Ultralyd av hjerte og kar - videreutdanning

Videreutdanningen skal bidra til en helsetjeneste av høy faglig kvalitet gjennom å øke studentenes kompetanse innen ultralyd med vekt på relevant praksis, klinisk spesialisering og fagutvikling innen feltet.

Studiet skal utgjøre et faglig fundament for videre læring, kompetanseheving og fagutvikling.

Kandidatene skal gjennom studiet utvikle profesjonell kunnskap og ferdigheter, og stimuleres til kritisk tenkning rundt, og ansvarsfull utnyttelse av ultralydteknologien både når det gjelder daglig bruk av modaliteten til diagnostisk bildeframstilling, og utvikling/forskning på området.

Det er kardiologer og karkirurger som har spesialistkompetanse på henholdsvis hjertemedisin og karkirurgi. En ultralydteknikers oppgave er ikke å stille diagnoser, men å fremstille bilder, rapportere og overlate videre analyse til spesialisten. Hensikten med å utdanne personell innen ultralyd av hjerte og kar, er at disse skal kunne avlaste spesialisten ved å gjøre standardiserte opptak, ta del i opplæring av nytt personell og inneha en særskilt kompetanse på apparatur og teknologi som komplementerer spesialistens

kliniske og medisinske kompetanse. Hovedfokus vil være på ultralydteknologi, apparatlære, ergonomi og bildeframstilling av hjerte og kar.

Beskrivelsene av læringsutbyttene er tilpasset nivåbeskrivelsene i Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, og taksonomi basert på dette.

Kunnskaper: Etter fullført videre utdanning i ultralyd av hjerte og kar, forventes det at kandidaten..

• har inngående kjennskap til ultralydfysikk
• har inngående kjennskap til ultralydapparatur og ¿utstyr
• har inngående kjennskap til standardisert bildeframstilling og målemetoder ved hjerte- eller karundersøkelser
• kan oppdatere sin kunnskap og anvende den på nye områder innenfor fagområdet

Ferdigheter: Etter fullført videre utdanning i ultralyd av hjerte og kar, forventes det at kandidaten

• behersker gjennomføring av standard undersøkelser innen hjerte eller kar
• analyserer funn i en standard undersøkelse og sammenstiller dette i en skriftlig rapport
• behersker å arbeide i team med andre yrkesgrupper og eksterne samarbeidspartnere
• tar ansvar for opplæring av andre yrkesgrupper når det gjelder ergonomi og sikker bruk av ultralydteknologi og -utstyr

Generell kompetanse: Etter fullført videre utdanning i ultralyd av hjerte og kar, forventes det at kandidaten

• kan formidle kunnskap innenfor fagområdet
• kan utvikle kvalitetsindikatorer samt definerer standarder for kvalitet innen eget fagområde
• tar initiativ til kvalitetskontroller og kvalitetsforbedringsprosesser
• selvstendig og/eller i samarbeid med andre iverksette og gjennomføre forsknings- og utviklingsprosjekt for å utvikle faget

Videreutdanningen skal bidra til en helsetjeneste av høy faglig kvalitet gjennom å øke studentenes kompetanse innen ultralyd med vekt på relevant praksis, klinisk spesialisering og fagutvikling innen feltet.

Studiet skal utgjøre et faglig fundament for videre læring, kompetanseheving og fagutvikling.Kandidatene skal gjennom studiet utvikle profesjonell kunnskap og ferdigheter, og stimuleres til kritisk tenkning rundt, og ansvarsfull utnyttelse av ultralydteknologien både når det gjelder daglig bruk av modaliteten til diagnostisk bildeframstilling, og utvikling/forskning på området.

Det er kardiologer og karkirurger som har spesialistkompetanse på henholdsvis hjertemedisin og karkirurgi. En ultralydteknikers oppgave er ikke å stille diagnoser, men å fremstille bilder, rapportere og overlate videre analyse til spesialisten. Hensikten med å utdanne personell innen ultralyd av hjerte og kar, er at disse skal kunne avlaste spesialisten ved å gjøre standardiserte opptak, ta del i opplæring av nytt personell og inneha en særskilt kompetanse på apparatur og teknologi som komplementerer spesialistens kliniske og medisinske kompetanse. Hovedfokus vil være på ultralydteknologi, apparatlære, ergonomi og bildeframstilling av hjerte og kar.

