Studentkompasset

Yrke

Landskapsarkitekt

Former parker, byrom og uterom der folk trives.

72 500 kr
Medianlønn per måned
1 608
Jobber i yrket i dag
1,5 %
Arbeidsledighet
4
Studier rett fra vgs.

Slik blir du landskapsarkitekt

Landskapsarkitekt blir du gjennom et femårig masterstudium i landskapsarkitektur. Du lærer å forme uterom med terreng, vegetasjon og vann – fra små byrom til store landskapsplaner – og jobber i arkitektkontorer, kommuner og hos utbyggere.

Studieveiene, med siste poenggrense

4 studieretninger du kan søke rett fra videregående, på 4 skoler.

Sorter:Førstegangsvitnemål, høy–lavOrdinær, høy–lavOrdinær, lav–høySkoleBy
Nivå:Master, 5-årig 3Bachelor, 3-årig 1Nullstill

AHO1 studieretning

Landskapsarkitektur - master144,7poenggrense 2025

HVL1 studieretning

Bachelor i landskapsplanlegging med landskapsarkitekturÅpentalle kvalifiserte

NMBU1 studieretning

Landskapsarkitektur56,3poenggrense 2025

UiT1 studieretning

Landskapsarkitektur - masterÅpentalle kvalifiserte
Vis videre studier og spesialiseringer (2) – krever utdanning først

Mastere, videreutdanninger og forskerutdanninger du kan ta senere i løpet – ikke aktuelle for søknad rett fra videregående.

AHO1 studieretning

NMBU1 studieretning

Utforsk alle studieretningene med filter →

Hvilken utdanning har landskapsarkitekter?

Utdanningsbakgrunnen til 2 030 landskapsarkitekter (SSB), gruppert i fagområder.

Kunst, design og medier: 43 % – vanligst: Landskapsarkitektur43 %KunstIngeniør- og teknologifag: 17 % – vanligst: Byggingeniør17 %IngeniørRealfag og naturvitenskap: 12 % – vanligst: Realfag12 %RealfagAndre utdanninger: 8 % – vanligst: Eiendomsutvikling og forvaltning8 %AnnetKun grunnskole eller videregående: 4 % – vanligst: Ungdomsskole4 %Kun vgs.Samfunnsfag: 4 % – vanligst: Samfunnsgeografi4 %SamfunnØkonomi, administrasjon og ledelse: 3 % – vanligst: Økonomisk-administrative fag3 %ØkonomiLandbruk, natur og dyrefag: 2 % – vanligst: Økologi og naturforvaltning2 %Landbruk
  • Kunst, design og mediervanligst: Landskapsarkitektur43 %
  • Ingeniør- og teknologifagvanligst: Byggingeniør17 %
  • Realfag og naturvitenskapvanligst: Realfag12 %
  • Andre utdanningervanligst: Eiendomsutvikling og forvaltning8 %
  • Kun grunnskole eller videregåendevanligst: Ungdomsskole4 %
  • Samfunnsfagvanligst: Samfunnsgeografi4 %
  • Økonomi, administrasjon og ledelsevanligst: Økonomisk-administrative fag3 %
  • Landbruk, natur og dyrefagvanligst: Økologi og naturforvaltning2 %

De øvrige 4 % er spredt på andre og mindre fagområder. 3 % har ingen eller ukjent utdanning.

Hva jobber de som i dag?

De vanligste yrkene for folk med landskapsarkitekt-utdanning (SSB).

  1. Landskapsarkitekt606
  2. Saksbehandler167
  3. Arkitekt132
  4. Arealplanlegger57
  5. Sivilingeniør (bygg eller anlegg)46
  6. Bygningsingeniør28
  7. Butikkmedarbeider27
  8. Planleggingssjef25

Hvor jobber de?

  • 511 offentlig sektor
  • 895 privat sektor
  • 42 selvstendige

Ofte stilte spørsmål

Hvordan blir du landskapsarkitekt?
Landskapsarkitekt blir du gjennom et femårig masterstudium i landskapsarkitektur. Du lærer å forme uterom med terreng, vegetasjon og vann – fra små byrom til store landskapsplaner – og jobber i arkitektkontorer, kommuner og hos utbyggere.
Hva tjener en landskapsarkitekt?
Medianlønnen for landskapsarkitekter i Norge er 72 500 kroner i måneden, som tilsvarer om lag 870 000 kroner i året før skatt. Tallet er fra SSB via utdanning.no og gjelder alle sektorer samlet.
Hvor lang utdanning trenger du for å bli landskapsarkitekt?
Den korteste vanlige veien til å bli landskapsarkitekt er rundt 5 års utdanning etter videregående. Det finnes 4 studieretninger ved 4 skoler som kan søkes rett fra videregående.
Hvor mange landskapsarkitekter er det i Norge?
Det er om lag 1 608 landskapsarkitekter i Norge i dag (SSB). Arbeidsledigheten i gruppen er 1,5 %, så de aller fleste med utdanningen er i jobb.
Hvilke studier gir jobb som landskapsarkitekt?
Vanlige studieveier er bachelor i landskapsplanlegging med landskapsarkitektur, landskapsarkitektur, landskapsarkitektur - master. Ved siste opptak var den laveste poenggrensen blant studieveiene 52,0 poeng, og noen studiesteder tar inn alle kvalifiserte søkere.

Andre yrker

Lønn (median, alle sektorer), sektorfordeling, utdanningsbakgrunn, yrker og arbeidsledighet er åpne data fra utdanning.no (SSB). Poenggrensene er fra Samordna opptak via DBH / HK-dir.