Finner retningen …
Finner retningen …
NTNU · Lavere nivå
Opptaksreglene endres fra 2027: tilleggspoeng for høyere utdanning, fremmedspråk, kjønn og folkehøgskole fjernes. Historiske poenggrenser er derfor ikke direkte sammenlignbare med framtidige opptak.
Noen studier — blant annet ved private høyskoler, Politihøgskolen og Forsvaret — har egen søknadsvei utenom Samordna opptak. Sjekk alltid NTNU egne sider for detaljene.
Offisielle, åpne tall for KOMPiS Teknologi og forskningslære ved NTNU: studentenes egne vurderinger fra Studiebarometeret (NOKUT) og gjennomføring og frafall fra DBH/HK-dir.
Vi har ikke nok datagrunnlag for dette studieprogrammet ennå. Studiebarometeret publiserer bare snitt når nok studenter har svart, og gjennomføringstall finnes først når et startkull har passert normert studietid.
Bli den første til å dele et bilde fra KOMPiS Teknologi og forskningslære.
Ingen innlegg fra studenter ennå. Bli den første til å dele erfaringene dine.
Går du – eller har du gått – KOMPiS Teknologi og forskningslære? Trykk «Stem» og si din mening, helt anonymt. Svarene vises i fordelingen med en gang.
Laster botkontroll.
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Lærestedets egen beskrivelse av studiet, slik den er publisert i Felles studentsystem.
Teknologi og forskningslære er et videreutdanningsstudium som gir grunnleggende kompetanse for å undervise i faget teknologi og forskningslære i videregående skole.
I studiet teknologi og forskningslære vil det bli gitt et utvalg av eksempler innenfor teknologi- og forskningsområder, for å konkretisere ulike tilnærminger til hvordan en kan undervise i faget.
.
I teknologi og forskningslære SKOLE6625, modul II, inngår ekskursjon, med felt- og laboratorietarbeid.
I teknologi og forskningslære SKOLE6624, modul I, kan det bli aktuelt med en ekskursjon på den ene dagen under samlingen.
Kandidaten kan
En student som har fullført programmet, forventes å ha oppnådd følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som er relevant innenfor de aktuelle fagområdene.
Kandidaten kjenner til
Det er i studietilbudet lagt opp til en veksling mellom teoretisk og praktisk tilnærming til emnene. I tillegg til forelesninger kan det for eksempel være feltarbeid, laboratoriearbeid og bygging av modeller relevante for emnet.
For å framstille seg til eksamen må studenten ha bestått arbeidskrav. Arbeidskrav vurderes med bestått/ikke bestått.
Arbeidskrav: Innlevering av oppgave.
Det er krav om 80% oppmøte på obligatoriske samlinger.
Studietilbudet i Teknologi og forskningslære er bygd opp av fem emner, hvert på 7,5 studiepoeng, til sammen 37,5 sp. Se emnebeskrivelser under for en detaljert beskrivelse av innholdet i hvert emne. Emnene kan tas uavhengig av hverandre.
Høst:
SKOLE6626 Teknologi og forskningslære: Modul V
SKOLE6625 Teknologi og forskningslære - modul II
Hovedtemaet i dette emnet er miljøovervåking av marine ressurser.
I dette emnet gis en innføring i hvordan tare kan brukes som bioindikator og hvordan bygge, programmere og teste ut en undervannslogger.
Marin forsøpling og plastforurensing blir ved felt- og laboratoriearbeid brukt som eksempel på hva som påvirker marine ressurser.
SKOLE 6623 Teknologi og forskningslære - modul IV
Hovedtemaet i dette emnet er båtbygging.
Emnet gir en innføring i hvordan bygge modeller av tankbåt. Det vil være utprøving av modellens stabilitet og manøvreringsevne i bassenget ved Institutt for marin teknikk (IMS) og det gis eksempler på enkle forsøk som skal utføres og etterregnes.
Vår:
SKOLE6624 Teknologi og forskningslære - modul I
Emnets overordnede tema er miljøutfordringer. Som eksempel brukes avrenning fra nedlagte gruver. Du får en innføring i laboratorieforsøk som gir en indikasjon på forurensing og om teknologi som benyttes ved langtidsmålinger i felt.
SKOLE6622 Teknologi og forskningslære - modul III
Hovedtemaet i dette emnet er vindturbiner og interessekonflikter knyttet til utbygging av vindkraft. Emnet gir en innføring i hvordan bygge modeller av vindturbiner og hvordan disse kan testes ut og hvilke interessekonflikter utbygging av vindkraftverk kan medføre.
Hvert emne går over ett semester og har 5 samlingsdager.
Kilde: Felles studentsystem (FS) via NTNU, slik den var publisert for høsten 2026. NTNU er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Slik KOMPiS Teknologi og forskningslære er bygd opp for kullet som startet høsten 2026, registrert av lærestedet i FS. Semesteret er det lærestedet har satt på hvert emne; der det mangler, brukes året fra gruppenavnet og emnets eksamenstermin, og der ingen av delene finnes, står det.
1. semester
Høst · 1. studieår
2 obligatoriske15 sp obligatorisk
2. semester
Vår · 1. studieår
2 obligatoriske15 sp obligatorisk
Kilde: Felles studentsystem (FS) via NTNU, slik den var publisert for høsten 2026. NTNU er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
← Alle studier ved NTNUSammenlign KOMPiS Teknologi og forskningslære med andre studier →