VBB100 Vurdering av barnets beste

En student med fullført emne skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:
Studenten...

• har inngåande kunnskap om barnevernets heterogene kunnskapsgrunnlag og tverrfaglige perspektiv.
• har spesialisert innsikt i barnevernsfaglege vurderingar og avgjerder.
• har inngåande kunnskap om det juridiske og tverrfaglege kunnskapsgrunnlaget som inngår i skjønnsutøvinga ved vurdering av barnets beste.
• har avansert kunnskap om ulike barnesyn og forhold som fremjar barns medverknad og medbestemming.
• har spesialisert innsikt i sentral forsking om omsorgsvurderingar og tydninga av ei heilskapleg forståing av barn og foreldre.
• har inngåande kunnskap om barnevernets maktposisjon og strukturar som kan bidra til avmakt.

Ferdigheiter:
Studenten...

• kan gjennomføre heilskaplege omsorgsvurderingar ved å analysere og vurdere barnets beste i lys av aktuelle teoriar og metodar.
• kan analysere og halde seg kritisk til ulike kunnskapskjelder og bruke desse for å ta ei avgjerd til barnets beste.
• kan gjere seg nytte av relevante metodar for å styrke, grunngje og dokumentere den faglege skjønnsvurderinga.
• kan samarbeide med barn og foreldre og andre tenester ved innhenting av informasjon og vurdering av tiltak.
• kan på ein sjølvstendig måte bruke kunnskapsbaserte metodar for å fremje barn og foreldres høve til innverknad og styring av eige liv.

Generell kompetanse:
Studenten...

• kan analysere etiske problemstillingar knytt til utgreiingar og avgjerder om barns omsorgssituasjon.
• kan nytte avansert kunnskap om barn og unges utvikling og foreldres situasjon i arbeid med komplekse omsorgsvurderingar.
• kan sette seg inn i og reflektere kritisk over vitskapleg kunnskap.
• kan formidle eit sjølvstendig arbeid og meistre uttrykksformar om barns omsorgsituasjon og foreldres omsorgskompetanse.
• kan kommunisere om faglige dilemma, uvisse og tvil i vurderingar av barns omsorgssituasjon.
• har en analytisk medvit og kan utøve kritisk refleksjon og etisk dømmekraft i vurderingar av barnets beste.

Eksamen
Sluttvurderinga er todelt:

1. Skriftleg individuell heimeeksamen over 7 dagar. Omfang på 5000 ord +/- 10%. Studenten skriv ei oppgåve knytt til ei problemstilling og fagleg utfordring frå eigen arbeidssituasjon med tema vurdering av barnets beste. Studenten skal på bakgrunn av eigne erfaringar og pensumlitteratur kaste lys over og drøfte vald problemstilling.  Karakter blir publisert på StudentWeb 24 timar før justerande munnleg eksamen.
2. Justerande munnleg eksamen, 30 min. Eksaminasjonen tek utgangspunkt i heimeoppgåva og kandidaten blir hovudsakleg prøvd i tema som er behandla i det føregåande skriftlege arbeidet. Det vil og bli lagt vekt på studenten si evne til å trekkje vekslar på kunnskap i studiet elles.

Heimeeksamen må ha karakteren E eller betre for at studenten kan framstille seg til munnleg eksamen. Den munnlege prøva kan justere karakteren på heimeeksamen opp eller ned med maksimalt ein karakter. Ved justerande munnleg kan det berre klagast på formelle feil. Ved klage på karakterfastsetting på heimeeksamenen, må justerande munnleg eksamen gjennomførast på nytt.

Vurderingsuttrykk
Karakterskala A-F, der A-E er beståtte karakterar og F er ikkje bestått.

Ny eksamen
Ved ikkje greidd eksamen må skriftlig del bearbeidast og leverast på nytt med påfølgjande justerande munnleg eksamen.