Søkere må ha gjennomført minimum bachelorgrad fra høgskole eller universitet. Det anbefales

at søkeren har en helsefaglig Bachelorgrad, men søkere med annen medisinsk utdanning eller

tekniske ingeniørfag er også aktuelle kandidater.

Lokalt opptak.

Ved første opptak vil man prioritere søknader fra kardiologiske og karkirurgiske avdelinger

og kandidater som allerede har et ansettelsesforhold ved en slik avdeling.

Studentenes arbeidsgiver må forpliktelse seg til å tilrettelegge for ultralydpraksis under faglig veiledning.Dette dokumenteres i egen avtale om ansvar og oppgavefordeling mellom studentens

arbeidsgiver og utdanningen.

Dersom det fortsatt er ledige plasser, vil det bli åpnet for kandidater som ikke har et

ansettelsesforhold i en av de ovennevnte avdelinger. Det forutsettes da at kandidaten selv

inngår en skriftlig forpliktende avtale med en avdeling om praksis og veiledning gjennomstudietiden. Avtalen skal også omfatte oppnevnelse av en fast veileder/kontaktperson ved denne avdelingen. Skriftlig dokumentasjon på disse formalitetene vedlegges i søknaden.

Se www.ntnu.no for mer informasjon.

Det anbefales at søkeren har en helsefaglig Bachelorgrad fra høgskole eller universitet. Søkere med annen medisinsk utdanning eller tekniske ingeniørfag er også aktuelle kandidater.

Studenten må selv sørge for å gjøre skriftlig avtale om relevant praksisplass og veileder. Avtalen skal omfatte oppnevnelse av en fast veileder/kontaktperson. Studentenes veileder må forpliktelse seg i forhold til tilrettelegging for øvelser og kontinuerlig ultralydpraksis med faglig veiledning. Skriftlig dokumentasjon på disse formalitetene vedlegges i søknaden (skjema "Avtale om praksis" ligger på nettsiden til utdanningen)

Øvrige krav

Taushetserklæring: En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde, jf. § 4-6 i lov om universiteter og høyskoler. Studenter forplikter seg til å gjøre seg kjent med de bestemmelser om taushetsplikt som gjelder for sitt fagområde, jf. blant annet lov om helsepersonell, lov om sosiale tjenester, lov om barneverntjenester. Det forventes at studenter som ikke allerede praktiserer som helsearbeidere (og som derfor ikke er omfattet av taushetsplikten) undertegner taushetserklæring ved studiestart.

Politiattest: Alle studenter må legge frem politiattest for å kunne delta i praksisopplæring og klinisk undervisning, jf. kapittel 6 i forskrift om opptak til høyere utdanning. Attesten må ikke være eldre enn tre måneder. Den som har merknad på politiattesten som er relevant for studiet, skal sende denne til lærestedet innen fristen som er satt for å motta studieplassen. Den som ikke har merknad på politiattesten, skal legge frem politiattesten ved studiestart. Studenter som ikke har levert politiattest kan ikke starte på kliniske praksisstudier.

På campus:

Hvert semester består av to 3-dagers samlinger på campus. Samlingene omfatter forelesninger, demonstrasjoner og hands-on-trening og følges deretter opp med leksjoner og arbeidskrav på nett.

Nettstudier:

I nettstudiene erstattes forelesninger med tekst/bilde, lyd, videoer, videoklipp, powerpoint-presentasjoner - tilpasset progresjonen i studiet. Underveis legges det opp til innlevering av ulike typer arbeidskrav tilknyttet både praksis og teori.

Det benyttes en elektronisk læringsplattform (www.itslearning.com). Det forutsettes derfor at søker mestrer PC som arbeidsverktøy.

Vurderingsformene vil gjenspeile undervisningsformene.

• Skriftlig teoretisk eksamen
• Skriftlig hjemmeeksamen hvor studenten skal finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling innenfor sitt fagområde
• Praktisk og muntlig eksamen. Her får studentene presentert en klinisk problemstilling og skal kombinere teoretisk kunnskap og ferdigheter .

Videreutdanningen skal bidra til en helsetjeneste av høy faglig kvalitet gjennom å øke studentenes kompetanse innen ultralyd med vekt på relevant praksis, klinisk spesialisering og fagutvikling innen feltet.

Studiet skal utgjøre et faglig fundament for videre læring, kompetanseheving og fagutvikling. Kandidatene skal gjennom studiet utvikle profesjonell kunnskap og ferdigheter, og stimuleres til kritisk tenkning rundt, og ansvarsfull utnyttelse av ultralydteknologien både når det gjelder daglig bruk av modaliteten til diagnostisk bildeframstilling, og utvikling/forskning på området.

