RESA4101

Samtidsreligion

UiO →10 studiepoeng

Studentvurdering

Hvor relevant opplever du emnet?

Gjennomsnittlig svar: ingen svar

Svært irrelevantSvært relevant

Hva er ditt generelle inntrykk av kurset?

Gjennomsnittlig svar: ingen svar

Svært dårligSvært bra

Hva synes du om emnets nivå?

Gjennomsnittlig svar: ingen svar

Svært lettSvært vanskelig

Hva synes du om arbeidsmengden sett i forhold til antall studiepoeng?

Gjennomsnittlig svar: ingen svar

Svært litenSvært stor

KARAKTERFORDELING · H 2025

3 kandidater

H 2011

H 2025

Grupper etter kjønn

SEMESTER

SNITTKARAKTER

3,32 av 5 poeng

UiO snitt: 3.46

STRYKPROSENT

1,5 %

UiO snitt: 2,7 %

KANDIDATER PER ÅR

snitt over 13 år

SEMESTRE MED DATA

Eksamen og forkunnskaper

Vurderingen består av

Hjemmeeksamen
Semesteroppgave

Alle delene må normalt være bestått. Karakterfordelingen over gjelder emnet samlet.

Kilde: Felles studentsystem (FS) via Universitetet i Oslo, slik den var publisert for høsten 2026. Universitetet i Oslo er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.

Om RESA4101

UiO sin egen emnebeskrivelse — læringsutbytte, innhold og vurderingsform.

Kort om emnet

Samtidsreligion tar pulsen på hvordan det religiøse landskapet er i endring både nasjonalt og internasjonalt. Hvordan gjøres religion i dagens samfunn? Hvorfor vokser pinsebevegelsen globalt? Hva skjer med majoritetskirkene når det ikke lenger er gitt at befolkningen velger kirken som sted for begivenheter som dåp, konfirmasjon og gravferd? Hva kan et fokus på materialitet fortelle oss om religioners betydning i dag og om hvordan religion forhandles og endres? Hvorfor er det ofte utfordrende å snakke om å være skeiv og religiøs? Og, hva gjøres for å skape inkluderende religiøse møteplasser? Hvilke implikasjoner har klimautfordringer på aktiviteter og holdninger innenfor kristne og muslimske trossamfunn og organisasjoner?

Samtidsreligion har fire temaområder: Hvert temaområde vil bestå av en teoretisk komponent som er relevant på tvers av temaene, og empirisk forskning der studentene vil få oppdatert kunnskap på feltet. Temaområdene skal også gi metodologisk innsikt i hvordan forskningen er designet. Emnet er innrettet mot at studenter utvikler teoretiske kunnskaper og analytiske ferdigheter som er nødvendige i arbeidet med masteroppgaven.

1. Levd religion: majoritet, minoritet og materialitet: Levd religion ble innledet som en forskningstilnærming som spesielt utforsket religiøse praksiser utenfor etablerte trossamfunn. Dagens levd religion forskning omfatter hvordan etablerte trossamfunn endrer seg som institusjoner, og undersøker hvordan de forsøker å være relevante for sine medlemmer og befolkningen for øvrig på nye måter. Dette temaet vil bruke teoretiske ressurser fra levd religion, religionssosiologi og sosiomateriell teori for å utforske hvordan religion forhandles i Norge i dag. Empirisk forskning fra Norge vil være i fokus.

2. Religion og klima: I dette temaområdet diskuterer vi forholdet mellom klimaendringer og religion. Klimaforskere ser i økende grad på religion som viktig for å håndtere klimaendringer. På emnet skal vi lære om hvilke måter religion kan være relevant for å takle global oppvarming. Videre skal vi studere hvordan religiøse ledere og organisasjoner reagerer på klimaendringer og om religion virkelig gjør en forskjell. Når det gjelder teori, blir studentene kjent med sosiologisk feltteori som lar dem analysere konkurransedynamikk i religiøse og andre sosiale felt.

3. Religion og kjønn: I dette temaområdet tar vi utgangspunkt i skeiv og postkolonial kritikk av studiet av religion og kjønn for å synliggjøre sosial marginalisering. Vi fokuserer på forskning som tydeliggjør samspillet mellom å gjøre religion og å gjøre religion levelig, for kvinner, for skeive og for andre Andre. Med særlig fokus på islam undersøker vi kvinner som religiøse ledere (imamat) samt etableringen av inkluderende/skeive moskeer/møteplasser internasjonalt. Gjennom å diskutere forskning fundert på hermeneutiske og empiriske metoder vil studenter bli kjent med sentrale kjønnsteoretiske og skeive perspektiver i studiet av religion og kjønn.