Pensum

Profesjonell kompetanse og vurdering av barnets beste i barnevernssaker (224 sider)

Askeland, Gurid Aga. (2011). Kritisk refleksjon i sosialt arbeid. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 1-3 (s.25-69) (44 s.)

Backe-Hansen, E. (2009). Hva innebærer et kunnskapsbasert barnevern? Fontene Forskning, 2, 4-16. (13 sider) http://eprints.kingston.ac.uk/view/creators/20372.html

http://eprints.kingston.ac.uk/view/creators/20372.htmlFook, Jan (2010) Beyond reflective practice: reworking the 'critical' in critical reflection. In: Bradbury, Helen , Frost, Nick , Kilminster, Sue and Zukas, Miriam, (eds.)Beyond reflective practice: new approaches to professional lifelong learning. Abingdon, U.K. : Routledge. pp. 37-51. ISBN 9780415467926 (14 s.)

Grimen, H. (2008). Profesjon og kunnskap. I Molander, A. & Terum, L.I Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget Oslo. (s. 71-86). (15s.)

Kojan, B.H & Christiansen, Ø. (2016) Å fatte beslutninger I barnevernet. I Christiansen, Ø & Kojan, B.H, Beslutninger i barnevernet. Oslo: Universitetsforlaget s.19-33 (14 s.)

Ohnstad, A (2014) Ubehaget som kunnskapskilde. I: Ohnstad, A., Rugkåsa, M., & Ylvisaker, S. (2014). Ubehaget i sosialt arbeid. Oslo: Gyldendal akademisk.(s.19-35) (16s.)

Rukåsa, M & Ylvisaker S (2015) Kritisk reflektion i barnvårdsarbete. I Montesino, N., & Righard, E. Socialt arbete och migration. Malmö: Gleerups (s.185-203) (18s.)

Trevithick, P. (2008). Revisiting the Knowledge Base of Social Work: A Framework for Practice. British Journal of Social Work, 38 (6), 1212-1237. (26 s)

NOU 2012: 5 (2012). Bedre beskyttelse av barns utvikling. Oslo: Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning, kap 4 og 14 (21 s)

NOU 2016: 16 (2016). Ny barnevernlov. Sikring av barns rett til omsorg og beskyttelse. Oslo: Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning, kap 1, 3 og 5 (34 s)

Barnesyn og barns medverknad (252 sider)

Bijleveld, G., Dedding, C., & Bunders¿Aelen, J. (2015). Children's and young people's participation within child welfare and child protection services: A state-of-the-art review. Child & Family Social Work, 20(2), 129-138. (9 s.)

Gulbrandsen, L.M., Seim, S & Ulvik, O.S (2012). Barns rett til deltakelse i barnevernet: Samspill og meningsarbeid. Sosiologi i dag; 42 (3-4), 54-78. (24 s.)

Gulbrandsen (red)& al. (2014) Barns deltakelse i hverdagsliv og profesjonell praksis - en utforskende tilnærming. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 1,2,3, og 4 (s.20-99) (79 s.)

Paulsen, V. (2016). Ungdommers erfaringer med medvirkning i barnevernet. Fontene Forskning : Et Tidsskrift Fra Fellesorganisasjonen (FO), (1), 4-15.(11 s.)

NOU 2016: 16 (2016). Ny barnevernlov. Sikring av barns rett til omsorg og beskyttelse. Oslo: Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning, kap 6 (14 s.)

Skivenes, M. & Strandbu, A. (2006). A child perspective and children's participation. Children, Youth and Environments, 16, 10 - 27. (17 s.)

Seim, S., & Slettebø, T. (2011). Collective participation in child protection services: Partnership or tokenism? European Journal of Social Work, 14(4), 497-512. (15 s.)

Slettebø, T. (2008). Barn og foreldres medvirkning i barnevernet - samspill og interessemotsetninger. Norges barnevern, 4, 3-14. (12 sider)

Thomas, N. (2011). Towards a theory of children's participation. In Children's Rights: Progress and Perspectives: Essays from the International Journal of Children's Rights (pp. 48-71). (23s.)