Det er kardiologer og karkirurger som har spesialistkompetanse på henholdsvis hjertemedisin og karkirurgi. En ultralydteknikers oppgave er ikke å stille diagnoser, men å fremstille bilder, rapportere og overlate videre analyse til spesialisten. Hensikten med å utdanne personell innen ultralyd av hjerte og kar, er at disse skal kunne avlaste spesialisten ved å gjøre standardiserte opptak, ta del i opplæring av nytt personell og inneha en særskilt kompetanse på apparatur og teknologi som komplementerer spesialistens kliniske og medisinske kompetanse.

Hovedfokus i 1.semester vil være på basal ultralydteknologi, apparatlære og ergonomi, herunder kvalitetssikring og vedlikehold av ultralydutstyr, samt bildeframstilling og praktisk anvendelse av ultralydutstyr. Målet er at kandidatene skal få en grunnleggende forståelse for ultralydteknologi og fysiske prinsipper bak bildedannelse og bruk av ultralyd som metode.

Etter første semester kan studentene velge fordypning/spesialisering enten i hjerte (ekkokardiografi) eller kar (vaskulær ultralyd). Det er også mulig å kun ta emnet «Basal ultralyd» uten å gå videre med fordypning.

Gjennom bruk av nettbaserte undervisningsformer, ønsker HIST å oppnå en fleksibilitet i studiet, der studentene selv bestemmer når de vil disponere sin studietid innenfor en gitt tidsramme i hvert semester. Det legges vekt på studentaktive arbeidsformer som skal fremme læring og utvikle ferdigheter innen ultralyd av hjerte og kar. En vil veksle mellom nettstudier, selvstudier, gruppearbeid, forelesninger og praksisstudier.

Ferdighetstrening og praksis:

Den veiledete delen av studiet består av øvelser, hovedsakelig ferdighetstrening på ultralydapparater og veiledet praksis på egen avdeling.

Deltakelse på samlinger og praksisstudier er obligatorisk.

Praktisk informasjon:

Dersom studenten ikke allerede er tilknyttet ultralydvirksomhet i en klinisk avdeling, må studenten selv sørge for å gjøre skriftlig avtale om relevant praksisplass og veileder. Avtalen skal omfatte oppnevnelse av en fast veileder/kontaktperson ved denne avdelingen Studentenes veileder må forpliktelse seg i forhold til tilrettelegging for øvelser og kontinuerlig ultralydpraksis med faglig veiledning.

Før søknadsfristens utløp sendes avtale om praksis inn til høgskolen sammen med dokumentasjon på utdanning og praksis.

Evaluering av studieprogrammet

Videreutdanningen i ultralyd av hjerte følger NTNUs kvalitetssystem for utdanning. Kvalitetssikringen gjennomføres på emne- og programnivå:

Emneevaluering: Alle emner evalueres systematisk, enten gjennom referansegrupper eller spørreskjema til studentene.

Studieprogramevaluering: Programmet evalueres i to sykluser:

• Årlig programevaluering, som gir løpende vurdering av programmets kvalitet og utviklingsbehov.
• Periodisk programevaluering, som gjennomføres minst hvert femte år og gir en helhetlig vurdering av programmets faglige innhold, struktur og relevans. Videreutdanningen skal i 2027/28 gjennomføre en periodisk evaluering

Disse prosessene sikrer at bachelorprogrammet i radiografi kontinuerlig utvikles og opprettholder høy kvalitet i tråd med NTNUs standarder.

Etter fullført videreutdanning, forventes det at kandidaten

• behersker gjennomføring av standard ekkokardiografiske undersøkelser
• analyserer funn i en standard undersøkelse og sammenstille dette i en skriftlig rapport
• behersker å arbeide i team med andre yrkesgrupper og eksterne samarbeidspartnere
• tar ansvar for opplæring av andre yrkesgrupper når det gjelder ergonomi og sikker bruk av ultralydteknologi og -utstyr

Etter fullført videreutdanning, forventes det at kandidaten

• kan formidle kunnskap innenfor fagområdet
• kan utvikle kvalitetsindikatorer samt definerer standarder for kvalitet innen eget fagområde
• tar initiativ til kvalitetskontroller og kvalitetsforbedringsprosesser
• selvstendig og/eller i samarbeid med andre iverksette og gjennomføre forsknings- og utviklingsprosjekt for å utvikle faget

Studenten må undertegne taushetserklæring ved studiestart.

