Finner retningen …
Finner retningen …
UiA · Forskerutdanning
Opptaksreglene endres fra 2027: tilleggspoeng for høyere utdanning, fremmedspråk, kjønn og folkehøgskole fjernes. Historiske poenggrenser er derfor ikke direkte sammenlignbare med framtidige opptak.
Noen studier — blant annet ved private høyskoler, Politihøgskolen og Forsvaret — har egen søknadsvei utenom Samordna opptak. Sjekk alltid UiA egne sider for detaljene.
Offisielle, åpne tall for Ph.d.-program i kunstfag ved UiA: studentenes egne vurderinger fra Studiebarometeret (NOKUT) og gjennomføring og frafall fra DBH/HK-dir.
Vi har ikke nok datagrunnlag for dette studieprogrammet ennå. Studiebarometeret publiserer bare snitt når nok studenter har svart, og gjennomføringstall finnes først når et startkull har passert normert studietid.
Bli den første til å dele et bilde fra Ph.d.-program i kunstfag.
Ingen innlegg fra studenter ennå. Bli den første til å dele erfaringene dine.
Går du – eller har du gått – Ph.d.-program i kunstfag? Trykk «Stem» og si din mening, helt anonymt. Svarene vises i fordelingen med en gang.
Laster botkontroll.
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Lærestedets egen beskrivelse av studiet, slik den er publisert i Felles studentsystem.
Ph.d.-programmet i kunstfag skal utdanne forskere som kan engasjere seg i sterke og konkurransedyktige forskningsmiljøer, og i miljøer hvor forskning kombineres med forskjellige typer av praksis, for eksempel i kulturinstitusjoner, utdanningsinstitusjoner eller næringsliv. Ph.d.-prosjektene skal sette nye temaer på dagsorden, og de skal bidra til at så vel de kunstfaglige profesjonene som de nye tverrfaglige forskningsområder utvikles teoretisk og empirisk. Videre skal programmet gjennom sitt doble fokus på teoretisk og utøvende/skapende virksomhet bidra til å øke den vitenskapelige forståelse for handlingsbasert kunnskap.
For begge avhandlingsvarianter er formålet å bringe doktorgradskandidaten fram til forskningsfronten på fagområdet. Dette skal først og fremst foregå gjennom arbeidet med avhandlingen, men også gjennom aktiv deltagelse i opplæringsdelen. Opplæringsdel og avhandlingsdel skal til sammen sørge for at kandidaten oppnår følgende læringsutbytte:
KUNNSKAP
Kandidaten
FERDIGHETER
Kandidaten
GENERELL KOMPETANSE
Kandidaten
Søkeren må ha fullført mastergrad eller tilsvarende innen relevant fagområde fra et norsk eller utenlandsk universitet eller høyskole. Graden skal bestå av minst 90 studiepoeng i det aktuelle fagområdet stipendiaten er tatt opp til. Alternativt kan realkompetanse bli vurdert som likeverdig. Relevansen av mastergraden (eller tilsvarende) vil bli vurdert av fakultetet opp imot det konkrete ph.d.-prosjektet det søkes om.
Opptak til programmet skjer enten gjennom én av de to doktorgrads-spesialiseringene som tilbys ved fakultetet eller direkte på programmet, og må være i samsvar med Forskrift for graden Philosophiae Doctor (ph.d.) ved Universitetet i Agder [https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-06-20-765] og Utfyllende regler for ph.d.-graden ved Fakultet for kunstfag [https://www.uia.no/forskning/forskerutdanning-phd/forskrifter-om-doktorgradene-ved-uia/utfyllende-regler-for-ph.d.-program-ved-fakultet-for-kunstfag]. Opptak må enten finansieres gjennom en tre- eller fireårig (med 25 % pliktarbeid) stipendiatstilling, eller gjennom økonomisk garanti fra arbeidsgiver/organisasjon. En slik garanti omfatter normalt tre års lønn, driftskostnader og kontorlokaler. Universitetet i Agder godtar ikke privat økonomisk støtte (egne sparepenger, finansiering av ektefelle/familie, etc.) som grunnlag for opptak til ph.d.-programmet.
