Finner retningen …
Finner retningen …
RSOS1801
Laster botkontroll.
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
KARAKTERFORDELING · V 2020
49 kandidater
Alle delene må normalt være bestått. Karakterfordelingen over gjelder emnet samlet.
Kilde: Felles studentsystem (FS) via Universitetet i Oslo, slik den var publisert for høsten 2026. Universitetet i Oslo er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
UiO sin egen emnebeskrivelse — læringsutbytte, innhold og vurderingsform.
Retten og de normer og verdier den bygger på er overalt i samfunnet og vi møter og forholder oss daglig til retten og dens institusjoner. Det gjelder i det nære og private, i arbeidslivet, politikken, i mediebildet og i en raskt skiftende globalisert verden. Hva betyr dette for oss som borgere, som medlemmer i ulike grupper og som samfunn? Retten virker ikke like selvsagt på alle områder, og heller ikke alltid etter intensjonene. Noen lover sover, mens andre stadig er i arbeid, og selv om rettsstatens ideal er at alle er like for loven, kan ulike grupper oppleve ulik mulighet til å påvirke lovers utforming og ulik tilgang til rettens institusjoner og egne lovfestede rettigheter. Hva betyr det, egentlig, at vi lever i en rettsstat? Hvordan skapes og endres lovverket og rettspraksis og hva skjer hvis retten kommer ut av takt med befolkningens normer og verdioppfatninger?
Der rettsvitenskapen og jusutdanningen primært tar for seg gjeldende rett, juridisk metode og rettspraksis, ser vi i dette emnet kritisk og analytisk på forholdet mellom rett og samfunn, samfunnsforholdenes innvirkning på retten og rettens tilsiktede og ikke-tilsiktede virkninger i samfunnet. Med utgangspunkt i sentral rettssosiologisk teori og rettssosiologiske perspektiver på temaer som makt, kunnskap, rettsliggjøring og rettslig mobilisering, drøfter vi rettsstatens, velferdsstatens og strafferettens idealer, samt ulike gruppers erfaringer fra, tilgang til, og forestillinger om rettssystemet.
I forelesningene vil vi anvende en rekke empiriske eksempler for å belyse disse perspektivene i praksis, blant annet knyttet til rettshjelp, rettens rolle etter terror, etnisk og kjønnet marginalisering, strafferettens betydning i etterkant av vold i freds- og krigstid, og den digitale teknologiens betydning for utviklingen av retten og samfunnet.
Kunnskap, etter å ha tatt emnet skal studenter:
Ferdigheter, etter å ha tatt emnet skal studenter:
Generell kompetanse, etter å ha tatt emnet skal studenter:
Ingen obligatoriske forkunnskaper utover generell studiekompetanse.
For å bli tatt opp til masterprogrammet i rettssosiologi er det en fordel at studentene har gjennomført dette emnet.
Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.
Emnet har 4 timer skriftlig skoleeksamen.
Kandidatene skal skrive eksamen på PC og innleveringen er digital i Inspera. Les mer om skoleeksamen i Inspera.
Eksamenssted og kandidatnummer vil bli publisert på Studentweb omtrent en uke før eksamen.
Det kan medbringes inntil to eksemplarer av alminnelig (ikke juridisk) rettskrivningsordbok, uavhengig av språk/målform. Innarbeidelser er ikke tillatt.
Ingen andre hjelpemidler er tillatt under eksamen.
Kilde: Felles studentsystem (FS) via Universitetet i Oslo, slik den var publisert for høsten 2026. Universitetet i Oslo er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Hva burde andre vite før de tar dette? Anonymt, ingen innlogging.
Basert på hvor kandidatene til eksamen var registrert (DBH).
Emner som tas i de samme studieprogrammene som RSOS1801.
| Semester | Kandidater | Snitt | Stryk |
|---|---|---|---|
| Høst 2025 | 52 | C (3.04) | 0 % |
| Høst 2024 | 38 | C (3.26) | 7,9 % |
| Høst 2023 | 42 | C (3.17) | 0 % |
| Høst 2021 | 51 | C (3.24) | 0 % |
| Vår 2020 | 49 | C (3.37) | 0 % |
| Vår 2019 | 38 | C (3.34) | 0 % |
| Vår 2018 | 38 | C (3.34) | 0 % |
| Vår 2017 | 37 | C (3.11) | 0 % |
| Vår 2016 | 28 | D (2.46) | 0 % |
| Vår 2015 | 31 | D (2.19) | 19,4 % |
| Vår 2014 | 44 | D (2.09) | 36,4 % |
| Vår 2013 | 41 | D (2.24) | 19,5 % |
| Vår 2012 | 53 | D (2.26) | 20,8 % |
| Vår 2011 | 37 | B (3.86) | 0 % |