Psykososiale målemetoder og psykometri: Bruk av spørreskjema og svardata i teori og praksis

De fleste kliniske forsknings-studier, uansett forskningsområde, vil inneholde psykososiale mål eller rapportering av kliniske fenomener/konstruksjoner. Med kliniske konstruksjoner menes fenomener som i utgangspunktet ikke har noen naturlig måleenhet eller måleskala, og hvor vi må konstruere disse for å kvantifisere fenomenet. Dette kan dreie seg om psykiatriske symptomer og diagnoser, men det samme gjelder pasientrelaterte utkommemål som livskvalitet, opplevd stress etc.

Det er et økende fokus på brukermedvirkning og pasientopplevelse - og spørreskjema er nå blitt en viktig del av flere prosjekter i forbindelse med såkalte «patient-reported outcome measures» (eller PROMS). Pasient-relaterte utfallsvariabler inngår også i flere randomiserte kontrollerte behandlingsstudier. I tillegg har helserelatert livskvalitet og andre psykososiale mål lenge vært en del av store epidemiologiske befolkningsstudier.

Hovedfokus for kurset er måling av kliniske konstruksjoner og helserelaterte psykososiale variabler, samt forståelse og tolkning av slike mål. Dette kan sammenfattes som psykometri. Hvordan vurderer vi kvaliteten på en skala? Hvordan vet vi om en skala måler det den er tenkt å måle? Når kan vi legge sammen skaladeler til totalskårer og når bør vi avstå fra dette? Emnet vil i hovedsak begrense seg til begreper, mål og metoder som er relevante i klinisk og epidemiologisk forskning, det vil si begreper som kan benyttes for å beskrive og klassifisere pasienters kliniske tilstand og egenopplevde helsetilstand. Det vil bli lagt vekt på definisjon og operasjonalisering av fenomener, og på forutsettinger for å rettferdiggjøre tolkninger basert på observerte skårer fra slike mål.

Teoretisk del:

I undervisningen legges det vekt på å benytte eksempler hentet fra klassiske kliniske spørreskjemaer og diagnosesystem. Det vil også - spesielt siste dag bli gitt eksempler fra større epidemiologiske studier. Kurset skal danne grunnlag for å gjøre kritiske vurderinger av spørreskjemaer, kliniske tester, og diagnostiske evalueringer.

Praktisk del:

Nært knyttet til temaer som reliabilitet og validitet blir studentene ledet gjennom noen enkle statistiske øvelser. Her er fokus spesielt rettet mot kontroll av data før analyser, faktoranalyser for å kvalitetssikre spørreskjemaer, skalareliabilitet, samt metoder for å evaluere kvaliteten ved såkalte «screening-verktøy». Gjennom praktiske øvelser vil studentene også få erfaring med utfordringer knyttet til såkalte observatør-baserte målemetoder. Som ledd i undervisningen skal studentene i samarbeid konstruere noen enkle mål på kliniske fenomener. Dette gjøres gjennom å definere og avgrense et begrep, operasjonalisere det gjennom å velge indikatorer som representerer begrepet, og forme dette i et spørreskjema.

Studentene skal selv besvare dette spørreskjemaet. Analyser av besvarelsene blir brukt til å illustrere og diskutere sentrale begreper og problemstillinger, som for eksempel intern konsistens, innholdsvaliditet, og stabilitet ved mål på kliniske konstruksjoner.

Denne delen vil også gi en grunnleggende innføring/repetisjon av sentrale statistiske metoder for kvantitative analyser.