Finner retningen …
Finner retningen …
6 svar totalt, inkludert svar fra Karakterweb.
Laster botkontroll.
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: Noe bra
2 svarGjennomsnittlig svar: Litt vanskelig
2 svarGjennomsnittlig svar: Litt stor
2 svar6 av 6 svar er hentet fra Karakterweb, resten er avgitt her.
KARAKTERFORDELING · H 2025
99 kandidater
Alle delene må normalt være bestått. Karakterfordelingen over gjelder emnet samlet.
Kilde: Felles studentsystem (FS) via NTNU, slik den var publisert for høsten 2026. NTNU er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
NTNU sin egen emnebeskrivelse — læringsutbytte, innhold og vurderingsform.
Innføring i grunnleggende prosjektering og anvendelse av maskinerisystemer for fremdrift og kraftgenerering for skip og offshore systemer.
Effektbehov og driftsprofiler som grunnlag for prosjektering og analyse av effektbehov.
Karakteristiske egenskaper, oppbygging og typiske begrensninger for hovedmaskineri (dieselmotorer).
Hovedfaktorer som påvirker maskinenes effekt, energiutnyttelse og eksosutslipp.
Aktuelle brenseltyper og primær energiomvandling ved forbrenning.
Luftforurensning og relevant regelverk.
Forståelse, anvendelse og systemanalyse av elektriske kraftsystemer og elektriske maskiner i propulsjons- og kraftsystemer ombord i skip og marine systemer.
Grunnleggende om elektriske generatorer, omformere, elektriske motorer og framdriftsdrev, og regulering.
Grunnleggende forståelse og kunnskap om risiko, sikkerhet, pålitelighet og vedlikehold for design og drift av tekniske systemer.
Kvalitative og kvantitative metoder for å beregne og vurdere risiko, systempålitelighet, tilgjengelighet, vedlikeholdsstrategier og økonomiske betraktninger i et levetidsperspektiv.
Innføring i begreper, teori, metoder og modeller.
Emnene Marin teknikk, det vil si grunnlag, konstruksjoner, hydrodynamikk og propulsjonssystemer, sikkerhet og miljø, skal til sammen gjøre studentene i stand til å beskrive og forstå de marine fagområder og utføre nødvendig ingeniørarbeid knyttet til prosjektering, bygging og drift av skip, plattformer og andre marine systemer. De skal i tillegg gi studentene en oversikt over metoder og verktøy for å kunne utføre slikt arbeid, samt trening i samarbeid og kommunikasjon. Marin teknikk - propulsjonssystemer, sikkerhet og miljø har som mål å gi forståelse av virkemåte og ytelse med sikte på prosjektering og drift av hovedmaskineri, elektrisk kraftgenerering, distribusjon og elektrisk propulsjon, samt vurdering av maskinsystemers sikkerhet og pålitelighet.
Etter fullført kurs skal studentene forstå og kunne beskrive et typisk fremdrifts-/kraftsystem om bord på et fartøy, gi en kort oversikt over hver del av systemet, og anvende grunnleggende analyser av drivstoff, kraft og pålitelighet, tilgjengelighet, vedlikehold og sikkerhet som forventes for systemet. Studenten skal også ha forståelse for miljøpåvirkning av ulike systemer, hovedsakelig når det gjelder utslipp. Spesielt for hver del:
Hybrid og elektrisk fremdrift
På slutten av denne delen forventes studentene å:
Forbrenningsmotorer og drivstoff
På slutten av denne delen forventes studenten å:
RAMS
På slutten av denne delen forventes studenten å:
Delvurdering som består av skriftlig eksamen og laboratorieøvinger. Resultatene for de to delene angis med bokstavkarakter (A-F). Obligatoriske øvinger må også være bestått for eksamen.
Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen. Ved gjentak må alle vurderinger i emnet gjentas.
Kilde: Felles studentsystem (FS) via NTNU, slik den var publisert for høsten 2026. NTNU er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Hva burde andre vite før de tar dette? Anonymt, ingen innlogging.
Basert på hvor kandidatene til eksamen var registrert (DBH).
Emner som tas i de samme studieprogrammene som TMR4335.
| Semester | Kandidater | Snitt | Stryk |
|---|---|---|---|
| Høst 2025 | 99 | B (3.87) | 0 % |
| Høst 2024 | 83 | B (3.65) | 0 % |
| Høst 2023 | 59 | C (2.86) | 13,6 % |
| Høst 2022 | 96 | C (2.78) | 6,3 % |
| Høst 2021 | 77 | C (2.65) | 14,3 % |
| Høst 2020 | 84 | C (3.08) | 3,6 % |
| Høst 2019 | 61 | C (2.70) | 0 % |
| Høst 2018 | 49 | C (2.92) | 10,2 % |