Ulvik, O. (2009). Barns rett til deltakelse - teoretiske og praktiske utfordringer i profesjonelle hjelperes samarbeid med barn. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 46(12), 1148-1154. (6 s.)

Ulvik, O.S & Gulbrandsen L.M (2015) Exploring children's everyday life: An examination of professional practices, Nordic Psychology, 67:3, 210-224, DOI: 10.1080/19012276.2015.1062257 (14s.)

Ulvik, O.S (2015) Talking with children: Professional conversations in a participation perspective- Qualitative Social work 193-208 (15s.)

Vis, S., & Thomas, N. (2009). Beyond talking ¿ children's participation in Norwegian care and protection cases. European Journal of Social Work, 12(2), 155-168. (13 s.)

Omsorgsvurdering og barns utvikling. Barn og familiar i kontekst (265 sider)

Anda, R. F., Felitti, V. J., Bremner, J. D., Walker, J. D., Whitfield, C., Perry, B. D., Giles, W. H. (2006).

The enduring effects of abuse and related adverse experiences in childhood. European Archives of

Psychiatry and Clinical Neuroscience, 256(3), 174-186. doi:10.1007/s00406-005-0624-4 (12 s.)

Andenæs, A. (2004). Hvorfor ser vi ikke fattigdommen? Fra en undersøkelse om barn som blir plassert utenfor hjemmet. Nordisk Sosialt Arbeid , 24:19-33. (14 s.) 

Belsky, J., & Hartman, S. (2014). Gene-environment interaction in evolutionary perspective:

differential susceptibility to environmental influences. World Psychiatry, 13(1), 87-89.

doi:10.1002/wps.20092 (2 s.)

Braarud, H. (2012). Kunnskap om små barns utvikling med tanke på kompenserende tiltak iverksatt

av barnevernet. Tidsskriftet Norges Barnevern, 89(3), 152-167. (15 s.)

Clifford, G., Fauske, H., Lichtwarck, W., & Marthinsen, E. (2015). Minst hjelp til de som trenger det mest? Sluttrapport fra forsknings- og utviklingsprosjektet «Det nye barnevernet». NF rapport nr. 6/2015, Bodø: Nordlandsforskning, kap 6 (s.93-101) (8 s.)

Dyregrov, K. (2012). Når foreldre har alvorlig kreftsykdom - eller dør av den. I: Haugland, B. M. S., Ytterhus, B., & Dyregrov, K. (Red.), Barn som pårørende (s. 44-65). Oslo: Abstrakt Forlag. (21 s.)

Dyregrov, A., & Dyregrov, K. (2016). Barn som mister foreldre [Children who lose parents]. Scandinavian Psychologist, 3, e9. http://dx.doi.org/10.15714/scandpsychol.3.e9

Frønes, I. (2016). The Absence of Failure: Children at Risk in the Knowledge Based Economy. Child Indicators Research,9(1), 247-260. (13 s.)

Getz, L., Kirkeengen, A. L., & Ulvestad, E. (2011). Menneskets biologi - mettet med erfaring. Tidsskrift

for Den Norske Legeforening, 131, 683-687. (4 s.)

Hennum, N (2016) Barnevernsbarn i ekspertisesamfunn: Tid for refleksjoner. I Kroken, R., & Madsen, Forvaltning av makt og moral i velferdsstaten : Fra sosialt arbeid til "arbeid med deg selv"?Oslo: Gyldendal akademisk. (s.131-151) (20 s.)

Kojan, B.H & Fauske H (2011) Et klasseperspektiv på barnevernets familier. Tidsskrift for velferdsforskning. - Årg. 14, nr. 2 (2011), s.95-109 (14 s.)

Langsrud E, Fauske H, & Lichtwarck W (2017). Et maktperspektiv på «gode nok foreldre» i barnevernets kontekst. Tidsskriftet Norges Barnevern, (02), 126-138. (12 s.)