En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde, jf. § 12-7 i lov om universiteter og høgskoler. Studenter forplikter seg til å gjøre seg kjent med de bestemmelser om taushetsplikt som gjelder for sitt fagområde, jf. lov om helsepersonell kap. 5 og 6. Taushetsplikt gjelder videre jf. §13 i lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker.

Etter fullført videreutdanning, forventes det at kandidaten

• har inngående kjennskap til ultralydfysikk
• har inngående kjennskap til ultralydapparatur og –utstyr
• har inngående kjennskap til standardisert bildeframstilling og målemetoder ved hjerte- eller karundersøkelser
• kan oppdatere sin kunnskap og anvende den på nye områder innenfor fagområdet

Utdanningen legger vekt på arbeidsformer som stiller krav til egenaktivitet hos studentene, i tillegg legges det opp til samarbeid mellom studenter. Intensjonen er å tilrettelegge pedagogiske situasjoner som er tilpasset studiets mål og innhold, samtidig som de er relevante i forhold til studentenes virke i ultralydrelatert arbeid.

Det legges vekt på studentaktive arbeidsformer som skal fremme læring og utvikle ferdigheter hos studentene vedrørende modaliteten ultralyd. En vil veksle mellom nettstudier, selvstudier, gruppearbeid, forelesninger og praksisstudier. Det forventes en arbeidsinnsats på totalt rundt 20 timer pr uke til nettstudier, egenstudier og praksisstudier.

• På campus: Hvert semester består av to samlinger à 2-3 dager. Samlingene vil omfatte forelesninger og ferdighetstrening under veiledning av erfaren ultralydtekniker og/eller spesialist, og følges deretter opp med leksjoner og arbeidskrav på nett.
• Nettstudier: I nettstudiene erstattes forelesninger med tekst/bilde, lyd, videoer, videoklipp, powerpoint-presentasjoner - tilpasset progresjonen i studiet. Underveis legges det opp til innlevering av ulike typer arbeidskrav ¿ tilknyttet både praksis og teori. Gjennom bruk av nettstudier ønsker utdanningen å oppnå en fleksibilitet i studiet, der studentene selv bestemmer hvordan de vil disponere sin studietid innenfor en gitt tidsramme for hvert semester.
• Selvstudier: Til hvert semester finnes det ressurslister på aktuell litteratur. Det er for øvrig opp til den enkelte student å finne annen aktuell litteratur i tillegg.
• Det er knyttet flere obligatoriske arbeidsoppgaver til hvert semester, og disse inngår i studentenes vurderingsmappe. Studentenes faglige kompetanse og evne til selvstendig refleksjon vil bli utfordret gjennom arbeidsoppgavene. De obligatoriske arbeidsoppgavene gjenspeiler innhold og læringsmål i semesteret. Ytterligere informasjon finnes i emnebeskrivelsen.
• Veiledning i form av tilbakemeldinger på arbeidskrav gis fra fagansvarlig, dette sikrer studenten kontinuitet i egen læreprosess. I nettbaserte studieperioder, vil veiledning til studenter skje via videreutdanningens nettsted eller via digitale verktøy som f.eks Skype.
• Gruppearbeid: Noen av arbeidskravene vil være gruppearbeid som utføres i fellesskap gjennom e-læringsplattformen Blackboard eller Wikispaces.
• Ferdighetstrening og praksis: Den praktiske delen av studiet består av øvelser, hovedsakelig ferdighetstrening på ultralydapparater og veiledet praksis på egen avdeling. Gjennom praktiske studier skal studentene tilegne seg en viktig del av erfaringslæringen i studiet. I de praktiske studiene får studenten mulighet til å utfordre sin faglige forståelse, kunnskap og innsikt for ultralydfaget. Gjennom utprøving av teoretisk kunnskap og refleksjon omkring fagutøvelse og egne praktiske erfaringer bygges kunnskapsgrunnlaget opp. Avtale om veiledet praksis skal være på plass før studenten tas opp til studiet.

Deltakelse på samlinger og praksisstudier er obligatorisk.

MRSA

Studenten må levere en egenerklæring for MRSA-status ved studiestart.

Studenter som har vært utsatt for smitte fra meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA), må teste seg. Testing gjennomføres hos fastlegen. Kravet gjelder for de som i løpet av de siste 12 måneder har arbeidet eller vært innlagt på helseinstitusjon i utlandet utenom Norden. Se Folkehelseinstituttets nettsider (www.fhi.no) for nærmere informasjon om hvilke situasjoner dette gjelder.

