Psykososialt arbeid med barn og unge, videreutdanning, deltid

Utdanningen inngår som et tiltak i regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse. Den etableres som et tverrfaglig og tverretatlig deltidsstudium, og skal gi kompetanse til å fremme og styrke mestring, trivsel og psykososiale beskyttelsesfaktorer samt kartlegge og dempe innflytelsen av psykososiale belastninger i hjem, barnehage, skole og nærmiljø. Studiet fokuserer på mennesker i alderen 0 til 23 år, og berører spørsmål knyttet til sped- og småbarn, eldre barn, ungdom og unge voksne. Utdanningen har tre hovedmål:

1. Utvikle kunnskap og kompetanse i tråd med barn og ungdoms behov

Kandidaten skal etter endt studium ha:

• kunnskap om tjenestetilbudene og relevante kompetanser i tråd med barn og

ungdoms behov

• kunnskap og handlingskompetanse i møte med utfordringer i skoler, barnehager, helse- og sosialtjenester, barnevernet, politietat og kultur- og fritidstilbud, samt ha videreutviklede ferdigheter til kontinuerlig kunnskaps- og tjenesteutvikling i et brukerperspektiv.

2. Bedre samarbeid og koordinering av tjenestene

Kandidaten skal etter endt studium ha:

• utviklet tverrfaglig og tverretatlig samarbeidskompetanse som bidrar til lokal tjenesteutvikling i samarbeid med frivillige organisasjoner og andre offentlige tjenestetilbud
• evne til å skape møteplasser som trekker veksler på, etablerer og viderefører

samarbeidende tjenestenettverk til beste for barn og ungdom, og dermed bidrar til

videreutviklingen av tilgjengelige, fleksible og helhetlige tjenester.

3. Fokusere på mestring i og av dagliglivet

Kandidaten skal etter endt studium ha:

• en helsefremmende forankring, og ferdigheter til å styrke barn og ungdoms egne ressurser og evner til selv å mestre livets utfordringer
• kunnskap om nærmiljøets støttende funksjoner i forhold til barn og ungdoms psykiske helse, og ferdigheter til å styrke barn og unges familie og nettverk.
• evne til kritisk og etisk refleksjon til brukerne og kunnskap om brukermedvirkning

Utdanningen inngår som et tiltak i regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse. Den etableres som et tverrfaglig og tverretatlig deltidsstudium, og skal gi kompetanse til å fremme og styrke mestring, trivsel og psykososiale beskyttelsesfaktorer samt kartlegge og dempe innflytelsen av psykososiale belastninger i hjem, barnehage, skole og nærmiljø. Studiet fokuserer på mennesker i alderen 0 til 23 år, og berører spørsmål knyttet til sped- og småbarn, eldre barn, ungdom og unge voksne. Deltakerne skal etter endt utdanning kunne initiere og gjennomføre forebyggende og helsefremmende arbeid med barn og unge og familier i krise. Utdanningen har tre hovedmål, jmfr nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk:

1) Kunnskap:

Kandidaten skal etter endt studium ha:

• Kunnskap om barn og unges kognitive, sosiale og emosjonelle utvikling
• Kunnskap om grunnleggende vilkår for å fremme barn og ungdoms vekst og læring.
• Kunnskap om hvordan sosiale problemer, rusmiddelmisbruk og psykiske lidelser i barns og ungdoms nære omgivelser påvirker barns og ungdoms utvikling.
• Kunnskap om forhold i familienettverk og i lokalsamfunnet som kan ha betydning for barn og ungdoms evne til å mestre psykososiale utfordringer.
• Kunnskap om de spesialiserte tjenestene innen barne- og ungdomsfeltet
• Kunnskap om vold- og traumefeltet

2) Generell kompetanse

Kandidaten skal etter endt studium ha:

• Kunnskap til å kunne anvende lovverk og forskrifter som er relevant.
• Kunnskap om tjenestetilbudets oppbygging lokalt, samt oversikt over lokale og regionale tiltak overfor barn og unge som har til hensikt å bedre deres psykiske helse.
• Kreativitet og mot til å initiere utviklingsprosesser på egen arbeidsplass
• Evne til flerfaglig samarbeid
• Kunnskap om brukerperspektivet, samt evne til å involvere barn, unge og deres familier i eget endringsarbeid

3) Ferdigheter

Kandidaten skal etter endt studium ha:

• Kunnskap og ferdigheter til å identifisere psykiske, fysiske og sosiale betingelser knyttet til det enkelte barn eller den enkelte ungdom som fremmer eller hemmer deres psykiske helse.
• Evne til faglig og etisk refleksjon over egen praksisutøvelse
• Evne til å formidle kunnskap og ferdigheter
• Kunnskaper og ferdigheter som gjør en i stand til å evaluere og vurdere iverksatte tiltak

Studiet retter seg i hovedsak mot helse- og sosialfaglig og pedagogisk høyskoleutdannede og andre med høyskole- eller høyere universitetsutdannelse med relevante arbeidsforhold.

