Nukleær- og miljøvitenskap

En kandidat med mastergrad i Nukleær- og miljøvitenskap har en bred naturvitenskaplig kompetanse. Dette inkluderer strålevern, radiokjemi, atomberedskap og risiko- og konsekvensvurdering.

Norge har stort behov for nukleær ekspertise innen mange områder. Dette gjelder forvaltning, strålevern og konsekvensvurderinger. Behovet skyldes blant annet avviklingen av våre forskningsreaktorer.

Med spesialisering i nukleære emner vil du kunne jobbe med oppgaver knyttet til atomberedskap, strålevern eller forvaltning.

Ved siden av forelesninger er praktisk felt- og laboratorieundervisning sentralt i studiet. Arbeidsmetodene er relevante for en senere jobbsituasjon. Det tilstrebes god balanse mellom selvstendig arbeid og arbeid i gruppe.

Opptak til studieprogrammet krever bachelorgrad fra universitet eller høyskole, eller tilsvarende (minimum 180 studiepoeng) som omfatter:

• Basiskunnskaper i naturvitenskapelige fag som matematikk/statistikk, biologi, kjemi, fysikk på minimum 60 stp.

• Fordypning på minimum 80 stp. innenfor ett eller flere av disse fagene:

  • kjemi / miljøkjemi / radiokjemi
  • økotoksikologi / radioøkotoksikologi
  • geologi / grunnvann
  • naturforvaltning / ressursfag
  • biologi / økologi
  • risiko- og tiltaksvurdering

Du finner generell informasjon om opptakskrav ved NMBU på vår felles nettside.

Les mer om hvordan du dokumenterer nødvendige språkkunnskaper i denne oversikten.

Dette studieprogrammet er omfattet av regelverket for eksportkontroll. NMBU vurderer hver enkelt søker, og søkere må i noen tilfeller kunne sikkerhetsklareres av Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) i opptaksprosessen.

Emner med høy andel av praktiske felt- og laboratorieøvelser vil i stor grad ha mappevurdering. Dette gjøres både i grupper og individuelt.

Semesteroppgaver kan utgjøre enten hele eller deler av flere emner. Mange av emnene på 300-nivå har en avsluttende prøve (muntlig eller skriftlig). Dette kommer i tillegg til selvstendig arbeid og innlevering av laboratorierapporter eller semesteroppgaver.

Masteroppgaven presenteres og diskuteres med intern og ekstern sensor. Karakteren på masteroppgaven fastsettes av sensorene i fellesskap.

Vil du være med på å utvikle løsninger for trygg håndtering av radioaktivitet i energiproduksjon, medisin og anleggsbransjen? Du vil få spisskompetanse gjennom praktisk erfaring i felt, på laboratoriet og øvelser i atomberedskap.

Norge trenger kandidater med kunnskap innen nukleære fag (læren om atomkjerner, stråling og radioaktivitet). Dette masterprogrammet vil gi deg solide ferdigheter, som kreves for videre karriere nasjonalt og internasjonalt der nukleær ekspertise er nødvendig.

Du lærer om effekter og konsekvenser av radioaktivitet i miljøet. Du får innsikt i radioaktiv forurensning sammen med ulike typer forurensninger i naturen. Du får i tillegg en forståelse av strålevernprinsipper og hvordan Norges atomberedskap fungerer.

Det er et økende fokus på kjernekraft som energikilde. Samtidig bygger Norge ned gamle forskningsreaktorer. Dette krever kunnskap om opprydning og mulig utvinning av radionuklider (ustabile atomer som sender ut stråling) til ulike formål.

Kjernefysiske ulykker har vist behovet for nasjonal beredskap. I dag er kunnskapen innen atomberedskap også rettet mot problematikken rundt krig i områder med nukleære anlegg og trussel fra atomvåpen.

I tillegg finnes det naturlig radioaktivitet i den norske berggrunnen. Dette er en utfordring for flere industrier, som olje- og gruvedrift. Det gir også opphav til høye nivåer av radon i boliger.

