HELG6023 Praksisveiledning i helse- og sosialfag

Læringsutbyttene beskriver sluttkompetansen kandidaten forventes å ha ved fullført videreutdanning i praksisveiledning.

Kunnskap

Praksisveileder har

• kunnskap om sentrale begreper, teorier, tradisjoner og forskning innen veiledning
• inngående kunnskap om veileders roller og funksjoner i et mangfoldsperspektiv og i en faglig og tverrprofesjonell yrkespraksis
• inngående kunnskap om relasjon og kommunikasjon i et veiledningsperspektiv
• inngående kunnskap om læring og læringsprosesser
• kunnskap om relevante lover, forskrifter og gjeldende styringsdokumenter, inkludert forskrift om skikkethetsvurdering

Ferdigheter

Praksisveileder kan

• planlegge og gjennomføre veiledning individuelt og i grupper både innenfor egen profesjon og tverrprofesjonelt
• tilrettelegge veiledning og læringsaktiviteter i samsvar med praksisperiodens læringsutbyttebeskrivelser og arbeidskrav, og tilpasset studentens læreforutsetninger
• observere praksissituasjoner og gi læringsfremmende tilbakemelding i tråd med mål for praksisstudier
• planlegge og gjennomføre vurdering av måloppnåelse og vurderingssamtale, samt foreta løpende skikkethetsvurdering
• analysere og kritisk reflektere over veiledning som pedagogisk virksomhet
• anvende ulike veiledningsmodeller og -metoder, studentaktive læringsformer og veiledningsteknologi

Generell kompetanse

Praksisveileder kan

• kritisk vurdere egen veilederrolle og konteksten for veiledningen
• reflektere over egen atferd og kommunikasjon og begrunne egen veiledningspraksis
• identifisere og analysere utfordringer og etiske dilemma i veiledning, og drøfte valg av handlingsalternativer
• anvende kunnskaper og ferdigheter i konflikthåndtering og vanskelige samtaler

Obligatoriske aktiviteter:

Alle obligatoriske aktiviteter i emnet må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Obligatoriske aktiviteter er som hovedregel gyldig i tre semestre, men instituttet kan etter søknad og vurdering gjøre unntak.

Det er obligatorisk oppmøte på minimum fem av seks samlingsdager. Ved fravær på to av seks samlingsdager vil én samling kunne erstattes med skriftlig arbeidskrav, som må godkjennes før studenten kan fremstille seg til eksamen. Ved fravær på mer enn to samlingsdager vil ikke obligatorisk aktivitet om oppmøte bli godkjent.

Obligatorisk aktivitet som omhandler skriftlig refleksjonsnotat samt lese to medstudenters refleksjonsnotater, avsluttes med refleksjon av hverandres refleksjoner på samling.

Rekkefølge på obligatoriske aktiviteter kan variere.

Eksamen:

Ved «Ikke bestått» semesteroppgave kan tidligere innleverte besvarelse forbedres en gang, og utsatt eksamen i påfølgende semester. Ved tredje gangs forsøk må ny besvarelse leveres.

Relevant informasjon om emnet gjøres kjent for studentene via digital læringsplattform.

Undervisningsmateriell gjøres tilgjengelig via digital læringsplattform.

Oversikt over anbefalte læremidler foreligger ved oppstart av studiet.

Studiet er samlingsbasert, med seks samlingsdager på campus. Før første samling inviteres studentene til et digitalt oppstartsmøte.

Det brukes studentaktive læringsmetoder på samlingene.

• Tilgjengelige digitale læringsressurser legges på læringsplattformen
• Klasseromsundervisning/forelesninger
• Selvstudium
• Digitale og /eller fysiske samarbeidsmøter i grupper
• Skriftlige arbeider - individuelt og/eller i gruppe
• Gruppearbeid og ferdighetstrening. Under samlingene vektlegges ferdighetstrening med veiledning på veiledning og refleksjon. Hjelpemidler til samlæring vil være bruk av lyd-/videoopptak av veiledningssekvenser.
• Medstudentrespons, skriftlig og/eller muntlig