Søkeren må ha fullført mastergrad eller tilsvarende innen relevant fagområde fra et norsk eller utenlandsk universitet eller høyskole. Graden skal bestå av minst 90 studiepoeng i det aktuelle fagområdet stipendiaten er tatt opp til. Alternativt kan realkompetanse bli vurdert som likeverdig. Relevansen av mastergraden (eller tilsvarende) vil bli vurdert av fakultetet opp imot det konkrete ph.d.-prosjektet det søkes om.
Opptak til programmet skjer enten gjennom én av de to doktorgrads-spesialiseringene som tilbys ved fakultetet eller direkte på programmet, og må være i samsvar med Forskrift for graden Philosophiae Doctor (ph.d.) ved Universitetet i Agder, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-06-20-765 og Utfyllende regler for ph.d.-graden ved Fakultet for kunstfag, https://www.uia.no/forskning/forskerutdanning-phd/forskrifter-om-doktorgradene-ved-uia/utfyllende-regler-for-ph.d.-program-ved-fakultet-for-kunstfag.
Opptak må enten finansieres gjennom en tre- eller fireårig (med 25 % pliktarbeid) stipendiatstilling, eller gjennom økonomisk garanti fra arbeidsgiver/organisasjon. En slik garanti omfatter normalt tre års lønn, driftskostnader og kontorlokaler. Universitetet i Agder godtar ikke privat økonomisk støtte (egne sparepenger, finansiering av ektefelle/familie, etc.) som grunnlag for opptak til ph.d.-programmet.
Arbeidsformer i opplæringsdelen
Målet for opplæringsdelen er at kandidatene skal få en breddedimensjon i ph.d.-studiet, og at emnene skal støtte opp om avhandlingsarbeidet, både teoretisk og metodisk. Gjennom kurs, seminarer og konferanser skal kandidaten bli fortrolige med vitenskapelig tenkning og praksis, med særlig vekt på aktuell og problemorientert forskning. Undervisningen i opplæringsdelen blir organisert i form av samlinger. Samlingene vil inneholde en kombinasjon av forelesninger, seminardrøftinger, workshops, samt presentasjon og diskusjon av papers og/eller utøvende/skapende arbeid. Før hver samling skal deltakerne forberede seg dels gjennom grundig lesning av pensum, dels gjennom utarbeidelse av evt. muntlig framlegg, fremvisning av eget arbeid eller lignende.
Ph.d.-kandidatene forventes å inngå som fullverdige deltakere i miljøets forskningsgrupper og aktiviteter. Kandidatene oppfordres til aktiv deltagelse i andre relevante nasjonale og/eller internasjonale kunst- og forskningsmiljøer.
Som en støtte til utviklingen av ph.d.-prosjektet arrangeres avhandlingsseminarer.
Arbeidsformer i avhandlingsdelen
Veiledning blir gitt av hovedveileder og biveileder. Hovedveileder vil som regel være tilknyttet ph.d.-programmet ved Fakultet for kunstfag. Hvis det er hensiktsmessig, kan biveileder komme fra et annet miljø eller en annen institusjon. Avtalen som inngås ved opptak til ph.d.-programmet, regulerer rettigheter og plikter mht. veiledningen.
Et 90%-seminar for den enkelte kandidaten skal ta utgangspunkt i et helhetlig utkast til avhandlingen. På seminaret vil en opponent være oppnevnt for å vurdere og diskutere kandidatens utkast til avhandling. Seminaret innledes med at kandidaten gir en kort presentasjon av arbeidet før opponenten diskuterer det framlagte manus med kandidaten.
Vurderingsformer i opplæringsdelen
Ved eksaminasjon i alle obligatoriske og fagspesifikke emner bedømmes prestasjonen til bestått eller ikke bestått. Som det kan ses av beskrivelsene av de enkelte emnene, bedømmes prestasjonene ut fra paper eller muntlig fremlegg som er utarbeidet av kandidaten etter aktiv deltagelse i emnet. Både paper og muntlig fremlegg kan inneholde et utøvende/skapende element. Fakultetet behandler søknader om godkjenning av faglig formidling eller eksterne emner som del av opplæringsdelen.
