Finner retningen …
Finner retningen …
JUR1590
Laster botkontroll.
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
KARAKTERFORDELING · H 2025
55 kandidater
Kilde: Felles studentsystem (FS) via Universitetet i Oslo, slik den var publisert for høsten 2026. Universitetet i Oslo er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
UiO sin egen emnebeskrivelse — læringsutbytte, innhold og vurderingsform.
Diskriminerings- og likestillingsrett valgemnet omfatter den rettslige beskyttelsen mot diskriminering på grunnlag av kjønn, etnisitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, funksjonsnedsettelse og alder samt kombinasjoner av disse etter menneskerettighetene, EU/EØS-retten og norsk rett.
Faget går på tvers av rettsområder som arbeidsrett, utdanningsrett, barnerett, velferdsrett, statsrett og strafferett. Rettskildebildet, særlig forholdet mellom internasjonale og nasjonale rettskilder, er en gjennomgående dimensjon. Emnet gir en grundig innføring i de ulike diskrimineringsgrunnlagene og samspillet mellom dem. Særlig sentralt er diskrimineringsvernets individuelle side (herunder vernet mot direkte og indirekte diskriminering) og vernets strukturelle side, og samspillet mellom disse. Likestillings- og diskrimineringsloven 2017 utgjør det sentrale rettslige utgangspunktet for emnet. Også diskrimineringsombudsloven 2017 er et viktig utgangspunkt i emnet.
Emnet gir, med utgangspunkt i samspillet mellom diskrimineringsgrunnlagene kjønn, etnisitet og religion, en innføring i det sammensatte diskrimineringsvernets betydning innen arbeidsliv, familieliv, utdanning og i forhold til rettighetsinformasjon. Forholdet mellom et individuelt og strukturelt vern er et gjennomgående perspektiv som belyses gjennom eksempler fra arbeidsliv, utdanning, religiøst liv, familieliv og rettsinformasjonspraksis. Vernets betydning for utforming av lovgivning på andre områder belyses gjennom eksempler fra velferdsrett og strafferett. Håndheving og bevisbyrdeprinsippene, herunder nasjonale og internasjonale domstolers og håndhevingsorganers kompetanse, er også omfattet. Videre rettes søkelys mot bredere rettslige og rettspolitiske diskusjoner om vernets innhold, utforming og håndheving.
Valgemnet har som formål å gjøre studentene i stand til å fortolke, anvende og vurdere eksisterende norske og internasjonale regler som gjelder likestilling og diskriminering i arbeid som advokater, dommere, likestillingsrådgivere, utredere og saksbehandlere i offentlig forvaltning og organisasjonsliv.
Ønsker du faglig fordypning på masterprogrammet i rettsvitenskap? Emnet inngår i profilen Individvern, rettsstat og velferd.
Dette emnet er på bachelornivå. Vi tilbyr også emnet på masternivå (10 studiepoeng) og med krav til forkunnskaper, se JUS5590 - Likestilling- og diskrimineringsrett.
Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.
Emnet har 4 timer skriftlig skoleeksamen.
Kandidatene skal skrive eksamen på PC og innleveringen er digital i Inspera. Les mer om skoleeksamen i Inspera.
Det kreves korrekte henvisninger til alle kilder. Gjør deg kjent med hvordan du henviser til kilder på korte eksamener.
Emnet har digitale hjelpemidler i Lovdata Pro eksamensmodus.
Det kan medbringes:
Innarbeidelser er ikke tillatt i rettskrivningsordbøker og ordlister.
Ingen andre hjelpemidler er tillatt under eksamen.
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Det juridiske fakultet har utarbeidet en generell sensorveiledning som brukes ved vurdering i dette emnet.
Dette emnet er på bachelornivå. Vi tilbyr også emnet på masternivå (10 studiepoeng) og med krav til forkunnskaper, se JUS5590 - Diskriminerings- og likestillingsrett.
Se oversikten over om overlappende emner. Ved overlapp vil vekttallsreduksjonen registreres på bacheloremnet.
Du kan be om begrunnelse for eksamenskarakterene, og du kan klage over karakterfastsettingen eller over formelle feil ved eksamen. Les mer om begrunnelse og klage.
Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Vi gjennomfører fortløpende evaluering av dette emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende, periodisk evaluering av emnet.
En student som har en funksjonshemning og/eller kroniske eller akutte helseproblemer som fører til vesentlige ulemper i eksamenssituasjonen i forhold til andre studenter, kan søke om tilrettelegging ved eksamen. Mødre som ammer kan søke om tilleggstid på eksamen.
Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.
Kilde: Felles studentsystem (FS) via Universitetet i Oslo, slik den var publisert for høsten 2026. Universitetet i Oslo er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Hva burde andre vite før de tar dette? Anonymt, ingen innlogging.
Basert på hvor kandidatene til eksamen var registrert (DBH).
Emner som tas i de samme studieprogrammene som JUR1590.
| Semester | Kandidater | Snitt | Stryk |
|---|---|---|---|
| Høst 2025 | 55 | C (2.82) | 7,3 % |
| Høst 2024 | 62 | C (3.15) | 4,8 % |
| Høst 2023 | 56 | C (3.09) | 0 % |
| Høst 2022 | 73 | C (3.19) | 0 % |
| Høst 2021 | 101 | C (3.02) | 4 % |
| Høst 2020 | 78 | C (3.12) | 6,4 % |
| Høst 2019 | 25 | C (3.32) | 0 % |
| Høst 2018 | 63 | D (2.44) | 7,9 % |
| Høst 2017 | 48 | C (2.58) | 12,5 % |
| Høst 2016 | 39 | C (3.05) | 7,7 % |
| Høst 2015 | 25 | C (3.20) | 12 % |
| Høst 2014 | 17 | C (3.41) | 0 % |
| Høst 2013 | 14 | C (3.14) | 0 % |
| Høst 2012 | 19 | C (3.47) | 15,8 % |
| Høst 2011 | 8 | – | 0 % |