenten ha kunnskap om betydningen av god fiskevelferd, og metoder for å måle/dokumentere fiskevelferden.
Ferdigheter: Studenten skal kunne beskrive generelle prinsipper for smittespredning og smittekontroll for sjukdommer hos oppdrettsfisk, samt betydningen av viktige smittsomme sjukdommer med vekt på forhold av betydning for å forebygge smitteintroduksjon. Videre skal kandidaten beskrive andre sykdommer som ikke er knyttet opp mot virus, bakterier og parasitter og årsakene til disse samt å gjøre rede for ulike metoder for å dokumentere fiskevelferd.
Generell kompetanse:
Obligatorisk aktivitet må være gjennomført for å kunne gå opp til eksamen.
Ved stryk av muntlig eksamen vil man kunne ta utsatt eksamen ved neste termin uavhengig av undervisning i emnet.
Spesielle vilkår
Obligatorisk aktivitet fra tidligere semester kan godkjennes av instituttet.
Kilde: Felles studentsystem (FS) via NTNU, slik den var publisert for høsten 2026. NTNU er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Hva burde andre vite før de tar dette? Anonymt, ingen innlogging.
Basert på hvor kandidatene til eksamen var registrert (DBH).
Emner som tas i de samme studieprogrammene som BIA3100.
| Semester | Kandidater | Snitt | Stryk |
|---|---|---|---|
| Vår 2025 | 21 | B (3.95) | 0 % |
| Vår 2024 | 33 | B (3.94) | 0 % |