Dersom kandidaten ikke består en av prøvene i opplæringsdelen, gis det en begrunnelse for dette, råd om forbedring og en ny innleveringsfrist. Eksamener som ved opptak er eldre enn 5 år, kan normalt ikke inngå i opplæringsdelen. Det forutsettes at emner som inngår i opplæringsdelen, ikke samtidig er del av opptaksgrunnlaget eller inngår i tidligere avsluttede utdanningsenheter.
Vurderingsformer i avhandlingsdelen
Opplæringsdelen må være fullført og bestått i sin helhet før kandidaten kan søke fakultetet om å få avhandlingen bedømt. Bedømmelsen foretas av en sakkyndig komité. Fakultetet oppnevner selv en sakkyndig komité på minst tre medlemmer som skal bedømme avhandlingen og den avsluttende doktorgradsprøven (prøveforelesning og disputas). Se del IV i Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Agder for ytterligere omtale.
opplæringsdel på totalt 30 studiepoeng, samt en avhandlingsdel på 150 studiepoeng. Opplæringsdelen består av en obligatorisk og en valgfri del.
Kandidatene kan velge mellom to ulike avhandlingsformater: en kombinert kunstnerisk-vitenskapelig avhandling som inneholder både en skriftlig og en utøvende/skapende del, eller en vitenskapelig avhandling. Sistnevnte kan være en monografi eller en sammenstilling av flere mindre arbeider (artikkelbasert avhandling).
Ph.d.-graden tildeles på grunnlag av:
Under ph.d.-programmet ved Fakultet for kunstfag tilbys følgende spesialiseringer:
Spesialisering i utøvende rytmisk musikk
Målet for ph.d.-spesialiseringen i utøvende rytmisk musikk er å videreutvikle kandidatenes kvalifikasjoner innenfor fagområdet for forskning – både kunstnerisk og vitenskapelig – og for annet arbeid innenfor fagområdet, hvor det stilles høye krav til vitenskapelig innsikt og metode. Spesialiseringen er orientert mot utøvende rytmiske musikkuttrykk.
Begrepet «rytmisk musikk» brukes i hovedsak i de nordiske land, først og fremst i Danmark og Norge. I engelskspråklige land anvendes for en stor del betegnelsene «popular music» og «popular music studies», mens en i tyskspråklige land vil møte på betegnelsen «populäre Musik». Vår forståelse og bruk av begrepet «rytmisk musikk» er synonymt med den internasjonalt etablerte forskningsbetegnelsen «populærmusikk», og omfatter musikalske genre og stilarter som jazz, folkemusikk, world music, roots, reggae, grunge, hip-hop, elektronika, rockabilly, rhythm & blues, punk, country, metal, soul, house, blues, funk, dub osv.
På denne måten legges en bred forståelse av det utøvende aspektet i rytmisk musikk til grunn for aktuelle forskningstemaer som kan inngå i et slikt studium. Inkludert i denne forståelsen er temaer som for eksempel musikkpraksis, musikkindustri, eller populærmusikk og media, musikkfestivalen som kulturelt fenomen, musikk og teknologi osv. I denne sammenheng er det vitenskapelige aspektet primært fundert i populærmusikkforskning som musikkvitenskapelig deldisiplin, men samtidig med åpning for tverrfaglige innslag fra fagdisipliner som sosiologi, mediefag, sosialantropologi m.fl. Selv om spesialiseringen er spisset mot utøvende rytmisk musikk, gir doktorgradsstudiet åpning for en bred faglig tilnærming til studiefeltet.
Spesialisering i Kunst i kontekst (KiK)
Kunst i kontekst er en tverrfaglig og tverrestetisk ph.d.-spesialisering. Den er faglig forankret i de tre kunstfagene musikk, teater og visuelle fag. Betegnelsen angir spesialiseringens særlige kjennetegn: konteksttenkningen. Formålet er å utdanne forskere som kan designe og utføre kunstfaglige prosjekter hvor fagene utøves, forstås og analyseres i relasjon til komplekse kunstfaglige, samfunnsmessige og utøvende/skapende sammenhenger.