Kunnskapen du tilegner deg, vil være anvendelig på mange områder av anvendt vitenskap. Dette spenner fra beskyttelse av helse og miljø til kjernefysisk beredskap og dekommisjonering av kjernefysiske installasjoner (sikker nedbygging av atomanlegg). Masterstudiet skal bidra til å sikre nåværende og fremtidige behov for nukleær ekspertise.
Studieprogrammet undervises på engelsk.

Se fullstendig oversikt over studiets oppbygning og alle emnene

Hvorfor er kompetanse innen nukleære emner viktig for Norge?

Det har vært en nedgang i kvalifisert arbeidskraft innen nukleære emner i Norge og Europa. Norge er omgitt av land som har kjernekraft. Mulighetene for satsing på kjernekraft i Norge blir også debattert aktivt.

Hvilke utfordringer i Norge krever denne kompetansen?

Naturlig radioaktivitet i norsk berggrunn er et problem for flere industrier, som olje- og gruvedrift. Dette gir også høye radonforekomster i norske hjem.

Nedleggingen av forsøksreaktorene på Kjeller og i Halden synliggjør behovet for kunnskap om radioaktivt avfall. Trygg nedbygging av atomanlegg er essensielt.

Norge har også betydelig aktivitet innen radiofarmasi (forskning, utvikling og produksjon av radioaktive legemidler).

Hva er det overordnede samfunnsbehovet?

Vi må ha fagmiljøer som kan vurdere og håndtere muligheten for kjernekraft som energiforsyning. Vi må også sikre beredskap, strålevern og sikkerhet knyttet til spredning av radioaktive stoffer. Kunnskap innen avhending av nukleære installasjoner (nedbygging av atomanlegg) og trygg håndtering av avfall er essensielt.

Arbeidsmarkedet innen nukleære fag i industri, forvaltning og forskning er stort. Det forventes å bli mye større i nær framtid. Våre tidligere studenter jobber i dag på alt fra forskningsinstitutter, industri og offentlig forvaltning.

Du blir kvalifisert til å utføre følgende arbeidsoppgaver:

• Gjennomføre risikovurderinger og konsekvensanalyser innen nukleær- og miljøvitenskap, strålevern og atomberedskap.
• Planlegge og utføre prøvetaking i felt.
• Utføre analyse av en rekke radionuklider og uorganiske stoffer.
• Utarbeide faglige anbefalinger, beslutningsgrunnlag og handlingsplaner for forebyggende og akutte tiltak.
• Utføre saksbehandling, rapportering og kvalitetssikring i tråd med gjeldende lover og forskrifter.

Hvem er typiske arbeidsgivere?

Det er mange aktuelle arbeidsgivere, både offentlig og privat. På statlig nivå er Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), Miljødirektoratet, Norsk nukleær dekommisjonering (NND), Statens vegvesen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), typiske arbeidsgivere. I privat sektor er blant annet Multiconsult, Veidekke, Lindum, Norges Geotekniske Institutt (NGI) og Institutt for energiteknikk (IFE) relevante virksomheter.

Kan jeg fortsette med forskning?
Med en master i Nukleær- og miljøvitenskap vil du også være kvalifisert til å gå videre med forskerutdanning (Ph.D.).
Les mer om vår PhD-student Aleksander som forsker på radioaktivitet i vann. Han har tidligere skrevet masteroppgave om toksisiteten til uran ved MINA-fakultetet.

En kandidat som har fullført utdannelsen forventes å ha oppnådd følgende læringsutbytte, definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper:

• Besitte inngående kunnskap om atomkjerners egenskaper og de viktigste typer ioniserende stråling (den energirike strålingen som sendes ut av radioaktive stoffer).
• Innsikt i anvendelser av radioaktivitet i forskning og teknologi.
• Helhetlig forståelse om samspillet i naturen med spesiell vekt på radioaktiv forurensing, menneskelig påvirkning, bærekraft og klimaendringer.
• God innsikt i hvordan man gjør risiko- og sårbarhetsvurderinger fra påvirkninger i miljøet fra forskjellige nukleære og ikke nukleære kilder, samt kan vurdere korrigerende tiltak.
• Inngående kunnskap om spredning av radioaktive- og andre stoffer i miljøet fra forskjellige kilder.
• God innsikt i hvordan radioaktive stoffer oppfører seg i miljøet og hvordan de kan påvirke forskjellige økosystemer.
• Helhetlig forståelse av biogeokjemiske prosesser (kretsløpet av stoffer gjennom biologiske og geologiske systemer) i terrestriske og akvatiske miljøer
• Kunnskap om påvirkning av radioaktive- og andre stoffers mobilitet og toksisitet.
• Analysere komplekse og tverrfaglige problemstillinger innen nukleære fag og miljøvitenskap.

