Poenggrenser: hovedopptak eller suppleringsopptak?
Hovedopptaket og suppleringen kan gi ulike poenggrenser. Se eksemplene fra NTNU og lær hvordan du sammenligner riktig kvote, årstall og opptaksrunde.
Hovedopptaket og suppleringsopptaket kan ha ulike poenggrenser for det samme studiet. En grense fra suppleringen kan derfor få et studium til å se lettere ut å komme inn på enn det var i første runde. Når du sammenligner, trenger du både årstall, kvote og opptaksrunde.
Hvorfor har et studium to poenggrenser?
Hovedopptaket er den første store fordelingen av studieplasser. Etterpå kan enkelte læresteder tilby flere plasser gjennom suppleringsopptaket. Det gjelder blant annet søkere som har stått på venteliste. Ikke alle studier tar opp flere søkere i denne runden, slik HK-dir forklarer om opptaket i 2026.
Poenggrensen beskriver utfallet av en bestemt opptaksrunde. Den kan endre seg når flere tilbud gis. Et lavere tall fra suppleringen forteller dermed noe annet enn grensen ved hovedopptaket.
Informatikk ved NTNU viser forskjellen
I hovedopptaket 2026 hadde informatikk, bachelor ved NTNU en poenggrense på 45,4 i ordinær kvote og 42,1 for førstegangsvitnemål. I suppleringsopptaket var begge kvotene registrert med «alle kvalifiserte».
Et annet eksempel er geografi årsstudium ved NTNU i 2025. Der var grensene i hovedopptaket 52,9 og 44,8. Også her viste suppleringsrunden «alle kvalifiserte».
| Studiet og opptaksåret | Ordinær kvote i hovedopptaket | Førstegangsvitnemål i hovedopptaket | Suppleringsopptaket |
|---|---|---|---|
| Informatikk, bachelor ved NTNU, 2026 | 45,4 | 42,1 | Alle kvalifiserte i begge kvoter |
| Geografi årsstudium ved NTNU, 2025 | 52,9 | 44,8 | Alle kvalifiserte i begge kvoter |
Kilde: Samordna opptaks poenggrenserapport, kontrollert mot Studentkompassets datagrunnlag 28. oktober 2026. Samordna opptak publiserer grensene for begge rundene.
Hva betyr «alle kvalifiserte»?
Uttrykket betyr at det ikke ble satt en poenggrense for kvalifiserte søkere i den aktuelle kvoten og runden. Søkeren måtte fortsatt oppfylle opptakskravene. Det betyr ikke at alle som søkte på studiet, fikk en plass.
Eksemplene over viser hvorfor denne presiseringen er nyttig: «alle kvalifiserte» i suppleringen beskriver ikke konkurransen i hovedopptaket. En eldre tabell kan dessuten vise suppleringstall selv om et annet nettsted bruker hovedopptaket. Se etter forklaringen ved tallene før du sammenligner dem.
Kvote og opptaksrunde er to forskjellige valg
Førstegangsvitnemål og ordinær kvote beskriver hvilke søkergrupper som konkurrerer om plassene. Hovedopptak og suppleringsopptak beskriver ulike runder i fordelingen. Begge kvotene kan derfor ha en grense i hver runde.
Sammenlign din egen poengsum med riktig kvote. Bruk karakterkalkulatoren til å regne ut poengene, og sjekk opptakskravene hos lærestedet. En ordinær poenggrense kan ikke deles på ti og leses som et nødvendig karaktersnitt.
Slik bruker du historikken når du velger studium
På Studentkompassets studiesider viser vi hovedopptaket der vi har en sikker kobling til Samordna opptaks studiekode. Eldre eller ufullstendig koblede tall kan være fra suppleringen. Opptaksrunden står ved siste registrerte opptak og ved punktene i grafen.
Sjekk tre ting før du sammenligner to år: at det er samme studie, samme kvote og samme opptaksrunde. Historiske grenser er nyttige som bakgrunn, men gir ingen garanti for neste opptak. Velg studier du faktisk vil gå, og følg alltid svaret og fristene i søknaden hos Samordna opptak.
Illustrasjonsfoto: George Pak og Julia M Cameron, Pexels-lisensen.
Utforsk tallene
Datasidene for yrkene, emnene og lærestedene artikkelen nevner.
Kommentarer
Du kan kommentere uten å logge inn — da står du som «Anonym».