Det samlende fokus for spesialiseringen er forskningsspørsmål rettet mot kontekstene som kunst spiller sammen med og inngår i. Disse kontekstene er mangfoldige, og spesialiseringen opererer derfor med et åpent og dynamisk kontekstbegrep. For å skissere bredden i konteksttilnærmingen skilles her mellom ulike typer kontekster som i praksis ofte vil overlappe hverandre:
Ph.d.-spesialiseringen KiK skal kvalifisere for forskning innenfor musikk, teater og/eller visuelle fag, dessuten innen tverrestetiske perspektiver på tvers av disse fagene likesom tverrfaglige perspektiver hvor et eller flere kunstfag studeres i relasjon til andre fagområder, for eksempel didaktikk, helse eller kulturfag. Den tverrfaglige og tverrestetiske orienteringen i KiK-spesialiseringen skal gi kandidaten anledning til å se og utvikle sitt eget prosjekt i en tverrestetisk og tverrfaglig sammenheng. Med dette menes at kandidaten underveis i studiet tilbys teoretisk og praktisk innsikt i kunstfaglige, samfunnsmessige og skapende/utøvende kontekster som overskrider egen faglig forankring, mens det enkelte ph.d.-prosjekt som regel vil være forankret i ett av kunstfagene, i musikk, teater eller visuelle fag.
Opplæringsdel
Opplæringsdelen i doktorgradsprogrammet ved Fakultet for kunstfag består av en obligatorisk og en valgfri del. Den obligatoriske delen på spesialiseringen i utøvende rytmisk musikk består av 15 sp., mens den obligatoriske delen på spesialiseringen i Kunst i kontekst består av 25sp. Til sammen utgjør opplæringsdelen 30 studiepoeng.
Den obligatoriske delen omfatter følgende emner:
Videre er følgende emner obligatoriske for den enkelte spesialisering:
Spesialiseringen i utøvende rytmisk musikk:
Spesialiseringen i Kunst i kontekst:
Ett fagspesifikk emne på 5sp:
Det er mulig å ta et 5 studiepoengs emne ved UiA eller en annen nasjonal eller internasjonal institusjon.
Til den valgfrie delen av opplæringen er det mulig å velge følgende emner på spesialiseringen i utøvende rytmisk musikk:
Ph.d.-program i kunstfag
OPPLÆRINGSDEL
(30 sp)
Kunst i kontekst
Utøvende rytmisk musikk
Obligatoriske emner
AVHANDLINGSDEL
(150sp)
KF-616 Vitenskapsteori og metode (5sp)
KF-602 Kunst i kontekst: metoder, teori og estetikk (10sp)
KF-615 Kunstfaglig vitenskapsteori og metode (5sp)
Ett fagspesifikk emne:
KF-601 Analytisk teori og metode i populærmusikk-forskning (10sp)
Valgfri emne(r)
Valgfritt emne (5sp)
Avhandlingsarbeid, veiledning, avhandlings- seminarer, deltakelse i forskningsmiljøet, deltakelse i andre forskningsmiljøer og faglig formidling.
Opplæringsdelen skal inneholde faglig og metodisk skolering på høyt vitenskapelig nivå for å kvalifisere til arbeidet med avhandlingen og sikre dybde og bredde i kandidatens vitenskapelige kompetanse. Den skal være med på å hjelpe kandidaten til å videreutvikle et selvstendig og reflektert forhold til egen og andres forskning, samt til forskningens rolle i en større sammenheng.