Tuberkulose

Studenten må levere en egenerklæring for tuberkulosestatus ved studiestart.

Studenter som har oppholdt seg i minst tre måneder i et land med høy forekomst av tuberkulose, må gjennomgå en tuberkuloseundersøkelse jf. forskrift om tuberkulosekontroll. Oversikt over hvilke land dette gjelder, finnes på Folkeinstituttets nettsider (www.fhi.no). Kontakt Vaksinasjonskontoret i kommunen for undersøkelse.

Studieprogrammet er tett knyttet til praksisfeltet og sikrer faglig oppdatering gjennom aktiv involvering av arbeids- og samfunnsliv. Representanter fra arbeidslivet bidrar som gjesteforelesere, og flere undervisere har delt stilling mellom akademia og praksisfeltet, noe som styrker koblingen mellom teori og praksis.

Relevansen sikres videre ved at representanter fra profesjoner, arbeids- og samfunnsliv deltar i studieprogramråd, fungerer som sensorer ved avsluttende praktiske og muntlige eksamener, og involveres i periodiske evalueringer av programmet. De bidrar også i prosjektgrupper ved større studieplanrevisjoner. På denne måten utvikles og oppdateres studieprogrammet kontinuerlig i tråd med behovene i helsetjenesten og samfunnet.

Studenten må levere politiattest ved studiestart.

Studieprogrammet omfattes av § 6 i forskrift til universitets- og høyskoleloven. NTNU har i universitets- og høyskoleloven (uhl.) § 12-2 første ledd hjemmel til å innhente barneomsorgsattest etter politiregisterloven § 39 i forbindelse med opptak. Det følger av uhl. § 12-2 at dersom det er gitt særlige regler om politiattest for bestemte typer yrkesutøving, gjelder disse tilsvarende for studenter som deltar i praksisstudier eller klinisk undervisning. Her gjør vi spesielt oppmerksom på at NTNU vil, ved opptak til studier hvor det er mulighet for at studenter vil gjennomføre minst én praksisperiode i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, innhente politiattest som beskrevet i helse- og omsorgstjenesteloven § 5-4.

Søkere som har fått tilbud om studieplass og som har merknad på politiattesten, må sende den til NTNU innen tre uker. Søkere som ikke har merknad på politiattesten skal levere denne ved studiestart. Politiattesten kan ikke være eldre enn tre måneder. Mer informasjon finnes her: www.ntnu.no/studier/opptak/politiattest

Praksisstudier utgjør totalt 15 studiepoeng, fordelt på 5 studiepoeng i hver av de tre siste semestrene. Dette betyr at studentene bør ha minimum 2 halve dager pr uke i praksis.

Midtveis og til slutt i praksisperioden skal studenten ha en skriftlig vurdering av progresjon og læring i perioden. Det er veileder i praksisfeltet som skal foreta denne vurderingen. Studenten må vise tilfredsstillende nivå i forhold til utdanningens mål (se emnebeskrivelsen), for å få bestått praksis. Dersom veileder ved midtveisvurderingen vurderer at det kan være fare for at studenten ikke oppfyller kravene til bestått praksis, skal studenten varsles om dette senest 3 uker før praksisperiodens slutt. En slik vurdering skal begrunnes, og krav som må oppfylles gjennom resterende praksisperiode for å få bestått praksis, må beskrives konkret. Dersom studentens praksis ved slutten av perioden vurderes til ikke bestått skal også dette begrunnes skriftlig.

Studiet er IKT-støttet. For å følge studiet må studentene ha grunnleggende ferdigheter i bruk av dataverktøy, tilgang til egen bærbar PC, Internett og software som gjør det mulig for han/henne både å anvende læringsplattformen Blackboard og kommunisere med studiestedet/emneansvarlig.

Under hele studiet anvendes Blackboard. Her legges informasjon om studiet, timeplaner, litteraturoversikt, årsoversikt, forelesningsnotater, innleveringer av obligatoriske arbeidskrav, eksamen og elektronisk evaluering av studiet. Studenter og undervisere kommuniserer gjennom oppslagstavla og meldingssystemet i Blackboard og undervisere gir tilbakemeldinger på arbeidskrav gjennom systemet.

