Finner retningen …
Finner retningen …
Laster botkontroll.
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
KARAKTERFORDELING · H 2023
21 kandidater
Alle delene må normalt være bestått. Karakterfordelingen over gjelder emnet samlet.
Kilde: Felles studentsystem (FS) via Høgskulen på Vestlandet, slik den var publisert for høsten 2026. Høgskulen på Vestlandet er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
HVL sin egen emnebeskrivelse — læringsutbytte, innhold og vurderingsform.
Emnet tar for seg den historiske utviklingen i Skandinavia fra slutten av 700-tallet til omkring midten av 1000-tallet. Denne perioden blir i skandinavisk historieskriving ofte kalt for vikingtid. I begynnelsen av perioden var den politiske situasjonen i Skandinavia svært fragmentert, men ved utgangen av perioden hadde tre ulike kongeriker vokst fram, nemlig Danmark, Norge og Sverige. I hele perioden fantes det et sterkt kulturelt og språklig fellesskap i regionen. Ved inngangen til perioden var dette representert ved norrønt språk og norrøn religion, før trosskiftet og rikssamlingsprosesser integrerte Skandinavia inn i et europeisk kulturfellesskap fra 900- og 1000-tallet.
Fra Skandinavia drog folk i vikingtida ut i verden som vikinger, handelsmenn, kolonister og oppdagere. Skriftlige kilder fra kontinentet tidfester de første vikingangepene på De britiske øyer og det europeiske kontinentet til slutten av 700-tallet. Arkeologiske funn vitner om endringer i den materielle kulturen i Skandinavia, der gjenstander fra kontinentet gjør seg gjeldende.
Fra en første sjokkfase gikk disse plyndringsferdene etter hvert over til å bli permanente. I løpet av 800-tallet dukket det opp norrøne bosettinger over et stort områder i Vest- og Øst-Europa. Kontakten mellom Skandinavia og omverdenen var kjennetegnet av en god miks av både aggressiv plyndring og fredelig handel. En viktig forutsetning for denne kontakten var den skipsteknologiske innovasjoner i Skandinavia på 700-tallet. Det resultere i utviklingen av klingebygde skip satt på kjøl og seil med rigg, de såkalte vikingskipene. Perioden så en enorm eventyr- og reiselyst blant skandinavene, som førte til at de dro både vestover til De britiske øyer, Island, Grønland og Nord-Amerika og østover ned de store og mektige russiske elvene til Konstantinopel, som ble kalt Miklagard på norrønt. Det la grunnlaget for et omfattende "globalt" nettverk, der skandinaviske handelsmenn inngikk i handel over et område som strakk seg helt fra Nord-Amerika i vest til Bagdad i øst.
Men hvem var egentlig menneskene bak alle disse bragdene og mytene? Fantes det egentlig noe slikt som en "viking"? Hva slags teknologiske og samfunnsmessige forutsetninger la grunnlaget for denne enorme ekspansjonen? Hvordan påvirket kontaktet med omverden samfunnsutviklingen i Skandinavia? Og ikke minst, hvordan har de såkalte vikingene blitt oppfattet i etterkant? Dette er bare noen av de spørsmåla som vil bli drøftet underveis i emnet.
Læringsutbytte
En student med fullført emne skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten...
Ferdigheter
Studenten kan…
Generell kompetanse
Studenten kan…
Hjemmeeksamen, individuell (5 timer).
Karakterskala A-F, der F svarer til ikke bestått.
Fleirvalstest (multiple choice) i heile pensum eller ein nærare definert del av pensum.
Arbeidskrav må blir vurderte til "godkjent" for å kunne gå opp til eksamen. Ved "ikkje godkjent" vil ein få ein ny sjanse.
Kilde: Felles studentsystem (FS) via Høgskulen på Vestlandet, slik den var publisert for høsten 2026. Høgskulen på Vestlandet er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Hva burde andre vite før de tar dette? Anonymt, ingen innlogging.
Basert på hvor kandidatene til eksamen var registrert (DBH).
Emner som tas i de samme studieprogrammene som SA613.