Kandidater kan etter søknad få godkjent alternative relevante emner ved forskerskoler og andre doktorgradsutdanninger. Her kan kandidaten i samråd med veileder fritt velge blant mulige tilbud ved Universitetet i Agder eller ved andre institusjoner i Norge eller utlandet. Fakultetet og universitetet samarbeider med en rekke forskerskoler og andre nasjonale og internasjonale partnere. Dette gir kandidaten tilgang til en rekke kurs å velge mellom i opplæringsdelen. Opplæringsdelen for den enkelte kandidat skal normalt bestå av minst 15 studiepoeng fra fakultetets eget doktorgradsprogram for å sikre kontinuitet og integrasjon. Dette kan fravikes ved lengre utenlandsopphold eller hvis andre sterke grunner foreligger. For nærmere bestemmelser se Utfyllende regler for ph.d.-program ved Fakultet for kunstfag.
Alle kandidater oppfordres til å søke om gjesteopphold ved et utenlandsk universitet som en del av avhandlingsarbeidet.
Avhandling
Avhandlingen tar utgangspunkt i den prosjektbeskrivelsen som kandidaten har levert i forbindelse med sin søknad om opptak på ph.d.-programmet. Ph.d.-kandidaten kan velge mellom to avhandlingsvarianter:
Den kombinerte kunstnerisk-vitenskapelige avhandlingen (variant 1) skal inneholde både en skriftlig og en utøvende/skapende del. Den utøvende/skapende delen skal munne ut i en (eller flere) offentlig(e) presentasjon(er)/fremføring(er), som skal dokumenteres for ettertiden. Dokumentasjonens form og omfang må skreddersys til det enkelte prosjektets karakter og problemstilling. Alt materialet som legges fram i forbindelse med bedømmelse av avhandlingen, skal senere bli arkivert i et offentlig tilgjengelig arkiv. Kandidaten må ha en skriftlig avtale om en slik arkivering ved innlevering av avhandlingen til bedømmelse. Omfanget av den skriftlige delen vil kunne variere i forhold til størrelsen på den kunstneriske delen, men bør ikke overstige 150 sider innenfor den gjeldende malen for doktoravhandlinger ved Universitetet i Agder [https://www.uia.no/bibliotek/forskning-og-publisering2/doktoravhandlinger-ved-universitetet-i-agder ]. Velger kandidaten en skriftlig del i form av flere artikler, bør minst én av artiklene være akseptert for publisering, enten i en godkjent vitenskapelig publiseringskanal med fagfellevurdering eller i en anerkjent publiseringskanal for kunstnerisk utviklingsarbeid (KU) med fagfellevurdering. Publiseringskanal(er) velges i samråd med veileder.
Den vitenskapelige avhandlingen (variant 2) skal enten være i form av en monografi eller en sammenstilling av flere mindre arbeider. Nivå og arbeidsomfang skal være det samme enten avhandlingen er en monografi eller artikkelbasert. En artikkelbasert avhandling skal normalt omfatte minst tre delarbeider (artikler) pluss en sammenbindende tekst (kappe). Ved innleveringen av avhandling for bedømming, bør minst en artikkel være akseptert for publisering i en godkjent vitenskapelig publiseringskanal med fagfellevurdering. Publiseringskanaler velges i samråd med veileder. Ved medforfatterskap i artikkelbaserte avhandlinger skal kandidaten være eneforfatter på minst ett delarbeid, samt på den sammenbindende teksten. Kappen skal synliggjøre helheten i avhandlingen (se for øvrig Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Agder). Kappen skal også synliggjøre og oppsummere avhandlingens bidrag til det aktuelle forskningsfeltet samt inneholde faglige oppdateringer dersom det er nødvendig ut fra når artiklene ble ferdigstilt. Omfanget av avhandlingen bør ikke overstige 300 sider innenfor den gjeldende malen for doktoravhandlinger ved Universitetet i Agder [https://www.uia.no/bibliotek/forskning-og-publisering2/doktoravhandlinger-ved-universitetet-i-agder].
