Religion i det offentlige rom - makt, media, politikk

Læringsutbyttet på dette emnet er inndelt i kunnskap, ferdigheter og dannelse.

Etter fullført emnet skal studentene ha kunnskap om:

• hvordan mediatisering av religiøse konfliktspørsmål preger både den offentlige samtalen og trosliv.
• hvilke rettighetskonflikter som står sentralt i dagens norske samfunn.
• sentrale religionspolitiske modeller og systemer, og hvordan de begrenser eller tilrettelegger for religion i det offentlige rom.
• hvordan teologisk tenkning har preget utviklingen av den moderne liberale demokratiske staten og eksempler på spor av dette.
• hvordan sekularisme og multikulturalisme utformes og utfordres i norsk offentlighet og religionspolitikk.
• lovgreguleringen av tros- og livssynsfeltet i Norge og statens forhold til trossamfunn fra 1814 til i dag.

Etter å ha fullført emnet skal studentene ha ferdigheter som lar dem:

• gjenkjenne og vurdere religioners rolle i offentlige samtaler og rom i lys av relevant faglitteratur.
• gjenkjenne når det oppstår spenninger mellom religionsfrihet og andre menneskerettigheter, og kunne anbefale måter å adressere disse i lys av relevant faglitteratur.
• gjenkjenne når religiøse symboler eller argumenter brukes i offentlig ordskifte og kunne kritisk drøfte mulig årsak og virkning i lys av relevant faglitteratur, samt kunne anbefale grep for å adressere mulige konflikter.
• vurdere spørsmål hvor religion kommer til uttrykk i det offentlige rom i lys av ulike religionspolitske systemer, samt vise hvordan den historiske utviklingen av et gitt religionspolitisk system preger dagens politiske liv.
• skrive en policy-anbefaling for en konkret samfunnsaktør, som gjør bruk av relevante begrep og faglitteratur, redegjør for en konkret utfordring og kritisk drøfter mulige policy-anbefalinger.

Studenter vil i løpet av emnet utfordres på egenskaper som:

• evnen til å kunne formidle relevant fagstoff skriftlig og muntlig.
• evnen til å samarbeide med ulike medstudenter med mål om å adressere en konkret problemstilling.
• faglig redelighet og etterrettelighet i skriftlig og muntlig arbeide.
• åpen kritisk tenkning alene, i grupper og på vegne av andre.
• evnen til å se spørsmål om religioners plass i offentligheten fra flere ulike hold
• evnen til å sortere fagstoff og å forberede seg til å ta det i bruk på en adekvat måte.

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.

Undervisningen består av et ukentlig seminar. I seminarene vil vi dels bearbeide og drøfte pensum, dels jobbe med konkrete problemstillinger og dels jobbe i grupper med skriftlige arbeider. Det er obligatorisk deltakelse på første seminarundervisning.

I den første seminartimen deles studentene inn i studiegrupper. Disse får tildelt en aktør og problemstilling som de under veiledning i løpet av semesteret skal skrive en policy-anbefaling til. Den endelige policy-anbefalingen skal godkjennes, presenteres og gå inn i eksamensmappen.

Undervisningen forutsetter aktiv deltakelse og forberedelse, og det er sterkt anbefalt å samarbeide i studiegruppene mellom seminartimene.

For å kunne gå opp til eksamen må følgende oppgaver leveres inn på fastsatte tidspunkt og bli godkjent.

Obligatoriske aktiviteter:

• Oppmøte på første seminartime.
• Ett resymé av en pensumartikkel eller et kapittel for felles bruk blant studentene (500 ord).
• Ett refleksjonsnotat over religionspolitiske systemer (1000-1200 ord).
• En samskrevet policy-anbefaling rettet mot en bestemt aktør basert på en konkret problemstilling/konfliktspørsmål (1500-2000 ord). Policy-anbefalingen skrives og drøftes gjennom hele semesteret.
• Presentasjon av policy-anbefalingen på en av de siste undervisningene.
• Hverandre-vurdering av en annen gruppes policy-anbefaling (200 ord).

Emnet har mappeeksamen.

Mappen skal inneholde:

• Resymé (500 ord)
• Refleksjonsnotat (1000 ord)
• Policy-anbefaling (1500-2000 ord)
• Hverandre-vurdering (200-400 ord)

Totalt ca. 3200-3900 ord.

Alle delene i mappen må være bestått.

Særlig om bruk av kunstig intelligens på eksamen:

Dersom alle hjelpemidler er tillatt, og faglærer ikke spesifiserer annet, gjelder følgende for bruk av KI under eksamen.Det et tillatt å bruke kunstig intelligens som hjelpemiddel for å:

• Kontrollere rettskriving og grammatikk, så fremt dette ikke medfører vesentlige endringer av tekstens innhold.
• Foreta kildesøk

Tekst og annet materiale som er generert helt eller delvis ved bruk av kunstig intelligens regnes ikke som kandidatens eget arbeid. Dersom du bruker kunstig intelligens til å produsere noe av arbeidet du leverer, må du derfor vise til dettei besvarelsen din . Det må også tydelig fremgå hvordan du har brukt det aktuelle KI-verktøyet. Dersom du ikke henviser på redelig vis, kan du bli mistenkt for fusk.

Kandidater bør også sette seg inn i informasjon om etiske refleksjoner og samfunnsansvar ved bruk av KI.

Se også UiOs nettside om hvordan man skal bruke KI som student.

• Syk på eksamen / utsatt eksamen
• Ta eksamen på nytt