Ferdigheter:

• Erfaring med å jobbe på laboratorium, og anvende prosedyrer for strålevern i praksis.
• Planlegge, gjennomføre og vurdere prøvetaking og analyser etter faglig relevante metoder for å identifisere radioaktive stoffer i jord, bergarter, vann eller biota.
• Ta i bruk de relevante analytiske, numeriske og eksperimentelle metodene til å undersøke problemstillinger innen kildeidentifisering, radioaktivitet i miljøet, og risikovurdering.
• Overføre kunnskap fra grunnforskning til anvendelser innen beredskap, forvaltning og industri.
• Anvende allerede tilegnede metoder på nye problemstillinger.
• Strukturere og fremstille vitenskapelige data.
• Risiko- og sårbarhetsvurdere påvirkninger av ioniserende stråling på mennesker og i miljøet, samt vurdere korrigerende tiltak.
• Analysere, strukturere og forholde deg kritisk til ulike informasjonskilder og vitenskapelig litteratur innen fagområdet.
• Gjennomføre et avgrenset prosjekt på en selvstendig måte i tråd med etiske normer.

Generell kompetanse:

• Anvende egne fagkunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre selvstendige forskningsprosjekter.
• Ha selvstendig evne til å sette deg inn i problemstillinger og gjennomføre praktisk og teoretisk problemløsning.
• Beherske kommunikasjon, teamarbeid og samarbeid i et internasjonalt fagmiljø.
• Formidle større selvstendige arbeider.
• Bruke det norske og engelske begrepsapparatet innen fagområdet.
• Vurdere helse-, miljø- og sikkerhetsaspekter (HMS) for eget arbeid.
  

Ved siden av forelesninger (teori) er felt- og laboratorieundervisning (praksis) sentrale i studiet. Du gjennomfører prøvetaking, behandling og analyse. Dette etterfølges av tolkning av data.

Bearbeidede data kan anvendes til å vurdere forskjellige tiltak. Dette illustrerer sammenheng mellom tilstandsform, transport, biologisk opptak, eksponering og effekt.

Videre kan databearbeiding gi grunnlag for å kvantifisere betydningen av ulike prosesser (modellering). Dette inngår direkte i risikovurderinger.

Det tilstrebes god balanse mellom selvstendig arbeid og arbeid i grupper. Resultater presenteres både skriftlig og muntlig. Masteroppgaven vil utgjøre et selvstendig arbeid på 45 eller 60 stp.

Opprettelsen av Norsk nukleært forskningssenter samler de sterkeste fagmiljøene. NMBU, UiO og IFE er partnere i senteret. Samarbeid om forskning og undervisning vil styrkes i de kommende årene.

Det vil være gode muligheter for prosjektoppgaver i regi av senteret.

Studieprogrammet er i stor grad tverrfaglig. Dette gir mange muligheter for frie emner ved andre NMBU-fakulteter eller andre universiteter. Gjennom gjestelærere og utferder etableres kontakt med andre forskningsinstitusjoner og næringslivet. Du kan ta fag ved UiO hvis du ønsker fordypning i kjernefysikk.

NMBU legger til rette for at du kan ta deler av studiet i utlandet. Dette skjer gjennom muligheten for å reise på utveksling til læresteder over hele verden.

Du vil ha mulighet for å delta på ERASMUS+ MINDER samarbeidets kursportefølje. Her kan du ta første semester ved NMBU. I andre semester kan du reise ut for å ta fordypning mot dekommisjonering og miljøsanering.

Studenter kan ta valgfrie nukleære emner ved Universitetet i Oslo (UiO). Det er også mulig å ta emner ved utdanningsinstitusjoner internasjonalt.