Marvin, R., Cooper, G., Hoffman, K., & Powell, B. (2002). The Circle of Security project: Attachment-

based intervention with caregiver-pre-school child dyads. Attachment & Human Development, 4(1),

107-124. doi:10.1080/14616730252982491 (17 s.)

Mercer, J. (2014). Examining Circle of Security¿: A Review of Research and Theory. Research on

Social Work Practice. doi:10.1177/1049731514536620 (382-392) (10 s.)

Nordanger, D., & Braarud, H. (2017). Utviklingstraumer : Regulering som nøkkelbegrep i en ny

traumepsykologi. Bergen: Fagbokforl., kap 1-4 + kap 6 (103s)

Rød, P.A (2010). Konfliktfylt barnefordeling - arena for barnevernet? Fokus På Familien, 38(2), 92-114.

Sameroff, A. (2009). The transactional model of development: How children and contexts shape each

other (pp. 3-21). Washington, DC, US: American Psychological Association.

Kunnskapsgrunnlag og avgjerdsprosessar i barnevernstenesta

Avby, G., Nilsen, P., & Ellström, P. (2017). Knowledge use and learning in everyday social work practice: A study in child investigation work. Child & Family Social Work, 22, 51-61.(10 s.)

Benbenishty, R., Osmo, R. & Gold, N. (2003) Rationales provided for risk assessments and for recommended interventions in child protection: A comparison between Canadian and Israeli professionals. British Journal of Social Work, 33(2), 137-155 (18 sider)

Devaney, J., & Spratt, T. (2009). Child abuse as a complex and wicked problem: Reflecting on policy developments in the United Kingdom in working with children and families with multiple problems. Children and Youth Services Review, 31(6), 635-641. (7 sider)

Egelund, Tine. 2003. ¿Farlige foreldre¿: Den institutionelle konstruktion af dem, der afviger fra os. Järvinen, M og Nanna Mik-Meyer (red) . At skabe en klient: institutionelle identiteter i socialt arbejde . Hans Reizels Forlag. (59-80). (11 s.)

Fossestøl, B. (2013) Evidens og praktisk kunnskap. Fontene Forskning. (2). 55-65 (10 sider)

Grimen, H. (2009) Debatten om evidensbasering ¿ noen utfordringer kap. 10. I: Grimen, H. og Terum, L.I. (red) Evidensbasert profesjonsutøvelse. Oslo, Abstrakt forlag AS. (29 sider)

Hall, C., Jokinen, A., & Suoninen, E. (2003). Legitimating the Rejecting of Your Child in a Social Work

Meeting. In K. Juhila, T. Pösö, C. Hall, & N. Parton (Eds.), Constructing Clienthood in Social Work an

Human Services. Interaction, Identities and Practices (pp. 27-43). London and Philadelphia: Jessica

Kingsley Publishers. (16 s.)

Heggen, K. & Dahl, S.L. (2017) Barnevernets kunnskapsgrunnlag. Fontene forskning. (1). 70-83 (12 sider)

Hennum, N. (2016) Kunnskapens makt i beslutninger kap. 3 I: Kojan, B.H og Christiansen, Ø. (red) Beslutninger i Barnevernet. Oslo, Universitetsforlaget (14 sider)

Iversen, A. C., & Heggen, K. (2015) Child welfare workers¿ use of knowledge in their daily work. European Journal of Social Work, 1-17 (17 sider)

Kirkebøen, G. (2013) Kan vi stole på fagfolks skjønn? I: Molander, A. & Smeby, J.C (red) Profesjonsstudier II. Oslo, Universitetsforlaget. 27-43 (17 sider)

Læret, O.K. og Skivenes, M. (2016) Kvalitet og legitimitet i barnevernets beslutninger kap. 2 I: Kojan, B.H og Christiansen, Ø. (red) Beslutninger i Barnevernet. Oslo, Universitetsforlaget (14 sider)

Misund, B.I. (2014) Beslutningsteoretiske perspektiver på beslutningsprosess i barneverntjenesten. Kap. 3 I: Ellingsen, I.T. og Østerhaug, R.S. (red) Barnevernets brennpunkt. Beslutningsgrunnlag og beslutninger. Universitetsforlaget (22 sider)

Reime, M. (2016) Discourses in residential child care and possibilities for evidence-based practice.

