Miljøvitenskap

Nivå 8, philosophiae doctor (ph.d.)

Ph.d.

Ph.d.-programmet er normert til tre års fulltidsstudier, fordelt på minimum 30 studiepoeng med doktorgradsutdanning og 2,5 år med forskningsarbeid.

Ph.d.-program i miljøvitenskap

Ph.d.-programmet i miljøvitenskap er tilknyttet til Institutt for miljøvitenskap ved NMBU og skal gi spisskompetanse og faglig fordypning innenfor et eller flere av instituttets forskningsområder innen miljøvitenskap.

Disse omfatter geologi, jord, biogeokjemi, planteernæring, limnologi, hydrologi, miljøkjemi, økotoksikologi og strålevern. Ph.d.-utdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet av internasjonal standard og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning. Ph.d.-studenten gjennomfører en utdanning som gir en dypere og utvidet kompetanse med grunnlag i en relevant mastergrad, og skal utføre et selvstendig forskningsarbeid som leder til en vitenskapelig avhandling på høyt faglig nivå.

Graden philosophiae doctor (ph.d.) tildeles på grunnlag av:

• Godkjent opplæringsdel
• Godkjent vitenskapelig avhandling
• Godkjent prøveforelesning over oppgitt emne
• Godkjent forsvar av avhandlingen i en offentlig disputas

Programmet har grunnlag i den overordnede beskrivelsen av ph.d.-utdanningen ved NMBU, og er regulert av «Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet».

Se forskriftens §§ 5 og 6.

Det generelle kravet for opptak til ph.d.-programmet i miljøvitenskap er relevant mastergrad. Øvrige formelle krav er nedfelt i ph.d.-forskriften ved NMBU.

Opptak skjer fortløpende. Instituttet er formell opptaksmyndighet. Søknad om opptak sendes til instituttet, på fastsatt søknadsskjema, og skal være behandlet senest 3 måneder etter oppstart.

Kandidatene vurderes grundig med hensyn til faglige kvalifikasjoner og kommunikasjonsferdigheter i engelsk. Utenlandske søkere må dokumentere godkjent kompetanse i engelsk (se §5.2). For å kunne bli tatt opp som ph.d.-student må det dokumenteres full finansiering av lønn for minst tre år, samt nødvendige midler til drift av prosjektet i henhold til prosjektbudsjettet og til opplæringsdelen.

Målene og læringsutbyttemomentene evalueres i siste instans via prøveforelesning og forsvar av doktoravhandlingen. Opplæringsdelen evalueres via ulike evalueringsformer som muntlig eller skriftlig eksamen, oppgaveinnlevering eller semesteroppgave. Innhold i doktorgradsarbeidet og opplæringsdelen godkjennes av Forskningsutvalget, og framdriften følges opp av utvalget via årlige framdriftsrapporter og de obligatoriske seminarene (startseminar, midtveisevaluering og sluttseminar). Øvrige læringsutbyttemomenter trenger ingen egen evaluering, men det er hovedveileders ansvar å bidra til at målene nås via relevante tiltak, via faglige diskusjoner og initiativ til formidlingsarbeid innen tidsrammen for doktorgradsarbeidet.

Graden philosophiae doctor (ph.d.) tildeles på grunnlag av:

• Godkjent opplæringsdel
• Godkjent vitenskapelig avhandling
• Godkjent prøveforelesning over oppgitt emne
• Godkjent forsvar av avhandlingen i en offentlig disputas

Se forskriften §12.

Institutt for miljøvitenskap (IMV), Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Postboks 5003, 1432 Ås.

Leder for Forskningsutvalget (FU) ved IMV, Susanne Eich-Greatorex

PhD kontakt / sekretær for Forskningsutvalget (FU) ved IMV, Mirian Wangen

GEOLOGI

Geologisk ph.d.-forskning har samfunnsrelevans gjennom sitt bidrag til bedre forståelse av geologiske prosesser og det abiotiske naturgrunnlaget (geosystem services). Dette omfatter samspillet mellom klima og naturmiljøet over tid, utforming og bruk av landskapet, samt bærekraftig og miljøtilpasset bruk av georessurser inkludert grunnvann.

