Ideologi og terror: totalitære regimer, ideer og bevegelser fra Benito Mussolini til Osama bin Laden

Vi anbefaler at studentene har avlagt minst 30 studiepoeng på 1000-nivå i samfunnsvitenskapelig/humanistiske fag før de starter med emner på 2000-nivå. Historieemner på 2000-nivå er fordypningsemner som krever innarbeidede studievaner og grunnleggende kunnskaper i historie.

Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer.

Undervisningen skjer i form av forelesninger (tolv dobbelttimer) og gruppeundervisning (fire dobbelttimer).

Kvalifiseringsoppgave: Oppgaven skal være på seks normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom) og vurderes til godkjent/ikke godkjent av faglærer. Studentene får individuell skriftlig eller muntlig tilbakemelding på kvalifiseringsoppgaven. Dersom kvalifiseringsoppgaven ikke godkjennes på faglig grunnlag, får studenten en uke på å forbedre oppgaven. Faglærer vurderer deretter om oppgaven kan godkjennes. Studentene må ha avlagt godkjent kvalifiseringsoppgave for å kunne avlegge hjemmeeksamen. Det er studentens ansvar å innhente informasjon om kvalifiseringsoppgaven er godkjent eller ikke godkjent.

Kvalifiseringsoppgaven må være bestått for at man kan avlegge eksamen i emnet.

Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i de to neste semestrene emnet blir gitt. Unntak kan forekomme hvis emnet skifter vurderingsform, undervisningsopplegg eller endres vesentlig på andre måter.

Adgang til undervisning

Dersom du har gjennomført og fått godkjent obligatorisk undervisning, har du ikke krav på ny undervisning. Dersom du har fått undervisningsopptak til emnet, men ikke har gjennomført eller fått godkjent obligatorisk undervisning, har du rett til ny undervisning når det er ledig kapasitet.

Emnet vurderes med en hjemmeeksamen som gjennomføres i Inspera. Den obligatoriske aktiviteten må være bestått for å kunne gå opp til eksamen.

Hjemmeeksamen:

• Studentene får tre arbeidsdager til å besvare oppgaven.
• Oppgaven skal være på maksimalt 4500 ord, fotnoter inkludert. Bibliografi er ikke inkludert.
• Eksamensbesvarelsen skal ha topptekst med emnekode og kandidatnummer (ikke navn) og sidetall i bunnteksten.
• Besvarelsen må leveres i .pdf-format. For veiledning til hvordan du gjør om et dokument til .pdf, se veiledning for lagring i .pdf.
• Studentene er selv ansvarlige for at dokumentene er fullstendige. Besvarelser sensureres i den form de er levert inn. Uleselige eller ufullstendige dokumenter blir vurdert deretter.

Tidligere eksamensoppgaver finner du her: Tidligere gitte eksamensoppgaver

Vurderingsformen er integrert i undervisningen og det er derfor ikke mulig å ta eksamen i emnet uten opptak til undervisningen.

• Syk på eksamen / utsatt eksamen
• Ta eksamen på nytt

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Det brukes én sensor, samt én bedømmersensor for et utvalg av besvarelser. En tilsynssensor vurderer den helhetlige faglige kvaliteten på emnet, inkludert vurderingsordningene.

Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie

Dato for sensur finnes under eksamen på semestersiden og karakterene vil etter denne datoen være tilgjengelig på Studentweb.

Annet

Du kan be om begrunnelse for eksamenskarakterene, og du kan klage over karakterfastsettingen eller over formelle feil ved eksamen. Les mer om begrunnelse og klage.

Begrunnelse for eksamenskarakter ¿ kandidaten kan be om begrunnelse for karakter. Dette må skje innen én uke etter kunngjøringsdato ved å sende en e-post til [email protected]. Kandidaten må oppgi kandidatnummer, samt telefonnummer og e-postadresse som han/hun kan nås på, da sensor avgjør om begrunnelsen skal gis skriftlig eller muntlig.