Professionals and professionalism, 6(1), 1-15 (15 sider)

Vagli, Å (2014) Ubehag i barnevernsarbeid. I Ohnstad, A., Rugkåsa,M. & Ylvisåker, S. (red.) Ubehaget i sosialt arbeid. Oslo, Gyldendal akademisk. 100 -115 (15 sider)

Wallander, L. & Molander, A. (2014) Disentangling professional discretion: A conceptual and methodological approach. Professions and Professionalism, 4(3) (16 sider)

White, S., & Wastell, D. (2011). Theoretical vocabularies and moral negotiation in child welfare: The

saga of Evie and Seb. In C. N. Candlin & S. Sarangi (Eds.), Handbook of communication in

organisations and professions. (pp. 259¿276). (17 s.)

Styrking av fagleg skjøn i ulike fasar av ei barnevernssak

Christiansen Ø. & Andersen, N. (2011) Fra bekymring til overbevisning: Barnevernets beslutninger om å plassere barn utenfor hjemmet. Tidsskriftet Norges Barnevern, Vol. 88, 200 -214. (14 s.)

Clark, C. (2012). From rules to encounters. Ethical decion-making as a hermeneutic process. Journal of Social Work, vol. 12(2), pp. 115-135. (20 s.)

Forsberg, H., & Vagli, Ã. s. (2006). The Social Construction of Emotions in Child Protection Case-Talk. Qualitative Social Work, 5(1), 9-31.

Grimen, H. (2008): Profesjon og profesjonsmoral. I: A. Molander og L. I. Terum (red.) Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget. (16 s.)

Grimen, H., & Molander, A. (2008). Profesjon og skjønn. I Molander, A.& Terum, L (red). Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforl. (pp. S. 179-196). Oslo. (17 s.)

Heggdalsvik, I.K., Rød, P.A., Heggen, K. (2018). Decision-making in cahild welfare services: Professional discretion versus standardized templates. Child & Family Socila Work (1-8) (8.s.)

Hummerfelt, K, Kjellevold, A., Norheim, A. & Sommerseth, R. (2015) Faglig skjønn og brukermedvirkning i helse- og velferdstjenestene. Bergen: Fagbokforlaget, kap 1 (31 s.)

Kojan, N., Marthinsen, E. & Christiansen, Ø. (2016) Beslutninger i meldingsarbeidet. I Christiansen, Ø. og Kojan, B. (red,) Beslutninger i barnevernet, kap. 4. Oslo: Universitetsforlaget. (13 s.)

Molander, A., Grimen, H., & Eriksen, E. (2012). Professional Discretion and Accountability in the Welfare State. Journal of Applied Philosophy, 29(3), 214-230. (16 s.)

Munro, E. (2008) Effective Child Protection. UK: Sage., kap 5 og 6 (43 s.)

Rød, P.A. & Heggdalsvik, I.K. (2016) Beslutninger i undersøkelsesarbeidet. I Christiansen, Ø. & Kojan, B. (red.) Beslutninger i barnevernet, kap. 5. Oslo: Universitetsforlaget. (15 s.)

Schøn, D. A. (1983).The Reflective Practitioner - How Professionals Think in Action(pp. 49- 69). London: Basic Books. (20s)

Shanks, E., Lundström, T., & Bergmark, &. (2014). Embedded in Practice? Swedish Social Work Managers on Sources of Managerial Knowledge. Human Service Organizations: Management, Leadership & Governance, 1-13. (435-447) (12 s.)

Skivnes, M. (2016) Kvalitet og legitimitet I barnevernets beslutninger. I: I Christiansen, Ø. og Kojan, B. (red,) Beslutninger i barnevernet, kap. 4. Oslo: Universitetsforlaget (13 s.)