Videreutdanningen forutsetter at studentene innehar grunnleggende kunnskaper innen de fagområder som inngår i studiet. Det forventes at studenten før oppstart har generelle kunnskaper innen vitenskapsteori, etikk, kommunikasjon, sosiologi, psykologi, psykiatri og metodisk arbeid. Følgende bøker anbefales, og kan antyde en felles utgangspunkt:

- Aadland, E. (1997). Og eg ser på deg.... Oslo. Tano Aschehoug.
- Bunkholdt, V. (2002). Psykologi: en innføring for helse- og sosialarbeidere. 2.utg. Oslo. Universitetsforlaget.
- Christoffersen, S.Å. (1997). Handling, person og samfunn. En innføring i grunnlagsetikk for helse- og sosialfagene. Oslo. Tano Aschehoug.
- Holme, I.M. og Solvang, B.K. (1996). Metodevalg og metodebruk. 3. utg. Oslo. Tano Aschehoug.
- Repstad, P. (1997). Sosiologiske perspektiver for helse- og sosialarbeidere. Oslo. Tano Aschehoug.
- Repstad, P (1993) Mellom nærhet og distanse: kvalitative metoder i samfunnsfag. Oslo.. Universitetsforlaget.

- Skau, G. M. ( 2002): Gode fagfolk vokser, personlig kompetanse som utfordring. Cappelen Akademiske

- Snoek, J.E. og Engedal, K. (2000). Psykiatri. Kunnskap-Forståelse-Utfordringer. Oslo. Akribe forlag.
- Wallin Weihe, H-J. (1997). Relasjonsarbeid og kommunikasjon. Oslo. Tano Aschehoug

Studiet retter seg i hovedsak mot helse- og sosialfaglig og pedagogisk høyskoleutdannede og andre med høyskole- eller høyere universitetsutdannelse med relevante arbeidsforhold.

Videreutdanningen forutsetter at studentene innehar grunnleggende kunnskaper innen de fagområder som inngår i studiet. Det forventes at studenten før oppstart har generelle kunnskaper innen vitenskapsteori, etikk, kommunikasjon, sosiologi, psykologi, psykiatri og metodisk arbeid.

Bachelorgrad (180 studiepoeng) i helse- og sosialfag (barnevern, ergoterapi, fysioterapi, sosialt arbeid, sykepleie eller vernepleie), medisin, pedagogikk (allmennlærer, førskolelærer), politiarbeid, og/eller psykologi, og minst ett års relevant yrkespraksis fra arbeid med barn og/eller ungdom etter fullført utdanning. Søkere med annen høyskole- eller universitetsutdanning på tilsvarende utdannings- og praksisnivå kan etter individuell vurdering bli tatt opp som student.

Andre opplysninger:

Alle deltakere må arbeide direkte med barn og/eller ungdom i minimum 50 % stilling under hele studiet, og må bekrefte arbeidsforholdet i søknaden.

Studiet tilbys med forbehold om finansiering fra Helsedirektoratet.

Krav til opptak er bachelorgrad (180 studiepoeng) i helse- og sosialfag (barnevern, ergoterapi, fysioterapi, sosialt arbeid, sykepleie eller vernepleie), medisin, pedagogikk (allmennlærer, førskolelærer), politiarbeid og/eller psykologi, og minst to års relevant yrkespraksis fra direkte arbeid med barn og/eller ungdom etter fullført utdanning. Søkere med annen høgskole- eller universitetsutdanning på tilsvarende utdannings- og praksisnivå kan etter særskilt vurdering bli tatt opp som student. Søkere med realkompetanse kan søke opptak til studiet i tråd med Lov om universiteter og høyskoler.

Alle deltakere må arbeide direkte med barn og/eller ungdom i minimum 50% stilling under hele studiet.

Ved konkurranse om studieplass skal arbeidsgivers behov for kompetanse veie tungt. Studenter som har tatt fordypning i Psykososialt arbeid med barn, ungdom og deres familier, 30 sp, kan få fritak fra emnene PSY906 Psykisk helse hos barn, ungdom og unge voksne 15 studiepoeng og PSY907 Psykososialt arbeid – ulike praksiser, teorier og etiske dilemmaer, 15 studiepoeng.