I begge avhandlingstyper stilles det krav om at ph.d.-kandidaten setter sitt prosjekt inn i en bredere faglig sammenheng. I begge varianter skal det redegjøres skriftlig for problemstilling, valg av teori og metode og vurdering av resultatet i henhold til internasjonale standarder og faglig nivå innen fagområdet. For begge avhandlingsvarianter gjelder: Ved bruk av publiserte arbeider kan disse ikke godtas som del av avhandlingen hvis de ved opptakstidspunkt er eldre enn fem (5) år. Fakultetet kan dispensere fra dette kravet dersom ekstraordinære forhold tilsier det. For øvrig vises det til § 10 i Forskrift for graden Philosophiae Doctor (ph.d.) ved Universitetet i Agder.
Doktorgradsprogrammet er normert til 180 studiepoeng, det vil si tre års studium. Det består av en opplæringsdel på totalt 30 studiepoeng, samt en avhandlingsdel på 150 studiepoeng. Opplæringsdelen består av en obligatorisk og en valgfri del.
Kandidatene kan velge mellom to ulike avhandlingsformater: en kombinert kunstnerisk-vitenskapelig avhandling som inneholder både en skriftlig og en utøvende/skapende del, eller en vitenskapelig avhandling. Sistnevnte kan være en monografi eller en sammenstilling av flere mindre arbeider (artikkelbasert avhandling).
Ph.d.-graden tildeles på grunnlag av:
Under ph.d.-programmet ved Fakultet for kunstfag tilbys følgende spesialiseringer:
Spesialisering i utøvende rytmisk musikk
Målet for ph.d.-spesialiseringen i utøvende rytmisk musikk er å videreutvikle kandidatenes kvalifikasjoner innenfor fagområdet for forskning – både kunstnerisk og vitenskapelig – og for annet arbeid innenfor fagområdet, hvor det stilles høye krav til vitenskapelig innsikt og metode. Spesialiseringen er orientert mot utøvende rytmiske musikkuttrykk.
Begrepet «rytmisk musikk» brukes i hovedsak i de nordiske land, først og fremst i Danmark og Norge. I engelskspråklige land anvendes for en stor del betegnelsene «popular music» og «popular music studies», mens en i tyskspråklige land vil møte på betegnelsen «populäre Musik». Vår forståelse og bruk av begrepet «rytmisk musikk» er synonymt med den internasjonalt etablerte forskningsbetegnelsen «populærmusikk», og omfatter musikalske genre og stilarter som jazz, folkemusikk, world music, roots, reggae, grunge, hip-hop, elektronika, rockabilly, rhythm & blues, punk, country, metal, soul, house, blues, funk, dub osv.
På denne måten legges en bred forståelse av det utøvende aspektet i rytmisk musikk til grunn for aktuelle forskningstemaer som kan inngå i et slikt studium. Inkludert i denne forståelsen er temaer som for eksempel musikkpraksis, musikkindustri, eller populærmusikk og media, musikkfestivalen som kulturelt fenomen, musikk og teknologi osv. I denne sammenheng er det vitenskapelige aspektet primært fundert i populærmusikkforskning som musikkvitenskapelig deldisiplin, men samtidig med åpning for tverrfaglige innslag fra fagdisipliner som sosiologi, mediefag, sosialantropologi m.fl. Selv om spesialiseringen er spisset mot utøvende rytmisk musikk, gir doktorgradsstudiet åpning for en bred faglig tilnærming til studiefeltet.
Spesialisering i Kunst i kontekst (KiK)
Kunst i kontekst er en tverrfaglig og tverrestetisk ph.d.-spesialisering. Den er faglig forankret i de tre kunstfagene musikk, teater og visuelle fag. Betegnelsen angir spesialiseringens særlige kjennetegn: konteksttenkningen. Formålet er å utdanne forskere som kan designe og utføre kunstfaglige prosjekter hvor fagene utøves, forstås og analyseres i relasjon til komplekse kunstfaglige, samfunnsmessige og utøvende/skapende sammenhenger.