4. Global pentakostalisme: Pinsebevegelsen er den mest suksessrike religiøse bevegelsen i det 20. århundre med hensyn til å tiltrekke seg nye medlemmer, spesielt i det globale sør. Vi studerer hvorfor denne bevegelsen er så vellykket og hvorfor den ofte tiltrekker seg folk fra de lavere sosiale klassene. Når det gjelder teori, blir studentene kjent med teori om sosiale klasseskiller. Denne teorien gjør det mulig å studere hvordan aktører bruker religion for å trekke klassegrenser (og andre grenser som moralske) mellom seg selv og andre.

Vis resten (13 avsnitt)

Hva lærer du?

Kunnskaper:

Du kan gjøre rede for sentrale utviklingstendenser innenfor tros- og livssynsfeltet i Norge.
Du kan gi eksempler på hvordan religion forhandles og endres i Norge på institusjonelt og individuelt nivå.
Du har grunnleggende metodologisk og teoretisk kunnskap om feltene levd religion, religionssosiologi og religion og materialitet, og kan anvende denne kunnskapen i studier av religion.
Du har kjennskap til på hvilke måter religion er relevant for klimaendringer og hvilke aktiviteter religiøse aktører kan bruke for å møte klimaendringer
Du har grunnleggende kjønnsteoretisk kunnskap som kan benyttes i studiet av religion og kjønn.
Du kan gjøre rede for skeiv og postkolonial kritikk av feltet religion og kjønn.
Du har særlig kjennskap til skeive og feministiske perspektiver innen islam og evner og identifisere ulike analytiske grep.
Du er i stand til å identifisere sentrale kjennetegn ved pinsebevegelsen og diskutere hvorfor pinsebevegelsen har så stor appell for mange mennesker.
Du har grunnleggende teoretisk kunnskap om hvordan teori om sosiale klasseskiller og sosiologisk feltteori kan brukes i studier av religion.

Ferdigheter:

Du kan identifisere og drøfte forskingsdesign i vitenskapelige artikler/bøker.
Du kan diskutere hvordan tidligere forskning plasserer seg i et større tematisk felt.

Generell kompetanse:

Du kan presentere forskning muntlig og skriftlig på en selvstendig måte.
Du kan vurdere hva slags kunnskap analytiske redskaper fra ulike vitenskapelige tradisjoner legger til rette for.

Obligatoriske forkunnskaper

Admission to one of the Master programs at the Faculty of Theology, or other relevant Master programme at the University of Oslo. Bachelor degree with an emphasis in theology, Christian/religious studies, social sciences or arts, 80 units or equivalent is also a prerequisite.

Opptak til emnet

Studenter med studierett på program må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Studenter tatt opp til andre masterprogrammer, kan etter søknad få adgang til emnet hvis dette er klarert med eget program.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke om opptak til våre studieprogrammer.

Studenter på profesjonsstudiet i teologi og på lektorprogrammet, må være på masternivå (dvs. ha fullført de tre første studieårene i studieprogrammet).

Undervisning

Undervisningen avholdes som seminar.

Obligatoriske aktiviteter:

Et refleksjonsnotat om en tekst fra fellespensum (700 ord) som presenteres muntlig i form av et intervju i timen. Tekstene vil bli fordelt mellom studentene.
Intervju av en medstudent etter studentens muntlige presentasjon (se forrige oppgave) med spørsmål om teksten (ca. 5 minutter). Oppgaven vil bli fordelt i løpet av den første undervisningsuken i Canvas.
Et vitenskapelig essay på 1500 ord (på norsk eller engelsk) om en monografi som dekker ett av de fire temaområdene i emnet (jf. "Valgfri monografi" i pensumlisten). En kort muntlig presentasjonen av essayet i plenum.

Eksamen

Det avholdes en forberedt muntlig eksamen på inntil 30 minutter på slutten av semesteret.

Eksamen består av en muntlig presentasjon (10 minutter) etterfulgt av en faglig samtale (20 minutter) knyttet til presentasjonen og emnets øvrige pensum.

Studentene får tildelt tema for den muntlige presentasjonen tre dager i forkant. Tema vil bli lagt ut i Canvas.

