Finner retningen …
Finner retningen …
LIT2300
Laster botkontroll.
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
KARAKTERFORDELING · H 2025
16 kandidater
Kilde: Felles studentsystem (FS) via Universitetet i Oslo, slik den var publisert for høsten 2026. Universitetet i Oslo er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
UiO sin egen emnebeskrivelse — læringsutbytte, innhold og vurderingsform.
Emnet er et fordypningsstudium i litteraturteori. Studentene setter seg inn i sentrale litteraturteoretiske problemstillinger. Temaene varierer fra semester til semester. Det kan dreie seg om en egen teoretisk problemstilling, som for eksempel biografi, litterær kvalitetsvurdering, eller hvordan litterære tekster refererer til andre tekster, såkalt intertekstualitet. Eller det kan dreie seg om en moderne litteraturteoretisk retning: formalisme, hermeneutikk, dekonstruksjon, feminisme, postkolonial teori.
Pensum består av 500-600 sider teori, i hovedsak primærtekster, dvs. tekster av teoretikere som presenterer sin egen tenkning. I tillegg kommer et utvalg skjønnlitterære tekster, som leses i dialog med teorien.
Timeplan, pensum og eksamensdato ligger på semestersiden.
Tema for høsten 2026 er Litterær flerspråklighet:
I de siste to tiårene har litterær flerspråklighet kommet i søkelyset i litteraturfaget. Hva kjennetegner en flerspråklig tekst? Hvorfor velger forfattere et annet språk enn førstespråket sitt? Hva er selvoversettelse, og hvorfor oversetter forfattere sine egne skjønnlitterære tekster til et annet språk? Hvordan har teoretikere og, ikke minst, forfattere selv fundert og diskutert forbindelsen mellom språk, identitet og litterær kreativitet?
På dette emnet vil vi med utgangspunkt i ulike teoretiske og skjønnlitterære tekster undersøke litterær flerspråklighet fra fire perspektiver: forfatter, tekst, kontekst og leser. Vi tar for oss forfattere og skjønnlitterære tekster fra forskjellige epoker og sjangere, men med hovedvekt på prosa fra 1900 og 2000-tallet.
Vi diskuterer spørsmål som språkideologi og oppfinnelsen av konseptet «morsmål», språkbytte, og selvoversettelse. Vi utforsker kodeveksling, flerskriftlighet, samt mer implisitte flerspråklige skrivestrategier, og ser på flerspråklige forfatternes skrivelaboratorium/manuskripter. Vi undersøker de ulike kontekstene som resulterer i flerspråklig litterær skriving, fra forfatterens oppvekst i flerspråklige grenseland eller under kolonialt styre til migrasjon og eksil.
På pensum står teoretikere som Herder, Humboldt, Benjamin, Sjklovskij, Spitzer, Deleuze & Guattari, Derrida, Cixous, Anzaldúa og Glissant, samt nyere forskning av Grutman, Kellman, Yildiz, Pratt, Walkowitz og Dembeck.
Når du har fullført dette emnet, har du:
Semesterspesifikke læringsmål for høsten 2026:
Når du har fullført dette emnet, har du:
Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.
Seminarundervisningen forutsetter undervisningsopptak til emnet.
Undervisningen blir gitt som seminarundervisning: fjorten seminarer på to timer. I tillegg kommer en lese-/skriveuke i løpet av semesteret.
Obligatorisk aktivitet:
Fraværsgrensen skal dekke normalt sykdomsfravær og liknende. Du får derfor ikke gyldig forfall til undervisning på grunnlag av legeattest, selv om fraværet skyldes hindringer som du selv ikke kan lastes for.
I særlige tilfeller, for eksempel ved alvorlig eller langvarig sykdom, kan du søke om tilrettelegging.
Godkjent aktivitet er kun gyldig inneværende semester.
Obligatorisk aktivitet (se over) må være godkjent før eksamen.
Eksamensformen er en 3-dagers hjemmeeksamen. Besvarelsen skal være ca. 5 sider (à 2300 tegn uten mellomrom), og må inneholde kildehenvisninger og bibliografi.
Du kan be om begrunnelse for eksamenskarakterene, og du kan klage over karakterfastsettingen eller over formelle feil ved eksamen. Les mer om begrunnelse og klage.
Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Vi gjennomfører fortløpende evaluering av dette emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende, periodisk evaluering av emnet.
I. Bøker som må kjøpes eller lånes:
Leicht, Vincent et al. (2010) The Nortohon Antology of Theory and Criticism. 2.ed. London: W. W. Norton & company
Hawkes, Terence (2003) Structuralism and Semiotics 2. ed. London: Routledge
Anbefalt litteratur (ikke pensum)
Williams, James (2005) Understanding Poststructuralism. Chesham: Acumen Publishing Limited
II. Tekster i kompendium tilgjengelig ved semesterstart
Mukařovský,Jan (1991) «Strukturalismen i estetiken och litteraturvetenskapen» i Entzenberg, Claes & Cecilia Hansson (red.) Modern litteraturteori. Från rysk formalism till dekonstruktion. Del 2. Lund: Studentlitteratur: s. 37-55
Culler, Jonathan (2002) «Linguistic Metaphors in Criticism» i Structuralist Poetics. Structuralism, Linguistics and the Study of Literature. London: Routledge. s. 112-128
Genette, Gérad (1982) «Frontiers of Narrative» i Figures of Literary Discourse. New York, NY: Colombia University Press. s. 127-144
Barthes, Roland (1981) «Theory of the Text» i Young, Robert (red.) Untying the text: A post-structuralist reader. London: Routledge & Keagan Paul. s. 31-47
Young, Robert (1981) «Post-Structualism: An Introduction» i Untying the text: A post-structuralist reader. London: Routledge & Keagan Paul. s. 1-27
<font face="Times
En student som har en funksjonshemning og/eller kroniske eller akutte helseproblemer som fører til vesentlige ulemper i eksamenssituasjonen i forhold til andre studenter, kan søke om tilrettelegging ved eksamen. Mødre som ammer kan søke om tilleggstid på eksamen.
Kilde: Felles studentsystem (FS) via Universitetet i Oslo, slik den var publisert for høsten 2026. Universitetet i Oslo er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Hva burde andre vite før de tar dette? Anonymt, ingen innlogging.
Basert på hvor kandidatene til eksamen var registrert (DBH).
Emner som tas i de samme studieprogrammene som LIT2300.
| Semester | Kandidater | Snitt | Stryk |
|---|---|---|---|
| Høst 2025 | 16 | B (3.69) | 0 % |
| Høst 2024 | 10 | C (3.00) | 0 % |
| Høst 2023 | 18 | B (3.78) | 0 % |
| Høst 2021 | 11 | B (4.27) | 0 % |
| Høst 2020 | 7 | B (3.57) | 0 % |
| Høst 2019 | 3 | B (4.00) | 0 % |
| Høst 2018 | 10 | C (3.10) | 0 % |
| Høst 2017 | 12 | C (3.42) | 0 % |
| Høst 2016 | 7 | B (3.57) | 0 % |
| Høst 2015 | 10 | B (3.70) | 0 % |
| Høst 2014 | 10 | B (3.90) | 0 % |
| Vår 2014 | 12 | B (4.08) | 0 % |
| Høst 2013 | 4 | C (3.00) | 0 % |
| Vår 2013 | 7 | C (3.43) | 0 % |
| Høst 2012 | 15 | B (3.60) | 0 % |
| Vår 2012 | 12 | B (3.58) | 0 % |
| Høst 2011 | 18 | B (3.78) | 0 % |
| Vår 2011 | 15 | C (3.40) | 0 % |