Finner retningen …
Finner retningen …
Laster botkontroll.
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
KARAKTERFORDELING · H 2024
12 kandidater
Alle delene må normalt være bestått. Karakterfordelingen over gjelder emnet samlet.
Kilde: Data hentet fra Felles studentsystem ved NMBU, slik den var publisert for høsten 2026. NMBU har ikke kvalitetssikret og er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
NMBU sin egen emnebeskrivelse — læringsutbytte, innhold og vurderingsform.
Emnet skal gi kunnskap om småfeproduksjon med fokus både på avl, ernæring og etologi hos geit og sau og kunnskap om beiteøkologi og bruk av beite i norsk husdyrhold generelt.
Småfedelen vil bestå av a) fôring, ernæring og stell, b) fôrplanlegging, c) anvendt avlsarbeid, d) husdyrmiljø, e) dyrevelferd, f) økonomi.
Beitedelen av kurset gir en oversikt over betydningen og verdien av beite som fôrressurs for husdyr i Norge. Det gis en kort innføring i rammevilkår for beitebruk (naturgitte, juridiske, økonomiske/politiske). Ulike kategorier av beite i utmark (vegetasjonstyper m.m.) og på innmark mht. kvalitet (næringsverdi) og kvantitet (avling og beitekapasitet). Beiteøkosystemer med tilpasninger mellom planter og beitedyr (bl.a. atferdsmessige og fysiologiske tilpasninger, beiteresistens) herunder innvirkning av beiting på biodiversitet og kulturlandskap. Kurset kombinerer husdyrfag, økologi, etologi, plantefag og botanikk, men hovedvekten legges på husdyrfag og økologi. Gjennom feltregistreringer og bearbeidelse av innsamlede data knyttes den gjennomgåtte teorien til praktisk beitebruk og forvaltning. Metodikk for forskning på beiterelaterte temaer blir demonstrert.
Innledningsvis i kurset blir det arrangert en utferd med besøk til veletablerte utmarksbeiteområder og gårdsbruk med sau og geit. Studentene skal gruppevis jobbe med øvingsoppgaver knyttet til observasjoner og data fra denne utferden. Tverrfaglig kunnskap fra kurset er nødvendig for å kunne løse disse oppgavene.
Etter kurset skal studentene kjenne omfang og struktur på kjøttproduksjon og mjølkeproduksjon på småfe i Norge, også ullproduksjon. Studenten skal kjenne til de viktigste fôrmidlene til småfe, kjenne til prinsipper for fôrplanlegging og kunne sette opp fôrplaner til saue- og geitebønder. Studentene skal også ha kunnskap om fôring og stell gjennom en drektighets- og laktasjonssyklus, kjøtt- og mjølkekvalitet, holdvurdering som redskap i fôrplanlegginga og noen viktige forhold som påvirker økonomien i saue- og geitehold.
Innen anvendt avl skal studentene forstå de norske avlsoppleggene for sau og geit, ha kjennskap til avlsmål og avlsorganisasjonen.
Innenfor husdyrmiljø og etologi skal studentene ha kunnskap om dyrenes termoregulering, deres krav til klima og dyrevelferd og hvordan ulike miljøfaktorer påvirker adferd, helse og velferd. Studentene skal ha oversikt over innredningssystemer og bygninger for sau og geit.
Studentene skal få en oversikt over betydningen og verdien av beite som fôrressurs for husdyr. Studentene skal kjenne til beitehistorikk, og betydning og verdi av beite som fôr i dagens situasjon. De skal kjenne rammevilkår for beitebruk (naturgitte, juridiske, økonomiske/politiske). Studentene skal kunne forstå tilpasninger mellom planter og beitedyr (bl.a. atferdsmessige og fysiologiske tilpasninger, beiteresistens). De skal kjenne til de ulike kategorier beite i utmark (vegetasjonstyper m.m.) og på innmark, og kjenne metoder for å beregne beitekapasitet. Deltakerne skal også vite hvordan vi måler plantekvantitet og -kvalitet, og hvilke faktorer som påvirker dette. Kursdeltakerne skal forstå beitevaner hos tamme beitedyr i Norge, vite betydningen av artene og ha kunnskap om hvordan de påvirker kulturlandskapet. Det er økende konflikter rundt utmarksforvaltning, og studentene skal kjenne grunnlaget for konfliktene og argumentasjonen fra de ulike partene.
Det teoretiske grunnlaget kurset gir skal skape interesse for - og kompetanse til - å fordype seg innen småfeproduksjon og beiterelaterte tema for masterfag og i videre arbeid.
Muntlig eksamen
Karakterregel: A-F
Muntlig skoleeksamen: K1- Ingen bruk av KI
Gruppeoppgave: K2 - Spesifisert bruk av KI
I gruppeoppgaven kan KI benyttes til idé-myldring og språkvask. Bruk av KI skal beskrives med en kort forklaring av hvilke program dere har benyttet og hvordan programmet er brukt i teksten. Gruppen er ansvarlig for det endelige innholdet i teksten etter fullført språkvask.
Det er lagt opp til en variert bruk av undervisningsformer i emnet; Forelesninger, demonstrasjoner, praktiske øvelser (holdvurdering av sau og geit, bedømmelse av ullkvalitet, vurdering av beitekvalitet, beiteregistreringer med ulike husdyrslag på ulike beitetyper, mm.) og gruppearbeid.
En tre-dagers utferd til etablerte utmarksbeiteområder, med besøk i sau- og geitebesetninger blir en viktig del av kurset, og vil danne grunnlaget for gruppeoppgavene.
Strukturerte aktiviteter (forelesninger, øvinger, utferder): 125 timer
Egeninnsats (arbeid med oppgaver): 125 timer
Obligatorisk oppmøte første undervisningsdag.
Utferd 24-28 august er obligatorisk å være med på.
Gruppeoppgaver basert på feltarbeid (beiteregistreringer, databearbeidelse, besetningsbesøk). Oppgaver presenteres og diskuteres i felleskap.
Samtlige gruppeoppgaver må være godkjente for å gå opp til eksamen.
HFX205 og HFX256 (versjon 1)
Merknad til vektingsreduksjon: Studiepoengsreduksjon dersom man har tatt HFX205 og/eller HFX256 (versjon 1); 5 stp for ett kurs, 10 stp for to kurs.; (S1)
Kilde: Data hentet fra Felles studentsystem ved NMBU, slik den var publisert for høsten 2026. NMBU har ikke kvalitetssikret og er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Hva burde andre vite før de tar dette? Anonymt, ingen innlogging.
Basert på hvor kandidatene til eksamen var registrert (DBH).
Emner som tas i de samme studieprogrammene som HFX256.
| Semester | Kandidater | Stryk |
|---|---|---|
| Høst 2024 | 12 | 0 % |
| Høst 2023 | 11 | 0 % |
| Høst 2022 | 17 | 0 % |
| Høst 2021 | 31 | 0 % |
| Høst 2020 | 27 | 0 % |