Her finner du sensorveiledninger

Hjelpemidler til eksamen

For den muntlige presentasjonen er det mulig å bruke presentasjonsverktøy, som for eksempel PowerPoint.

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Eksamensspråk

Du kan besvare eksamen på norsk eller engelsk.

Begrunnelse og klage

You may request an explanation of your grades, and you may also appeal against your grades or make a complaint about formal examination errors. Read more about explanations and appeals.

Pensum

Books (400 pp + 250 pp elective monograph, see below)

Davie, G. (2007) The Sociology of Religion (London: Sage Publications) 250 s.

Leirvik, Oddbjørn: Interreligious studies. A relational approach to religious activism and the study of religion. Forthcoming 2014, for sale at the faculty (160 s).

Articles (360 pp)

All articles are available in Fronter text archive

Secularization, religious systems, public religion (95 pp):

Gorski, Phillip S. og Ates Altinordu. in: Annual Review of Sociology: After Secularization?, 2008. pp 55-77. Online article.

Zuckermann, Phil. in: Nordic Journal of Religion and Society: Why are Danes and Swedes so irreligious, 1/2009. pp. 55-69 (Fronter text archive).

Davie, Grace i: The Hedgehog Review: Is Europe an Exceptional Case, 2006. s 23-34. Online article.

Beyer, Peter: `The Religious System of Global Society: A Sociological Look at Contemporary Religion and Religons, in Numen 1: 1998, pp. 1-29 (Fronter text archive).

André van der Braak: The secular and the sacred as contested spaces? A cross-cultural hermeneutical investigation into Western and Chinese perspectives, unpublished manuscript for the conference "Contested Spaces, Common Ground?", Bilbao 2013, 10 pp, (Fronter text archive)

Habermas, Jürgen: Religion in the Public Sphere, 2005. The Holberg Prize Seminar 2005. Holberg Prize Laureate Professor Jürgen Habermas. pp 10-19. Online article.

Anthropological approaches to the study of religion (45 pp):

Bowen, John in: Religions and Practice. An Approach to the Athropology of Religion : Studying Religion through Practice, 2011. Prentice Hall. Boston . pp. 1-7 (Fronter text archive).

Asad, Talal: The Idea of an Atnthropology of Islam. Center for Contemporary Arab Studies

Tilrettelagt eksamen

If you have a disability or a health problem that entails significant inconvenience in an examination situation, you may be considered for special examination arrangements. Mothers who are breastfeeding may apply for extra time to complete the exam.

Trekk fra eksamen

A student may sit this exam up to 3 times. If a student wishes to withdraw from the exam, s/he must do so in StudentWeb at least two weeks prior to the first day of the exam. Failure to do so will be counted as one of the three opportunities to sit the exam.

Kilde: Felles studentsystem (FS) via Universitetet i Oslo, slik den var publisert for høsten 2026. Universitetet i Oslo er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.

Kommentarer

Hva burde andre vite før de tar dette? Anonymt, ingen innlogging.

Ofte stilte spørsmål

Hva er strykprosenten i RESA4101?: Samlet strykprosent for RESA4101 ved UiO er 1,5 %, basert på 195 kandidater. Siste semester (høst 2025) var den 0 %.
Hvor vanskelig er RESA4101?: Snittkarakteren i RESA4101 er C (3.32 av 5 poeng), mot 1,5 % stryk. Jo lavere snitt og høyere strykprosent, jo mer krevende er emnet sammenlignet med andre emner ved UiO.
Hvor kommer tallene for RESA4101 fra?: Karakterdataene er hentet fra DBH (Database for statistikk om høyere utdanning) hos HK-dir, publisert under NLOD. Studentvurderingene er våre egne, slått sammen med vurderinger fra Karakterweb.

Studieprogram med dette emnet

Basert på hvor kandidatene til eksamen var registrert (DBH).

Relaterte emner ved UiO

Emner som tas i de samme studieprogrammene som RESA4101.

