Ettårig forkurs for 3-årig ingeniørutdanning og integrert masterstudium i teknologiske fag

Mangler du generell studiekompetanse eller fysikk og matematikk? Har du yrkesutdanning eller praksis og ønsker å bli ingeniør? Nå har du mulighet til å kvalifisere deg for en ingeniørutdanning på ett år!

Fullt forkurs inneholder fagene Norsk, Engelsk, Matematikk, Fysikk, Teknologi og samfunn. Forkurset er arbeidskrevende, men deg gir deg et godt grunnlag til å studere videre ved en av landets ingeniør- eller sivilingeniørutdanninger.

Søkere med forkurs uten fritak i noen fag har fordelen av å konkurrere i egen forkurskvote på alle 3-årige ingeniørutdanninger. På 3-årige ingeniørutdanninger er inntil 20 % av studieplassene reservert de som fullfører alle fagene. Det er ikke forkurskvote på bioingeniør- og sivilingeniørutdanning.

Fullført og bestått forkurs gir deg særskilt opptaksgrunnlag til både 3-årig ingeniørutdanning og 5-årig sivilingeniørutdanning. Opptak til bachelor i ingeniørfag baseres på resultatene fra det fullførte forkurset.

Følgende emner inngår:

• Matematikk med et omfang på 37,5 % av et helt år

• Fysikk med et omfang på 22,5 % av et helt år

• Norsk med et omfang på 20 % av et helt år

• Engelsk med et omfang på 10 % av et helt år

• Teknologi og samfunn med et omfang på 10 % av et helt år

Talla her inkluderer lærerstyrt undervisning, lab og hjemmearbeid. Gir prosent av en arbeidsuke på 37.5 timer.

I år var det peridisk evaluering av studieprogrammet. Det endte opp med en egen rapport. En spørreundersøkelse der alle forkursstudentene ble bedt om å delta ble gjennomført.

Årlig brukes referansegruppemetoden, og i noen fag også en spørreundersøkelse.

- Kandidaten kan analysere fagstoff og trekke egne slutninger minst på lik linje med andre som er kvalifisert for en høyere teknologisk utdanning.

- Kandidaten kan anvende faglige kunnskaper på praktiske og teoretiske problemstillinger på en relevant måte.

- Kandidaten kan søke, behandle og vurdere informasjon kritisk.

- Kandidaten kan beherske relevante faglige verktøy.

- Kandidaten har kjennskap til programmering og algoritmisk metode.

- Kandidaten kan planlegge og gjennomføre selvstendige arbeidsoppgaver og utføre prosjektbasert arbeid, både alene og i samarbeid med andre.

- Kandidaten kan gjennomføre praktiske øvinger og utarbeide rapporter i samsvar med naturvitenskapelig arbeidsmetode og funksjonell bruk av språk og struktur.

- Kandidaten forstår betydningen av digital dømmekraft.

- Kandidaten kan reflektere over egne faglige kvalifikasjoner som grunnlag for videre valg og forstår betydningen av tverrfaglighet og samarbeid.

Kunnskap

- Kandidaten har bred kunnskap om sentrale emner og problemstillinger i matematikk, fysikk, norsk, engelsk samt samfunnsfag, slik at kandidaten er vel kvalifisert for å gjennomføre en høyere teknologisk utdanning.

- Kandidaten har god kunnskap om grunnleggende teorier, metoder og begreper innenfor de aktuelle fagområdene.

- Kandidaten har kunnskap om fagenes grunnlag for høyere teknologiutdanning.

Forkurset skal ha et omfang som tilsvarer ett studieår, dvs. 1600-1700 klokketimer. Med omfang menes her elevens totale arbeidsinnsats, som deltagelse på undervisning, eget arbeid, arbeid sammen med andre elever, øvinger, forberedelse og avleggelse av prøver etc.

Følgende emner inngår:

• Matematikk med et omfang på 37,5 % av et helt år

• Fysikk med et omfang på 22,5 % av et helt år

• Norsk med et omfang på 20 % av et helt år

• Engelsk med et omfang på 10 % av et helt år

• Teknologi og samfunn med et omfang på 10 % av et helt år

Omfanget er ikke relatert til omfanget av fagene i Vg3 påbygning, men vurdert ut fra formålet med forkurset og forkursets læringsutbytte.

Omfangsfordelingen gjelder fordeling av studentenes arbeidsinnsats, og er ikke en fordeling av timer med lærerundervisning i et klasserom. Omfanget av det enkelte emne i hvert av de to semestrene må tilpasses og harmoniseres med de andre emnene i forkurset slik at hele forkurset faglig henger sammen til enhver tid. Forkursgivende institusjon har ansvar for organiseringen og opplegget for forkurset og realfagskurset.

I matematikk inngår regnetrening i stort omfang og det skal legges vekt på å vise relevans og bruk av matematikk i andre emner. Å regne på problemer fra andre emner, for eksempel mekaniske problemstillinger, er velegnet til både å se relevans og oppøve regneferdigheter. Samspillet med de andre emnene og oppsettet av semestrene må være slik at de nødvendige kvalifikasjoner i matematikk er til stede når de trengs i de andre emnene. Emnet innbefatter også grunnleggende programmering.

For fysikk er samspillet med matematikk gjennom å regne på fysiske problemstillinger viktig. Nødvendig opplæring i HMS, slik at all opplæring i forkurset og realfagskurset skjer på en sikker og trygg måte, må gis. I forhold til rapportskriving, bør det være et godt samspill med norskfaget.

Emnene norsk og engelsk skal ha vekt på klar, målrettet og brukervennlig skriftlig kommunikasjon. De er redskapspregede kommunikasjonsfag slik at de blir både ingeniørfaglig relevant og akademisk forberedende. Studentene skal oppnå kvalifikasjoner i å kommunisere skriftlig og muntlig på norsk og engelsk. Emnene vektlegger skriving av studentoppgaver, dvs. resonnerende, drøftende og reflekterende oppgaver av faglig og akademisk art.

Læringsutbytte for teknologi og samfunn skal ikke overlappe læringsutbytte for fellesemnet “Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder” (se rammeplanen § 3). Mange elever i forkurset har minst ett år med arbeidslivserfaring. Opplegg i samfunnsfag må ta høyde for de kvalifikasjoner slik praksis gir.