Klage på eksamenskarakter eller formelle feil ¿ kandidaten kan klage på karakteren eller formelle feil ved skriftlig eksamen innen tre uker etter at karakteren ble kunngjort. Dersom kandidaten har bedt om begrunnelse, går klagefristen fra begrunnelsen er mottatt av kandidaten. Klagen må inneholde en forklaring på hvorfor kandidaten klager. Dersom kandidaten har mottatt en skriftlig begrunnelse for karakteren, skal denne legges ved. Det anbefales at følgende skjema for klage benyttes: bokmål / nynorsk / english (pdf). Klagen skal sendes eller leveres til Det humanistiske fakultet for registrering, adresse finnes på skjemaet. Klagen vil deretter oversendes emneansvarlig institutt for saksbehandling. For at klagen skal behandles, må alle obligatoriske opplysninger være oppgitt, og klagen signert.

For mer informasjon se Det humanistiske fakultets nettsider.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Vi gjennomfører fortløpende evaluering av dette emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende, periodisk evaluering av emnet.

Periodisk emnerapporter

10 studiepoeng mot HIS4359 - Totalitære regimer, ideer og bevegelser fra Benito Mussolini til Osama bin Laden.

Emnet kan dessuten overlappe med gamle studieenheter av typen grunnfag, semesteremner og mellomfag. Studenten må selv påse at pensumet ikke overlapper med pensum på emner, semesteremner, grunnfag, og mellomfag og lignende det tidligere er oppnådd studiepoeng / vekttall for.

Tekster merket med * finnes i kompendium som selges i Kopiutsalget på Akademika. # er bøker som selges på Akademika. € er tilgjengelig online.

Historisk oversikt

# Bruce Pauley (2009), Hitler, Stalin and Mussolini. Totalitarianism in the Twentieth Century. Wheeling (s. 1-232) I alt 232 sider

Totalitarismebegrepet – Innføring, teori og debatt

*Hannah Arendt (1964), “Ideology and Terror: A Novel Form of Government,” i The Origins of Totalitarianism. New York (s. 460-479)

# Uwe Backes (2011): ”Ideologi og terror. Hannah Arendt om totalitarisme”, i Sørensen, Hagtvet og Steine (red.) Ideologi og terror, Dreyers forlag (12 sider)

*Ottar Dahl (1997), “Teorier om ‘totalitarisme’ i politisk og sosial analyse,” i Kjeldstadli, Myhre og Pryser (red.), Valg og vitenskap: Festskrift til Sivert Langholm. Otta. (s. 78-103)

€ Emilio Gentile (2000), “The Sacralisation of Politics: Definitions, Interpretations and Reflections on the Question of Secular Religion and Totalitarianism,” i Totalitarian Movements and Political Religion, vol. 1, no. 1, 2000 (s. 18-55)

€ Peter Grieder (2007), “In Defence of Totalitarianism Theory as a Tool of Historical Scholarship,” i Totalitarian Movements and Political Religion, vol. 8, nr 3-4 (s. 563-589)

# Roger Griffin (2011), ”Moderniteten under Den nye orden” i Sørensen, Hagtvet og Steine (red.) Ideologi og terror, Dreyers forlag (26 sider)

*Thomas Krogh (2010), ”Er bare skitne hender rene?” i ARR. Idéhistorisk Tidsskrift, 4/2010, s. 181-186.

# Øystein Sørensen (2011): ”Totalitarisme som begrep og fenomen”, i Sørensen, Hagtvet og Steine (red.) Ideologi og terror, Dreyers forlag (15 sider)

I alt 164 sider

Totalitære regimer og ideologier

# Bernt Hagtvet (2011), ”Den fascinerende fascismen” i Sørensen, Hagtvet og Steine (red.) Ideologi og terror, Dreyers forlag (20 sider)

<a href="http://w

En student som har en funksjonshemning og/eller kroniske eller akutte helseproblemer som fører til vesentlige ulemper i eksamenssituasjonen i forhold til andre studenter, kan søke om tilrettelegging ved eksamen. Mødre som ammer kan søke om tilleggstid på eksamen.