Krav til opptak er bachelorgrad (180 studiepoeng) i barnevern, førskolelærer, helse- og sosialfag, medisin, pedagogikk, politiarbeid eller psykologi, og minst ett års relevant yrkespraksis etter fullført utdanning. Søkere med annen høgskole- eller universitetsutdanning på tilsvarende utdannings- og praksisnivå kan etter individuell vurdering bli tatt opp som student. Søkere med realkompetanse kan søke opptak til studiet i tråd med Lov om universiteter og høyskoler.

Deltakere må arbeide direkte med barn og/eller ungdom i minimum 50 % stilling under hele studiet, og må bekrefte arbeidsforholdet i søknaden. Ved evt. langvarige arbeidsavbrudd underveis i studiet (eks. langvarige sykmeldinger) må individuelle studieforløp avklares med studieledelsen. Det er mulig for et mindre antall studenter å gjennomføre studiet uten fast arbeidstilknytning, men dette må avklares med studieledelsen i forkant. For disse studentene kommer veiledet praksis i tillegg. Ved konkurranse om studieplass skal arbeidsgivers behov for kompetanse veie tungt.

Videreutdanningen i psykososialt arbeid med barn og unge stimulerer til både personlig og faglig videreutvikling. Studiet utfordrer studentene på egne verdier og holdninger til mennesker med psykiske lidelser og andre samarbeidspartnere. Det blir lagt opp til ulike og fleksible studie- og arbeidsformer, og disse presenteres i tilknytning til de ulike emnene.

Innenfor studieplanens rammer gis mulighet for at studentene kan delta aktivt med utvikling av læresituasjoner og metoder i samarbeid med studiets lærere. Aktiv påvirkning og evaluering av studiet skjer gjennom organer som klasseråd, studieråd og fakultetsstyre.

Utdanningen skal muliggjøre systematisk kunnskaps- og tjenesteutvikling gjennom å skape dialoger på tvers av fagbakgrunn og tjenestested, og skal åpne for erfaringsutveksling og veiledning på eget arbeid. Felles undervisning kombinert med tverrfaglig og tverretatlige veilednings- og studiegrupper hvor en knytter det faglige innholdet til praktisk arbeid med barn og ungdom, er den vesentligste læringsformen. Veiledningen skal være et bindeledd mellom teoretisk tilfang og praktisk arbeid.

Veiledningen gjennomføres i geografisk nærhet av de aktuelle samarbeidskommunene, og skal så langt det er mulig settes sammen av fagpersoner fra samarbeidende tjenestenettverk. Det forutsettes at de benyttes Fronter eller annet kommunikasjonsverktøy mellom studiested og student.

Praksisveiledning/veiledning på utføring av oppgaver i egen arbeidssituasjon er en vesentlig del av utdanningsprogrammet. Praksisveiledningen skal være gruppebasert, dette også for å styrke samarbeidet innad og mellom forvaltningsnivå. Det er derfor viktig at veilederne har inngående kjennskap til fagfeltet, og at det etableres jevnlige møter mellom veilederne og resten av undervisningspersonalet. På samme måte er det viktig at veiledning på prosjekt- og forskningsarbeid gjøres av dertil kvalifiserte personer. Det skal gis undervisning om barn og ungdoms opplevelser og behov, og undervisningskreftene til denne undervisningen skal gjennomføres i samarbeid med personer som selv har erfaring med psykisk uhelse og vanskelige psykososiale levekår.

Det skal avlegges eksamen for hvert hovedemne, og deltakerne skal utarbeide en avsluttende, skriftlig oppgave (eksamen i PSY908 - fagartikkel). Tema skal godkjennes av høgskolen. "Brukernes stemme" (brukermedvirkning) skal synliggjøres i vurderinger av deltakernes arbeid og kompetanse. Det skal benyttes både prosessorienterte vurderingsordninger og mer kunnskapsprøvende eksamensordninger.

Videreutdanningen i psykososialt arbeid med barn og unge stimulerer til både personlig og faglig videreutvikling. Studiet utfordrer studentene på egne verdier og holdninger til mennesker med psykososiale vansker og andre samarbeidspartnere. Det blir lagt opp til ulike og fleksible studie- og arbeidsformer, og disse presenteres i tilknytning til de ulike emnene.

Innenfor studieplanens rammer gis mulighet for at studentene kan delta aktivt med utvikling av læresituasjoner og metoder i samarbeid med studiets lærere. Aktiv påvirkning og evaluering av studiet skjer gjennom organer som klasseråd, studieråd og fakultetsstyre.