Det samlende fokus for spesialiseringen er forskningsspørsmål rettet mot kontekstene som kunst spiller sammen med og inngår i. Disse kontekstene er mangfoldige, og spesialiseringen opererer derfor med et åpent og dynamisk kontekstbegrep. For å skissere bredden i konteksttilnærmingen skilles her mellom ulike typer kontekster som i praksis ofte vil overlappe hverandre:
Ph.d.-spesialiseringen KiK skal kvalifisere for forskning innenfor musikk, teater og/eller visuelle fag, dessuten innen tverrestetiske perspektiver på tvers av disse fagene likesom tverrfaglige perspektiver hvor et eller flere kunstfag studeres i relasjon til andre fagområder, for eksempel didaktikk, helse eller kulturfag. Den tverrfaglige og tverrestetiske orienteringen i KiK-spesialiseringen skal gi kandidaten anledning til å se og utvikle sitt eget prosjekt i en tverrestetisk og tverrfaglig sammenheng. Med dette menes at kandidaten underveis i studiet tilbys teoretisk og praktisk innsikt i kunstfaglige, samfunnsmessige og skapende/utøvende kontekster som overskrider egen faglig forankring, mens det enkelte ph.d.-prosjekt som regel vil være forankret i ett av kunstfagene, i musikk, teater eller visuelle fag.
Opplæringsdel
Opplæringsdelen i doktorgradsprogrammet ved Fakultet for kunstfag består av en obligatorisk og en valgfri del. Den obligatoriske delen på spesialiseringen i utøvende rytmisk musikk består av 15 sp., mens den obligatoriske delen på spesialiseringen i Kunst i kontekst består av 25sp. Til sammen utgjør opplæringsdelen 30 studiepoeng.
Den obligatoriske delen omfatter følgende emner:
Videre er følgende emner obligatoriske for den enkelte spesialisering:
Spesialiseringen i utøvende rytmisk musikk:
Spesialiseringen i Kunst i kontekst:
Ett fagspesifikk emne på 5sp:
Det er mulig å ta et 5 studiepoengs emne ved UiA eller en annen nasjonal eller internasjonal institusjon.
Til den valgfrie delen av opplæringen er det mulig å velge følgende emner på spesialiseringen i utøvende rytmisk musikk:
Opplæringsdelen skal inneholde faglig og metodisk skolering på høyt vitenskapelig nivå for å kvalifisere til arbeidet med avhandlingen og sikre dybde og bredde i kandidatens vitenskapelige kompetanse. Den skal være med på å hjelpe kandidaten til å videreutvikle et selvstendig og reflektert forhold til egen og andres forskning, samt til forskningens rolle i en større sammenheng.
Kandidater kan etter søknad få godkjent alternative relevante emner ved forskerskoler og andre doktorgradsutdanninger. Her kan kandidaten i samråd med veileder fritt velge blant mulige tilbud ved Universitetet i Agder eller ved andre institusjoner i Norge eller utlandet. Fakultetet og universitetet samarbeider med en rekke forskerskoler og andre nasjonale og internasjonale partnere. Dette gir kandidaten tilgang til en rekke kurs å velge mellom i opplæringsdelen. Opplæringsdelen for den enkelte kandidat skal normalt bestå av minst 15 studiepoeng fra fakultetets eget doktorgradsprogram for å sikre kontinuitet og integrasjon. Dette kan fravikes ved lengre utenlandsopphold eller hvis andre sterke grunner foreligger. For nærmere bestemmelser se Utfyllende regler for ph.d.-program ved Fakultet for kunstfag.
Alle kandidater oppfordres til å søke om gjesteopphold ved et utenlandsk universitet som en del av avhandlingsarbeidet.