JORD

Samfunnsrelevansen innenfor biogeokjemi og planteernæring er knyttet til forvaltningen av jord som ressurs relatert til økt og trygg miljøvennlig matproduksjon, håndtering av forurensende stoffer, lagring av karbon og regulator på utslipp av klimagasser. Jord er viktig for hele økosystemet for å regulere effektene av endret klima og arealbruk. Studiet omfatter samspillet mellom jord og andre elementer og hvordan kunnskap om jord er viktig for forståelse av prosesser i økosystemet som påvirker samfunnet globalt, f.eks. drikkevannskvalitet og jordkvalitet for dyrking av mat.

LIMNOLOGI OG HYDROLOGI

Innenfor vann skal ph.d.-studiet ha stor grad av relevans for en økosystembasert vannforvaltning og en helhetlig tilnærming til nasjonale og internasjonale utfordringer med vannressurser og vannforurensing. Ferskvann er en begrenset ressurs som er påvirket av endringer i vær og klimaforhold. Samspillet mellom vannbalanse og vannkvalitet er her svært sentralt. Implementering av EUs Vanndirektiv har aktualisert dette i senere tid, hvor referansetilstand og forurensningsgrad står sentralt.

MILJØKJEMI

Miljøkjemi og økotoksikologi knytter eksponering (kjemi) til biologisk respons (biologi). Dette fagområdet er derfor direkte faglig relevant for forvaltningen av Forurensningsloven, Strålevernloven, EUs vanndirektiv etc. I 2012 ble forskrift til Forurensningsloven endret, og miljøgiftbegrepet omfatter nå metaller, organiske forbindelser og radioaktive stoffer. Forskning knyttet til utslipp av miljøgifter fra ulike kilder, transport og spredning i ulike økosystemer, biologisk opptak og tidlig effekt på individ, populasjon og økosystemnivå, samt vurdering av konsekvenser og risikoer har derved meget høy samfunnsrelevans.

Godkjent av:

Dato:

Ph.d.-programmet i miljøvitenskap er en forskerutdanning som skal utdanne selvstendige forskere på internasjonalt nivå i samspill med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Ph.d.-programmet skal kvalifisere for forskningsvirksomhet og for annet arbeid hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt. Ph.d.-programmet tar sikte på å oppfylle nåværende og framtidige behov for kompetanse til forskning, utvikling og formidling ved universitet, andre offentlige og private institusjoner, virksomheter og organisasjoner.

KUNNSKAPER

Ved fullført ph.d.-program i miljøvitenskap forventes det at den nye doktoren

• Har inngående kunnskaper innen sitt fagområde av miljøvitenskap og er i kunnskapsfronten i sitt spesifikke forskningsområde.
• Har inngående kunnskaper om vitenskapelige teorier og metoder knyttet til fagområdet.
• Kan vurdere og analysere ulike teorier, metoder og prosesser i forskning og faglige utviklingsprosjekter også i et internasjonalt perspektiv.
• Kan bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier og metoder innenfor fagområdet.

FERDIGHETER

Ved fullført ph.d.-program i miljøvitenskap forventes det at den nye doktoren

• Kan formulere problemstillinger og hypoteser, planlegge og gjennomføre forskning og faglig utviklingsarbeid på internasjonalt høyt nivå innen sitt fagområde. Behersker vitenskapelig utstyr, instrumenter og analyseverktøy som brukes innen sitt spesialområde.
• Behersker relevante statistiske metoder og kan vurdere anvendelighet og begrensninger ved ulike statistiske metoder.
• Har bidratt gjennom original forskning til ny kunnskap som kan publiseres i internasjonale tidsskrifter med ordning for fagfellevurdering.
• Kan håndtere kompleksitet, skape overblikk og syntetisere vitenskapelig informasjon.
• Kan kritisk vurdere og gi konstruktiv kritikk på vitenskapelige arbeider innenfor sitt fagområde.
• Kan håndtere kritikk på en konstruktiv måte og svare på den.
• Kan formidle forskningsresultater både skriftlig og muntlig. i vitenskapelige så vel som populærvitenskapelige f fora.