ANT2800 Antikkens mytologisnitt C · 3,2 % stryk
AST1010 Astronomi - en kosmisk reisesnitt C · 6,6 % stryk
AST1100 Innføring i astrofysikksnitt C · 12,7 % stryk
AST2000 Innføring i astrofysikksnitt C · 14 % stryk
AST3220 Kosmologi Isnitt B · 12,4 % stryk
AST3310 Astrofysiske plasma og stjernenes indresnitt B · 6,4 % stryk
BIO1000 Grunnkurs i biologisnitt D · 22,2 % stryk
BIO1010 Human atferdsøkologisnitt C · 7,6 % stryk

Mer om UiO

Les om karakterfordelingen ved UiO →Les om UiO →

Utvikling over tid

Semester	Kandidater	Snitt	Stryk
Høst 2025	3	B (4.00)	0 %
Høst 2022	13	C (3.15)	0 %
Høst 2021	16	C (2.75)	18,8 %
Høst 2020	22	B (3.55)	0 %
Høst 2019	11	C (2.64)	0 %
Høst 2018	16	C (3.50)	0 %
Høst 2017	14	C (3.00)	0 %
Høst 2016	16	C (3.00)	0 %
Høst 2015	22	C (3.45)	0 %
Høst 2014	17	C (3.47)	0 %
Høst 2013	24	C (3.42)	0 %
Høst 2012	14	B (4.00)	0 %
Høst 2011	7	B (3.57)	0 %

Finner retningen …

Eksamen og forkunnskaper

Vurderingen består av

Hjemmeeksamen
Semesteroppgave

Alle delene må normalt være bestått. Karakterfordelingen over gjelder emnet samlet.

Kilde: Felles studentsystem (FS) via Universitetet i Oslo, slik den var publisert for høsten 2026. Universitetet i Oslo er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.

Om RESA4101

UiO sin egen emnebeskrivelse — læringsutbytte, innhold og vurderingsform.

Kort om emnet

Vis resten (13 avsnitt)

Hva lærer du?

Kunnskaper:

Du kan gjøre rede for sentrale utviklingstendenser innenfor tros- og livssynsfeltet i Norge.
Du kan gi eksempler på hvordan religion forhandles og endres i Norge på institusjonelt og individuelt nivå.
Du har grunnleggende metodologisk og teoretisk kunnskap om feltene levd religion, religionssosiologi og religion og materialitet, og kan anvende denne kunnskapen i studier av religion.
Du har kjennskap til på hvilke måter religion er relevant for klimaendringer og hvilke aktiviteter religiøse aktører kan bruke for å møte klimaendringer
Du har grunnleggende kjønnsteoretisk kunnskap som kan benyttes i studiet av religion og kjønn.
Du kan gjøre rede for skeiv og postkolonial kritikk av feltet religion og kjønn.
Du har særlig kjennskap til skeive og feministiske perspektiver innen islam og evner og identifisere ulike analytiske grep.
Du er i stand til å identifisere sentrale kjennetegn ved pinsebevegelsen og diskutere hvorfor pinsebevegelsen har så stor appell for mange mennesker.
Du har grunnleggende teoretisk kunnskap om hvordan teori om sosiale klasseskiller og sosiologisk feltteori kan brukes i studier av religion.

Ferdigheter:

Du kan identifisere og drøfte forskingsdesign i vitenskapelige artikler/bøker.
Du kan diskutere hvordan tidligere forskning plasserer seg i et større tematisk felt.

Generell kompetanse:

Du kan presentere forskning muntlig og skriftlig på en selvstendig måte.
Du kan vurdere hva slags kunnskap analytiske redskaper fra ulike vitenskapelige tradisjoner legger til rette for.

Obligatoriske forkunnskaper

Opptak til emnet

Studenter med studierett på program må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Studenter tatt opp til andre masterprogrammer, kan etter søknad få adgang til emnet hvis dette er klarert med eget program.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke om opptak til våre studieprogrammer.

Studenter på profesjonsstudiet i teologi og på lektorprogrammet, må være på masternivå (dvs. ha fullført de tre første studieårene i studieprogrammet).

Undervisning

Undervisningen avholdes som seminar.

Obligatoriske aktiviteter:

Et refleksjonsnotat om en tekst fra fellespensum (700 ord) som presenteres muntlig i form av et intervju i timen. Tekstene vil bli fordelt mellom studentene.
Intervju av en medstudent etter studentens muntlige presentasjon (se forrige oppgave) med spørsmål om teksten (ca. 5 minutter). Oppgaven vil bli fordelt i løpet av den første undervisningsuken i Canvas.
Et vitenskapelig essay på 1500 ord (på norsk eller engelsk) om en monografi som dekker ett av de fire temaområdene i emnet (jf. "Valgfri monografi" i pensumlisten). En kort muntlig presentasjonen av essayet i plenum.