Psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid, videreutdanning

Generelt opptakskrav er bachelorgrad eller tilsvarende utdanning av minimum tre års omfang (180 studiepoeng). Faglig grunnlag er fullført 3-årig bachelorutdanning eller tilsvarende som gir yrkestittel sosionom, vernepleier, barnevernspedagog, sykepleier, fysioterapeut eller ergoterapeut. I tillegg kreves det ett års dokumentert relevant yrkeserfaring.

Søkere med annen høgskole- eller universitetsutdanning på minimum tilsvarende utdanningsnivå kan søke opptak, og bli vurdert individuelt. I tillegg kreves det ett års relevant yrkeserfaring.

Opptak skjer etter Forskrift om opptak til studier og emner ved Universitetet i Agder

Generelt opptakskrav er bachelorgrad eller tilsvarende utdanning av minimum tre års omfang (180 studiepoeng).

Faglig grunnlag er fullført 3-årig bachelorutdanning eller tilsvarende som gir yrkestittel sosionom, vernepleier, barnevernspedagog, sykepleier, fysioterapeut eller ergoterapeut. I tillegg kreves det ett års relevant yrkeserfaring.

Søkere med annen høgskole- eller universitetsutdanning på minimum tilsvarende utdanningsnivå kan søke opptak, og bli vurdert individuelt. I tillegg kreves det ett års relevant yrkeserfaring.

Opptak skjer etter Forskrift om opptak til studier og emner ved Universitetet i Agder (https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-11-24-3370?q=Forskrift%20om%20opptak%20studier%20Agder)

I studiet brukes ulike pedagogiske arbeidsformer:

Forelesninger

Forelesninger holdes av ansatte og inviterte gjesteforelesere. Både erfarings- og forskningsbasert kunnskapsformidling vektlegges.

Seminarer

Seminarer arrangeres i ulike emner for å legge til rette for dialog og utveksling av erfaringer.

Gruppearbeid

Studiet legger til rette for ulike former for gruppearbeid. Generelt benyttes gruppearbeid for å styrke studentens tilgang til tverrfaglige drøftelser om konkrete problemstillinger, og muligheten for å utvikle ferdigheter og kompetanser i samspill med andre. Gruppene muliggjør tid til refleksjon og personlige tilbakemeldinger.

Øvelser

Studiet fordrer konkrete ferdigheter på ulike områder (eks. kommunikasjon), og på enkelte emner legges det til rette for øvelser/ferdighetstrening under veiledning.

Praksis

I utdanningen skal det inngå praksis innen psykisk helse-, rus- eller avhengighetsarbeid på minimum seks uker (180 timer) totalt. Gjennom praksisemnet skal studenten få relevant erfaring med praksisnært arbeid med aktuelle målgrupper og problemstillinger innen psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid. Praksis tilrettelegges og godkjennes av universitetet, og det kreves 90 % dokumentert tilstedeværelse.

Veiledning

Studentene får tilbud om veiledning i forbindelse med tilegnelse av konkrete ferdigheter. Veiledning sentreres om faglige og etiske problemstillinger i praksis, og skal stimulere til faglig og personlig utvikling. Akademisk veiledning gis i forbindelse med oppgaver og prosjektarbeid, og skal styrke studentenes kompetanse til systematisk kunnskapsutvikling og til å skrive vitenskapelige tekster.

Selvstudier

Selvstudier gir studentene muligheter for å arbeide med pensum, egne prosjekter, litteratursøk og oppgaveskriving gjennom hele studieforløpet.

Gjennom studieforløpet blir studenten vurdert på ulike måter. Vurderingsformene tilpasses emnenes læringsutbytte og arbeidsform.

Studieprogrammet benytter enten vurderingsyttrykkene bestått/ikke bestått eller en gradert karakterskala fra A til F.