Utdanningen skal muliggjøre systematisk kunnskaps- og tjenesteutvikling gjennom å skape dialoger på tvers av fagbakgrunn og tjenestested, og skal åpne for erfaringsutveksling og veiledning på eget arbeid. Felles undervisning kombinert med tverrfaglig og tverretatlige veilednings- og studiegrupper hvor en knytter det faglige innholdet til praktisk arbeid med barn og ungdom, er den vesentligste læringsformen. Veiledningen skal være et bindeledd mellom teoretisk tilfang og praktisk arbeid.

Veiledningen gjennomføres i geografisk nærhet av de aktuelle samarbeidskommunene, og skal så langt det er mulig settes sammen av fagpersoner fra samarbeidende tjenestenettverk. Det forutsettes at de benytter Canvas eller annet kommunikasjonsverktøy mellom studiested og student.

Praksisveiledning/veiledning på utføring av oppgaver i egen arbeidssituasjon er en vesentlig del av utdanningsprogrammet. Praksisveiledningen bør være gruppebasert, dette for å styrke samarbeidet innad og mellom forvaltningsnivå. Det blir arrangert møter mellom veilederne og resten av undervisningspersonalet. På samme måte er det viktig at veiledning på prosjekt- og forskningsarbeid gjøres av dertil kvalifiserte personer. Det skal gis undervisning om barn og ungdoms opplevelser og behov, og undervisningskreftene til denne undervisningen skal gjennomføres i samarbeid med personer som selv har erfaring med psykisk uhelse og vanskelige psykososiale levekår.

Undervisningsspråk er norsk. Undervisningen er fordelt mellom Grimstad og Kristiansand. Alle studenter må derfor påregne noe reisetid i forbindelse med studiet.

Utdanningen gjennomføres på deltid over 2 år, og skal organiseres slik at tjenestene ikke tappes unødvendig for personell.

Før oppstart av hvert utdanningsprogram inngår høgskolen et forpliktende samarbeid med administrasjonssjefen/rådmannen i minimum en kommune og ledelsen i den tilhørende enheten i psykisk helsevern for barn og unge. Avtalen konkretiserer et samarbeid der utdanningen inngår som en del av kommunens tjenesteutviklingsprogram og kompetanseplaner. Det skal tilstrebes at minimum 2 ansatte fra samarbeidende etater/virksomheter i disse kommunene/helseforetakene deltar i utdanningsprogrammet. Disse prioriteres ved opptak. Arbeidsgiverne undertegner en kontrakt som redegjør for hvordan arbeidsgiver skal benytte den nyervervede kompetansen. Behov for kvalifisert arbeidskraft i kommuner skal veie tungt ved opptak.

Hver deltaker må få bekreftet tilstedeværelse i minimum 300 arbeidstimer per år fordelt over minimum 8 måneder per år (ca en arbeidsdag per uke). Ved evt. langvarige arbeidsavbrudd (eks. langvarige sykmeldinger) må individuelle studieforløp avklares med studieledelsen.

Når det gjelder undervisningssted, så vil noen deler av undervisningsprogrammet foregå i Arendal, andre i Kristiansand. Alle studenter må derfor påregne noe reisetid i forbindelse med studiet.

Videreutdanningen i psykososialt arbeid med barn og unge stimulerer til både personlig og faglig videreutvikling. Studiet utfordrer studentene på egne verdier og holdninger til mennesker med psykososiale vansker og andre samarbeidspartnere. Det blir lagt opp til ulike og fleksible studie- og arbeidsformer, og disse presenteres i tilknytning til de ulike emnene.

Innenfor studieplanens rammer gis mulighet for at studentene kan delta aktivt med utvikling av læresituasjoner og metoder i samarbeid med studiets lærere. Aktiv påvirkning og evaluering av studiet skjer gjennom organer som klasseråd, studieråd og fakultetsstyre.

Utdanningen skal muliggjøre systematisk kunnskaps- og tjenesteutvikling gjennom å skape dialoger på tvers av fagbakgrunn og tjenestested, og skal åpne for erfaringsutveksling og veiledning på eget arbeid. Felles undervisning kombinert med tverrfaglig og tverretatlige veilednings- og studiegrupper hvor en knytter det faglige innholdet til praktisk arbeid med barn og ungdom, er den vesentligste læringsformen. Veiledningen skal være et bindeledd mellom teoretisk tilfang og praktisk arbeid.