GENERELL KOMPETANSE

Ved fullført ph.d.-program i miljøvitenskap forventes det at den nye doktoren

• Kan utøve sin forskning med faglig og etisk integritet, og kan identifisere og vurdere relevante miljømessige og etiske hensyn.
• Kan styre tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter.
• Kan formidle forsknings- og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler og delta i debatter innen fagområdet.
• Kan formidle resultater fra sitt forskningsarbeid til næringsliv, myndigheter og forvaltning, samt til allmennheten via kontakt med media.
• Kan plassere egen forskning innen større faglige og samfunnsmessige sammenhenger.
• Kan vurdere behovet for, ta initiativet til og eventuelt drive innovasjon innen sitt fag.
• Har noe erfaring med å undervise studenter innen sitt fagområde eller spesialområde der det er mulig.

KUNNSKAPENE OPPNÅS GJENNOM

• Opplæringsdelen på minimum 30 studiepoeng, som består av en kombinasjon av obligatoriske og valgfrie kurs innen fagområdet, og som gir utvidet fagkompetanse både i dybde og bredde. Opplæringsdelen tilpasses ph.d.-studentens individuelle spesialisering innen fagområdet, med basis i studentens mastergrad og inkluderer minimum 5 studiepoeng i forskningsetikk.
• Å lese og å holde seg oppdatert på litteratur innen sitt spesialområde.
• Arbeidet med avhandlingens syntese, der kandidaten selvstendig har skrevet en introduksjon som gir teoretisk og praktisk bakgrunn for forskningsarbeidet, diskuterer og begrunner valg og bruk av metoder og setter resultatene som en helhet i et internasjonalt fagperspektiv.
• Deltagelse på nasjonale og internasjonale møter og konferanser.

FERDIGHETENE OPPNÅS GJENNOM

• Å delta i planlegging og detaljutforming av eget ph.d.-prosjekt, og eventuelt planlegging av nye prosjektsøknader.
• Veiledning og egen forskning, der ph.d.-studenten aktivt drar nytte av veiledningsgruppens kompetanse.
• Å utvikle et eget faglig nettverk utover veiledningsgruppen.
• Deltakelse på kurs og konferanser der det er relevant.
• Arbeid med publikasjoner, innsendelse til tidsskrift og håndtering av kommentarer fra fagfellevurderinger
• Arbeid med avhandlingen.
• Å delta i fagfellevurdering av vitenskapelige manuskripter, gi tilbakemelding på kollegers manuskripter.
• Å delta i seminarer der andre ph.d.-studenters og forskeres ideer og resultater diskuteres.

GENERELL KOMPETANSE OPPNÅS GJENNOM

• Å delta på et kurs i forskningsetikk med et anbefalt omfang på minimum 5 studiepoeng.
• Veiledning og egen forskning.
• Arbeid med publikasjoner og avhandlingen.
• Prøveforelesningen, ved å sette seg inn i et oppgitt tema på kort tid, tidsplanlegging, søke/velge/vurdere/bearbeide informasjon, og gi en muntlig presentasjon av dette temaet.
• Å presentere egne forskningsresultater på nasjonale og internasjonale vitenskapelige konferanser.
• Å holde studentforelesninger og/eller være øvingslærer innen sitt kompetanseområde der det er mulig.

Fagmiljøene ved IMV har omfattende nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Ph.d.-studentene trekkes med i slike nettverk og samarbeid på lik linje med andre vitenskapelige ansatte. Det er veileder(e)s ansvar å sikre at kandidaten kan delta i relevante møter, nettverk, og samarbeid med fagmiljø utenfor instituttet og NMBU.

Ph.d.-kandidater oppordres til deltakelse i nordiske og andre internasjonale kurs og til opphold ved en utenlandsk forskningsinstitusjon under ph.d.-perioden.

Generell informasjon om universell utforming og tilrettelegging ved NMBU: https://www.nmbu.no/lmu.

IMV legger til rette for utveksling, nasjonalt og internasjonalt. Ph.d.-kandidater oppfordres til deltakelse i internasjonale kurs og til opphold ved en utenlandsk forskningsinstitusjon under ph.d.-perioden.