BIO304 Medisinsk laboratorieteknologi IV - Avanserte laboratorieanalyser

Etter gjennomført emne har studenten fylgjande læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse: 

Kunnskap

Studenten

• Kan forklare prinsipp for ulike molekylærbiologiske metodar, gje døme på når ein anvender desse i medisinske laboratorieanalyser og vurdere fordelar og ulemper ved dei ulike metodane.
• Kan forklare prinsipp for ulike kromatografiteknikkar og massespektrometri, gje døme på når ein nyttar desse som medisinske laboratorieanalysar og vurdere fordelar og ulemper ved dei ulike metodane.
• Kjenner til nukleærmedisinske arbeidsrutiner og sikkerheitstiltak ved arbeid med radioaktive reagensar. Kan gje døme på når ein nyttar denne metodikken innen medisinsk analyse og behandling.
• Kan forklare grunnleggjande begrep og lovverk for bruk av biobank, cellelinjer og stamceller. Kan gje dømer på når ein nyttar denne metodikken innan medisinsk analyse og behandling.

Ferdigheiter

Studenten

• Kan sjølvstendig utføre laboratoriearbeid og analysar etter gitte prosedyrar.
• Kan anvende ulike teknikkar, dataprogram, utstyr og instrumentering innan medisinske laboratorieanalysar.
• Kan vurdere analyseresultat og analysekvalitet.
• Bidrar i diskusjon om metodevalg og utvikling av metode.
• Kan presentere metodikk og analyseresultat ved hjelp av ulike presentasjonsformer.
• Kan diskutere etiske dilemma knyttet til bruk av genteknologi i forskning og behandling.

Generell kompetanse

Studenten

• Syner analytisk og kritisk tenkning.
• Er kritisk til fagstoff fra ulike kjelder.
• Kan planlegge og utføre arbeidsoppgåver åleine og som deltakar i ei gruppe.
• Kan dokumentere og formidle bioingeniørfagleg kunnskap gjennom muntleg og skriftleg presentasjon.

Det vert nytta ulike undervisningssformer i emnet: Førelesingar, kortfilm (e-læring). Studentaktive læringsformer vert nytta slik som problembasert læring, arbeid med case, oppgåver og diskusjonar. Studentane får rettleing i praktisk laboratoriearbeid, utføring av ulike dataanalyser, samt i vurdering av analyseresultat og av analysekvalitet. I tillegg, får studentane tilbakemeldingar frå undervisarar og medstudentar på innleveringar og presentasjonar.

Den digitale læringsplattforma Canvas vert nytta i emnet. Studentane leverer arbeid på Canvas. Digitale læringsressursar er tilgjengeleg på nettsida ePraksis.no.

Mappevurdering:

Etter endt undervisning skal studenten levere 2 av dei godkjende arbeidskrava til vurdering. Minst eit av arbeidskrava som vert levert til vurdering må vere eit individuelt arbeid.

Tjuefire timar før frist for innlevering av arbeid til vurdering, får studentane informasjon om kva arbeidskrav som skal leverast til vurdering. Informasjon om innlevering og vurdering av vurderingsmappa vert opplyst på Studentweb og Wiseflow. Dato for innlevering til vurdering vert oppgitt ved semesterstart. Vurderingsmappa leverast via den digitale vurderingsplattforma Wiseflow.

Karakterskala A-F vert nytta, der F tilsvarer ikkje bestått. Det vert gjeve individuell karakter i emnet. Når individuelt arbeid og gruppearbeid vert vurdert til ulike karakterar, slik at heilheitlige vurdering fell mellom to bokstavkarakterar, vil det individuelle arbeidet vektleggjast ved endeleg karaktersetting. For å bestå kurset, må studenten oppnå E eller betre i begge arbeidskrava. Eget skjema om bruk av kunstig intelligens (KI) må fylles ut.

• 4-7 laboratorieøvingar. Oppmøte til praktisk laboratoriearbeid er obligatorisk og gjennomføring av laboratoriearbeidet må vere godkjent for å få vurdering i emnet.
• Innlevering av skriftlege gruppearbeid og/eller individuelle arbeid
• Presentasjonar
• Medstudent-vurdering

Omfang og tidspunkt for obligatorisk oppmøte til laboratorieøvingar og problembasert læring, innleveringar og presentasjonar vert presisert ved semesterstart.

Godkjende arbeidskrav er gyldig i seks påfølgjande semester.