Fysikk, årsstudium

Generell studiekompetanse og matematikk R1 (eller matematikk S1 og S2) og enten Matematikk R2 eller Fysikk 1 og 2 eller Kjemi 1 og 2 eller Biologi 1 og 2 eller Informasjonsteknologi 1 og 2 eller Geofag 1 og 2 eller Teknologi og forskningslære 1 og 2.

(Reform 94: Et av fagene 2MX, 2MY eller 3MZ og et av fagene (eller fagkombinasjon) 3MX, 3FY, 3KJ, 3BI, (2KJ+3BT) eller 2BI+3BT).

Generell studiekompetanse inkludert Matematikk R1 (eller Matematikk S1 og S2) og ett av følgende krav:

Matematikk R2 eller
Fysikk 1 og 2 eller
Kjemi 1 og 2 eller
Biologi 1 og 2 eller
Informasjonsteknologi 1 og 2 eller
Geofag 1 og 2 eller
Teknologi og forskningslære 1 og 2.

Er du motivert for studier som krever realfag, men mangler realfag fra videregående?

Da kan du først søke deg inn på Realfagskurs for ingeniørutdanning.

Kurset gir ikke studiepoeng men gir kompetanse tilsvarende R1+ R2 og Fysikk 1 fra videregående skole.

Det stilles krav om at alle studenter ved UiA har egen bærbar datamaskin til bruk i undervisning og eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder § 12d

Hvorfor velge dette studiet?

Fysikk er en spennende og interessant vitenskap som beskriver fenomener på hele naturens skala, fra de minste partiklene til de største galaksene. Sammen kan teoriene beskrive utviklingen av universet fra det var noen sekunder gammelt og frem til i dag. Universets historie er en fascinerende, og det er også fysikkens historie. I årsenheten i fysikk lærer du derfor ikke bare hvordan vi kan bruke teoriene i klassisk- og moderne fysikk til å forstå verden, men også hvordan de avgjørende teoriene ble til.

En av fysikkens viktigste oppdagelser for det moderne samfunnet er hvordan elektrisk strøm kan produseres. I dag er en av de store utfordringene å fremskaffe energien til denne produksjonen uten å skade naturen og mennesker. Fordeler og ulemper med ulike energikilder er derfor sentralt i årsenheten.

Hva lærer du?

Først og fremst lærer du å anvende fysikkens begreper og teorier i den klassiske og moderne fysikken til å forklare bevegelser, sammenhengen mellom kraft og bevegelse, hvordan lys dannes og vekselvirker med materie, hvordan bevaring av energi og bevegelsesmengde utgjør et fundament i fysikkens forståelse av naturen og hvordan det er mulig å utvikle programmer for å løse fysiske problemer på datamaskinene.

Fysikkens teorier beskriver fysiske fenomener på hele naturens skala, fra de minste partiklene til de største galaksene. Teoriene er et resultat av et samspill mellom teori og observasjoner om å fremstille et sett med naturlover som kan formuleres i matematikkens språk. Testen for en fysisk teori er dens evne til å sammenfatte mange forskjellige erfaringer i en enkel, matematisk likning, som kvantitativt kan redegjøre for de empiriske data.

Det er flere innfallsvinkler til fysikken. Fra et hjørne fokuseres det på fysikkens dannelse av begreper og teorier og fra et annet hjørne på naturfenomenene. En tredje innfallsvinkel er den historiske. De store skrittene i fysikkens begreps- og teoridannelse har funnet sted etter den vitenskapelige revolusjonen på 1600-tallet.

Fysikkens teorier handler om bevegelser, stoff og energi i naturen. I denne årsenheten blir mange av fysikkens teorier presentert. Det gjelder mekanikk, termodynamikk, elektromagnetisme, kvantefysikk og relativitetsteori. Det er imidlertid tette forbindelser mellom disse, og derfor anvendes ofte ulike temaer på samme fysiske problemstilling.

De som ønsker matematikk, kan erstatte FYS112 Astrofysikk med MA-163 Kalkulus (15 sp)

Fysikk årsstudium danner grunnlag for videre studier i fysikk ved universitetene.

Emnene i årsstudiet inngår i bachelorprogrammet i Industriell matematikk.