Veiledningen gjennomføres i geografisk nærhet av de aktuelle samarbeidskommunene, og skal så langt det er mulig settes sammen av fagpersoner fra samarbeidende tjenestenettverk. Det forutsettes at de benytter Canvas eller annet kommunikasjonsverktøy mellom studiested og student.

Praksisveiledning/veiledning på utføring av oppgaver i egen arbeidssituasjon er en vesentlig del av utdanningsprogrammet. Praksisveiledningen bør være gruppebasert, dette for å styrke samarbeidet innad og mellom forvaltningsnivå. Det blir arrangert møter mellom veilederne og resten av undervisningspersonalet. På samme måte er det viktig at veiledning på prosjekt- og forskningsarbeid gjøres av dertil kvalifiserte personer. Det skal gis undervisning om barn og ungdoms opplevelser og behov, og undervisningskreftene til denne undervisningen skal gjennomføres i samarbeid med personer som selv har erfaring med psykisk uhelse og vanskelige psykososiale levekår.

Undervisningsspråk er norsk. Undervisningen er fordelt mellom Grimstad og Kristiansand. Alle studenter må derfor påregne noe reisetid i forbindelse med studiet.

Hvorfor velge dette studiet?

Studiet er relevant for deg som arbeider med barn, ungdom og familier. Psykososialt arbeid handler om å gi barn og unge muligheter til å utvikle seg i harmoni med omgivelsene sine. Med utgangspunkt i barn og unges ressurser skal psykososialt arbeid bidra til å øke egenverd, fremme selvstendighet og gi bedre muligheter for å mestre dagliglivets krav. Psykososialt arbeid baserer seg på en forståelse av mestring og psykososiale problemer der de relasjonelle aspektene er vektlagt.

Undervisningen gjennomføres som tre til fire samlinger hvert semester. Samlingene gjennomføres på Campus Grimstad, men enkelte studiedager er lagt til Kristiansand. Hver av samlingene har en varighet på tre til fem dager. Nærmere informasjon om aktuelle datoer vil ligge i timeplanen for høstsemesteret fra og med 15. juni.

Hva lærer du?

Du tilegner deg en kompetanse som setter deg i stand til å initiere og gjennomføre helsefremmende og forebyggende psykososialt arbeid med barn og ungdom.

Du lærer mer om:

• Barn og unges psykiske vansker og lidelser
• Kritisk og historisk kunnskap om normalutvikling
• Ulike perspektiver på barndom, ungdom og kultur
• Brukermedvirkning med utgangspunkt i barn og unge
• Mestring av dagliglivet
• Grunnleggende vilkår for å utvikle barn og unges evne til å mestre livskriser og psykososiale belastninger
• Samordning og tjenesteutvikling
• Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid

Psykososialt arbeid handler om å skape og forsterke barn og unges muligheter for å innta verdsatte sosiale roller, og gjennom deltakelse og samarbeid som tar utgangspunkt i barn og unges ressurser og sosiale kompetanser, øke egenverd, fremme selvstendighet og muligheter for å mestre dagliglivets krav i et inkluderende fellesskap. Arbeidet baserer seg på en forståelse av mestring og psykososiale problemer der de relasjonelle aspektene vektlegges, og fokuserer på samhandling og dialog i og med familie, nettverk og lokalsamfunn.

Utdanningen er delt inn i fire hovedemner, og undervisning og pensum relateres til både lokal, regional, nasjonal og internasjonal erfaring og forskning. Vektlegging av sentrale tema innen de ulike hovedemnene gjøres ut fra lokale forutsetninger og behov, men det understrekes at utdanningen skal forankres i helsefremmende og forebyggende arbeid.

Påbyggingsstudium - 60 studiepoeng – 2 år (deltid) - Arendal/Kristiansand

Før studentene kan begynne på emnet PSY908 Psykososialt arbeid med barn og unge, må de ha bestått emnet PSY912 Psykisk helse hos barn og unge.

Før studentene kan begynne på emnet PSY908 Psykososialt arbeid – ulike praksiser, teorier og etiske dilemmaer, må de ha bestått emnene PSY906 Psykisk helse hos barn, ungdom og unge voksne og PSY907 Organisering og samordning av tjenestetilbudene til barn, ungdom og unge voksne.

Utdanningen leder ikke frem til en entydig ny tittel, men mange går inn i stillinger der utdanningen er et krav og av den grunn også gir lønnsmessig uttelling. Andre får gjennom en utdanning et bedre redskap til å utføre den jobben de allerede har eller vi ha i fremtiden, og da ikke bare innen psykisk helsevern. De langt fleste finner sin arbeidsplass innenfor den kommunale helse- og sosialtjeneste og spesialisttjenesten.