Oppfølging av barn plassert utanfor heimen, ettervern og avslutning av barnevernssaker (223 sider)

Curry, S.R. & Abrams, L.S. (2015) Housing and Social Support for Youth Aging Out of Foster Care: State of the Research Literature and Directions for Future Inquiry. Child & Adolescent Social Work Journal, 32, 143-153. (10 sider)

Haugli, T. & Havik, T (2010). Samvær i barnevernssaker. Psykologiske og juridiske vurderinger. Oslo: Unniversitetsforlaget , kapitelene, 3,6,7 (57 sider)

Kayed, N. S. T. mfl. (2015). Psykisk helse hos barn og unge I barneverninstitusjoner. Trondheim: NTNU, Regionsenter for barn og unge, psykisk helse og barnevern rapport (56 sider)

Lehman, S., Breivik, K., Heiervang, E., Havik, T., Havik, O.E. (2016). Reactive Attachment Disorder and Disinhibited Social Engagement Disorder in School-Aged Foster Children - A Confirmatory Approach to Dimensional Measures, Journal of Abnormal Child Psychology

April 2016, Volume 44, Issue 3, pp 445¿457 (12 sider)

Lundström, T. (2010) Dokumentforskning. In: Forskningsmetodikk for sosialvitere (eds A. Meeuwisse, H. Swärd, R. Eliasson-Lappalainen & K. Jacobsson), pp. 115-127. Gyldendal akademisk, Oslo.(12 sider)

Pölkki, P., Vornamen, R., Pursianen, M., Riikonen M. (2012). Children's Participation in Child-protection Processes as Experienced by Foster Children and Social Workers. Journal Child Care in Practice, Volume 18, pages 107-125 (28 sider)

Ringle, J.L., Huefner, J.C., James, S., Pick, R. & Thompson, R.W. (2012) 12-month follow-up outcomes for youth departing an integrated residential continuum of care. Children and Youth Services Review, 34, 675-679. (4 sider)

Skjørten, K. (2016). Når samvær ikke er til barns beste. I Øverlien mfl. (red.)Barn, vold og traumer. Møter med unge i utsatte livssituasjoner. (side 108-113) Oslo: Universitetsforlaget (5 sider)

Slettebø (2013). Partnership with parents of children in care: a study of collective user participation in child protection services. British Journal of Social Work 2013; Volume 43.(3) s. 579-595 (16 sider)

Sæbjørnsen, S. E. N., & Willumsen, E. (2017). Service user participation in interprofessional teams in child welfare in Norway: vulnerable adolescents' perceptions. Child & Family Social Work, Volume 22, Issue Supplement S2, Pages 43¿53 (10 sider)

Tysnes, I.B. & Kiik, R. (2015) Forlenget barndom og forlenget foreldreskap. Fontene forskning, 8, s.4-16. (12 sider)

For å framstille seg til eksamen må følgjande obligatoriske læringsaktivitetar vere godkjent:

1. møtt fram til 80 % av studentaktiv- og erfaringsbasert undervisning
2. gruppearbeid, lærarstyrte seminar under samlingane
3. levere inn ei skriftleg oppgåve med eit omfang på 3000 ord i haustsemesteret basert på eigne erfaringar med i ei barnevernssak. 
4. levere inn ei skriftleg oppgåve i vårsemesteret på 3000 ord knytt til skjønsvurderingar under arbeid med barnevernssaker. 

Læringsaktivitetane må godkjennast av programansvarleg. Dersom ei skriftleg oppgåve ikkje blir godkjent ved første innlevering, har studenten rett til å levere oppgåva på nytt ein gong innan ein oppgjeven tidsfrist. Dersom oppgåva då ikkje vert godkjent, misser studenten retten til å framstille seg til eksamen. Studenten har rett til å be om grunngjeving dersom oppgåva ikkje vert godkjent, men kan ikkje klage på resultatet.