Avhandling
Avhandlingen tar utgangspunkt i den prosjektbeskrivelsen som kandidaten har levert i forbindelse med sin søknad om opptak på ph.d.-programmet. Ph.d.-kandidaten kan velge mellom to avhandlingsvarianter:
Den kombinerte kunstnerisk-vitenskapelige avhandlingen (variant 1) skal inneholde både en skriftlig og en utøvende/skapende del. Den utøvende/skapende delen skal munne ut i en (eller flere) offentlig(e) presentasjon(er)/fremføring(er), som skal dokumenteres for ettertiden. Dokumentasjonens form og omfang må skreddersys til det enkelte prosjektets karakter og problemstilling. Alt materialet som legges fram i forbindelse med bedømmelse av avhandlingen, skal senere bli arkivert i et offentlig tilgjengelig arkiv. Kandidaten må ha en skriftlig avtale om en slik arkivering ved innlevering av avhandlingen til bedømmelse. Omfanget av den skriftlige delen vil kunne variere i forhold til størrelsen på den kunstneriske delen, men bør ikke overstige 150 sider innenfor den gjeldende malen for doktoravhandlinger ved Universitetet i Agder [https://www.uia.no/bibliotek/forskning-og-publisering2/doktoravhandlinger-ved-universitetet-i-agder ]. Velger kandidaten en skriftlig del i form av flere artikler, bør minst én av artiklene være akseptert for publisering, enten i en godkjent vitenskapelig publiseringskanal med fagfellevurdering eller i en anerkjent publiseringskanal for kunstnerisk utviklingsarbeid (KU) med fagfellevurdering. Publiseringskanal(er) velges i samråd med veileder.
Den vitenskapelige avhandlingen (variant 2) skal enten være i form av en monografi eller en sammenstilling av flere mindre arbeider. Nivå og arbeidsomfang skal være det samme enten avhandlingen er en monografi eller artikkelbasert. En artikkelbasert avhandling skal normalt omfatte minst tre delarbeider (artikler) pluss en sammenbindende tekst (kappe). Ved innleveringen av avhandling for bedømming, bør minst en artikkel være akseptert for publisering i en godkjent vitenskapelig publiseringskanal med fagfellevurdering. Publiseringskanaler velges i samråd med veileder. Ved medforfatterskap i artikkelbaserte avhandlinger skal kandidaten være eneforfatter på minst ett delarbeid, samt på den sammenbindende teksten. Kappen skal synliggjøre helheten i avhandlingen (se for øvrig Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Agder). Kappen skal også synliggjøre og oppsummere avhandlingens bidrag til det aktuelle forskningsfeltet samt inneholde faglige oppdateringer dersom det er nødvendig ut fra når artiklene ble ferdigstilt. Omfanget av avhandlingen bør ikke overstige 300 sider innenfor den gjeldende malen for doktoravhandlinger ved Universitetet i Agder [https://www.uia.no/bibliotek/forskning-og-publisering2/doktoravhandlinger-ved-universitetet-i-agder].
I begge avhandlingstyper stilles det krav om at ph.d.-kandidaten setter sitt prosjekt inn i en bredere faglig sammenheng. I begge varianter skal det redegjøres skriftlig for problemstilling, valg av teori og metode og vurdering av resultatet i henhold til internasjonale standarder og faglig nivå innen fagområdet. For begge avhandlingsvarianter gjelder: Ved bruk av publiserte arbeider kan disse ikke godtas som del av avhandlingen hvis de ved opptakstidspunkt er eldre enn fem (5) år. Fakultetet kan dispensere fra dette kravet dersom ekstraordinære forhold tilsier det. For øvrig vises det til § 10 i Forskrift for graden Philosophiae Doctor (ph.d.) ved Universitetet i Agder.
Kilde: Felles studentsystem (FS) via Universitetet i Agder, slik den var publisert for høsten 2026. Universitetet i Agder er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Slik Ph.d.-program i kunstfag er bygd opp for kullet som startet høsten 2026, registrert av lærestedet i FS. Semesteret er det lærestedet har satt på hvert emne; der det mangler, brukes året fra gruppenavnet og emnets eksamenstermin, og der ingen av delene finnes, står det.
Velg studieretning
Gjelder fra 1. semester (1. studieår)
Retningen avgjør hvilke emner du tar videre. Lærestedets tekst: «Velg spesialisering».
1. semester
Høst · 1. studieår
1 obligatoriskt5 sp obligatorisk
Kilde: Felles studentsystem (FS) via Universitetet i Agder, slik den var publisert for høsten 2026. Universitetet i Agder er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
← Alle studier ved UiASammenlign Ph.d.-program i kunstfag med andre studier →