Undervisningen vil i hovedsak foregå på Campus Grimstad, men noe undervisning kan foregå i Kristiansand.
I programmet foregår det løpende skikkethetsvurdering av studentene gjennom hele studiet. Denne skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helsepersonell. Det er viktig at du som student er orientert om dette. Du finner ytterligere informasjon om skikkethetsvurdering her: https://www.uia.no/studier/for-studenter/administrer-dine-studier/skikkethetsvurdering.html

Det stilles krav om at alle studenter ved UiA har egen bærbar datamaskin til bruk i undervisning og eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder § 12d

I studiet brukes flere pedagogiske arbeidsformer:

Forelesninger

Forelesninger holdes av ansatte og inviterte gjesteforelesere. Både erfarings- og forskningsbasert kunnskapsformidling vektlegges. Forelesninger kan tilbys både digitalt og i mer tradisjonelle klasserom/auditorium.

Seminarer

Seminarer arrangeres i ulike emner for å legge til rette for dialog og utveksling av erfaringer. Deltakelse på seminarer er obligatorisk.

Gruppearbeid

Studiet legger til rette for ulike former for gruppearbeid. Generelt benyttes gruppearbeid for å styrke studentens tilgang til tverrfaglige drøftelser om konkrete problemstillinger, og muligheten for å utvikle ferdigheter og kompetanser i samspill med andre. Gruppene muliggjør tid til refleksjon og personlige tilbakemeldinger.

Øvelser

Studiet fordrer konkrete ferdigheter på ulike områder (eks. kommunikasjon), og på enkelte emner legges det til rette for øvelser/ferdighetstrening under veiledning.

Praksis

I praksis samarbeider studentene med enkeltpersoner, par, grupper og/eller organisasjoner med sikte på å bedre den psykiske helsen. Praksis tilrettelegges og godkjennes av universitetet, og det kreves 90 % dokumentert tilstedeværelse.

Veiledning

• Studentene får tilbud om veiledning i forbindelse med tilegnelse av konkrete ferdigheter.
• Klinisk veiledning sentreres om dilemmaer og utfordringer i praksis, og skal stimulere til faglig kompetanseutvikling. Veiledning er obligatorisk.
• Akademisk veiledning tilbys i forhold til oppgaver, prosjektarbeid og skal styrke studentenes kompetanse til systematisk kunnskapsutvikling og til å skrive vitenskapelige tekster.

Selvstudier

Selvstudier gir studentene muligheter for å arbeide selvstendig med pensum, egne prosjekter, litteratursøk og oppgaveskriving gjennom hele studieforløpet. Undervisningsspråket er hovedsakelig norsk. Betydelige deler av pensum er på engelsk.

Hvorfor velge dette studiet?

Dette studiet bør du velge dersom du er interessert i fagområdet psykisk helse og fagområdet rus og avhengighet både hver for seg og i sammenheng. Psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid er en tverrfaglig videreutdanning og skal kvalifisere til forebyggende, behandlende og rehabiliterende arbeid innenfor kommunale helse-, sosial- og velferdstjenester, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

Studiet har fokus på tilnærminger til enkeltmennesker og deres familie og nettverk, som ser betydningen av deres livssituasjoner, språklige og kulturelle bakgrunn, opplevelser og ressurser. Utdanningen gir deg kompetanse i å forstå hvordan individuelle psykiske helse-, rusmiddel- og avhengighetsproblemer inngår i en samfunnsmessig kontekst og vektlegger økt livskvalitet og bedring gjennom arbeid på individ-, gruppe- og samfunnsnivå.

Det er forskjellige arbeidsformer i programmet, blant annet forelesninger, seminarer, gruppearbeid, øvelser, selvstudier og praksis. Forelesninger og gruppearbeid er i stor grad samlingsbasert, gjerne med 3-4 samlinger hvert semester, med et omfang på 3-5 dager per samling. Undervisningen foregår på dagtid.

Hva lærer du?

Utdanningen gir deg kompetanse i kommunikasjon og samhandling med mennesker med psykiske helse-, rusmiddel- og/eller avhengighetsproblemer. Du skal lære å legge til rette for relasjoner som fremmer hjelp og støtte, samt være en viktig bidragsyter, koordinator og leder for samarbeidende og tverrfaglige tjenester. Etter endt utdanning skal kandidaten kunne bidra til tjenesteutvikling, planarbeid og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser.

Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid skal kvalifisere til forebyggende, behandlende og rehabiliterende arbeid innenfor kommunale helse-, sosial- og velferdstjenester, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Studiet skal gi kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse innenfor fagområdet psykisk helse og fagområdet rus og avhengighet både hver for seg og i sammenheng.

Utdanningen gir kompetanse i kommunikasjon og samhandling med mennesker med psykiske helse-, rusmiddel- og/eller avhengighetsproblemer. Kandidatene kan også legge til rette for relasjoner som fremmer hjelp og støtte, samt være en viktig bidragsyter, koordinator og leder for samarbeidende og tverrfaglige tjenester.

Studiet har fokus på tilnærminger til enkeltmennesker og deres familie og nettverk, som ser betydningen av deres livssituasjoner, språklige og kulturelle bakgrunn, opplevelser og ressurser. Utdanningen gir kompetanse i å forstå hvordan individuelle psykiske helse-, rusmiddel- og avhengighetsproblemer inngår i en samfunnsmessig kontekst og vektlegger økt livskvalitet og bedring gjennom arbeid på individ-, gruppe- og samfunnsnivå. Etter endt utdanning skal kandidaten kunne bidra til tjenesteutvikling, planarbeid og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser. Kandidaten skal kunne bidra til utvikling av bærekraftige tjenester innen psykisk helse- rus- og avhengighetsarbeid.

Utdanningen er forskningsbasert, praksisbasert og erfaringsbasert, og skal møte samfunnets krav om likeverdige og kunnskapsbaserte tjenester. Dette innebærer at kandidaten skal kunne bidra til å ivareta menneskerettigheter, forebygge maktmisbruk, fremme deltagelse og utviklingsmuligheter i samfunnet, og fremme god psykisk og fysisk helse for mennesker med psykisk helse-, rusmiddel- og/eller avhengighetsproblemer.

Utdanningen gir kompetanse i innhenting av forskningsresultater innen fagfeltene og å kunne ta selvstendige faglige vurderinger og beslutninger i samhandling med den det i hovedsak gjelder, dens familie og nettverk og andre involverte i helse-, sosial- og velferdstjenestene.

Utdanningen fokuserer på følgende kompetanseområder:

• Perspektiver på psykisk helse, rusmiddelbruk og avhengighet
• Etikk, lovverk og organisering
• Kommunikasjon, relasjon og samhandling
• Arbeid med psykisk helse-, rusmiddel- og avhengighetsproblemer
• Forskning, formidling og fagutvikling

Videreutdanningen bygger på forskrift om nasjonal retningslinje for tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid (https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2022-03-14-387)

Fakultet for helse- og idrettsvitenskap legger til rette for studentutveksling gjennom etablerte mobilitetsprogrammer som Erasmus+ og Nordplus, men også gjennom bilaterale avtaler med universiteter i land utenfor EU.

Utreisende studentutveksling kan skje i fjerde semester av programmet. Det åpnes også for innreisende utvekslingsstudenter fra studieprogram med tilsvarende innhold og på samme nivå. Det vises til universitetets nettsider om utvekslingsmuligheter for nærmere informasjon om hvilke utvekslingsmuligheter som er tilgjengelig for studentene.

I noen av emnene kan deler av undervisningen foregå på engelsk og litteratur på engelsk inngår.

Studiet skal kvalifisere for stillinger i offentlige, private og frivillige organisasjoner som fordrer kompetanse i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid. Studiet kvalifiserer videre for arbeid på individ-, gruppe- og samfunnsnivå. Du finner fagpersoner med videreutdanning i psykisk helse-, rus og avhengighetsarbeid ved kommunale tjenester for psykisk helse, kommunale dagsentre, boveiledertjenester, NAV, psykiatriske avdelinger, distriktspsykiatriske sentre, rustjenester og

tjenester for barn og ungdom.

Videreutdanningen kan innpasses som del av masterprogrammet i psykososial helse ved UiA.