Opphavsrettslig materiale: Studieplan, undervisningsopplegg, undervisningsstruktur og undervisningsmateriell som ligger på undervisningsplattformen Blackboard er utdanningens eiendom og kan kun benyttes etter avtale med ansvarlige for Videreutdanningen i ultralyd. Dette gjelder også for resultatet av fordypningsoppgaver.

I løpet av første semester velger studentene fagfordypning/spesialisering i enten hjerte (ekkokardiografi) eller kar (vaskulær ultralyd).

Gjennom bruk av nettbaserte undervisningsformer, ønsker utdanningen å oppnå en fleksibilitet i studiet, der studentene selv bestemmer når de vil disponere sin studietid innenfor en gitt tidsramme for hvert semester. Hvert semester innledes med en samling på campus i Trondheim med forelesninger og ferdighetstrening og følges deretter opp med leksjoner og arbeidskrav på nett. Deltakelse på samlinger og praksisstudier er obligatorisk

Praksis er en integrert del av studiet og teori og praksis går parallelt gjennom hele studiet. De tre siste semestrene består av 10 studiepoeng teori samt 5 studiepoeng praksis. Studenten må selv sørge for kontinuerlig praksis, det vil si minimum 2 halve dager pr uke gjennom hele studietiden. Teorifagene går kontinuerlig gjennom semesteret, med krav til innlevering av ulike arbeid til fastsatte tidspunkt gjennom semestret. Dette forutsetter at studentene jobber jevnt gjennom hele studietiden, men i halv fart i forhold til en fulltidsstudent.

Studieprogrammets nivå, varighet og omfang

Nivå: Videreutdanning i ultralyd av hjerte og kar bygger på en relevant bachelorutdanning i helsefag eller andre medisinske/tekniske fag, og er således et 2.syklus-studium i henhold til kvalifikasjonsrammeverkets trinnvise syklus-beskrivelse.

Varighet: Studiet er et nettbasert deltidsstudium, med 2 samlinger pr semester. Tidsbruk per samling: tre-fire dager. Normert studietid er 2 år og studieprogresjonen tilsvarer 15 studiepoeng per semester. (Til sammenligning tilsvarer et fulltidsstudium en studieprogresjon på 30 studiepoeng pr semester)

Omfang og arbeidsbelastning: Studiet gir formell kompetanse på 60 studiepoeng (ECTS) innen høyere utdanning og består av 45 studiepoeng teori og 15 studiepoeng praksis.

Forventet arbeidsinnsats pr uke for videreutdanningsstudenten vil være ca 20 timer (gjennomsnittlig gjennom året). Studentens samlede arbeidsinnsats fordeles på praksis, forelesninger, veiledning, øvinger, selvstendig arbeid, eksamensgjennomføring med mer.

Innpassing og overgangsordninger:

Ved søknader om godskrivning, godkjenning og innpassing av emner fra tidligere årskull eller andre institusjoners tilsvarende utdanninger, vil hver søknad behandles individuelt og søker må kunne medregne studiepoengreduksjon ved overlappende emner.

Utdanningen har pr. i dag ikke et organisert opplegg for utveksling, men det kan legges til rette for praksisutveksling i praksisemnene.

For øvrig er studiet åpent for søkere fra alle nordiske land.

Master i medisinsk bildeteknologier en påbygningsmaster på deltid over to år ved NTNU. Masteren bygger på videreutdanning i ultralyd av hjerte (eller videreutdanning i MR), og du må ha gjennomført en av disse videreutdanningene på 60 studiepoeng for å kvalifisere til opptak.

Studiet er nett- og samlingsbasert, noe som gjør det mulig å kombinere utdanningen med jobb. Etter fullført masterprogram vil kandidaten oppnå en mastergrad på til sammen 120 studiepoeng.

Tilbakemeldinger fra praksisfeltet og erfaringer fra tidligere studenter tyder på at ekkoteknikere er etterspurte arbeidstakere i helsetjenesten. Kompetansen deres bidrar til å møte et økende behov for avansert diagnostikk, og det ser ut til at bruken av ekkoteknikere kan effektivisere polikliniske tjenester ved å avlaste leger, redusere ventetid og styrke kvaliteten på pasientbehandlingen.

Evalueringer og erfaringer peker også på at ekkoteknikere ofte tar ansvar for opplæring av personell i avdelingen, samt daglig vedlikehold og kvalitetskontroll av ultralydutstyret. Dette bidrar til driftssikkerhet og til å opprettholde en høy faglig standard i klinisk praksis.