SSB801 Språkutvikling og språklæring i barnehagen

Ved fullført emne skal studenten ha følgjande totale læringsutbytte:

Kunnskap

• Studenten har kunnskapar om:
• Barns munnlege språkutvikling
• Avvikande språkutvikling i barnehagen
• Fleirspråkleg utvikling hos barnehagebarn
• Ulike typar språkinnlæring
• Språkstimulering i meiningsfylte samanhengar i barnehagen
• Kva som utgjer eit godt språkmiljø
• Ulike metodar å kartlegge språkutvikling og språkbruk på

Ferdigheiter

Studenten kan:

• Stimulere barns språkutvikling, uavhengig av bakgrunn og funksjonsnivå
• Observere og utvikle språkmiljøet i barnehagen
• Identifisere barn med avvikande språkutvikling og kunne sette i verk relevante tiltak
• Vurdere og reflektere over ulike observasjons- og kartleggingsmetodar
• Inkludere dei føresette og personalet i arbeidet med å skape eit godt språkmiljø

Generell kompetanse

Studenten:

• Har innsikt i tilhøve som verkar inn på språkmiljøet i barnehagen, og kan reflektere kritisk rundt dei
• Har innsikt i, og kan bruke, ulike former for språkstimulering for barn med ulike føresetnader
• Kan kritisk vurdere språkstimuleringstiltak og rettleie andre i dei

Studiet er eit samlings- og nettbasert deltidsstudium. Det vil vere obligatoriske samlingar, tre om hausten og to om våren. Desse samlingane finn stad på campus i Bergen og strekker seg over to dagar. I tillegg er det samlingar på nett kvart semester. Du vil òg vere del av ei nettbasert studiegruppe. Høgskulens studiestøttesystem Canvas vil bli nytta til generell og fagleg informasjon mellom lærarar og studentar, til innlevering av tekstar og til diskusjonar og samarbeid mellom studentar.

Studiet er organisert som ei blanding av samlingar, sjølvstudium, arbeid i studiegrupper, arbeid gjennomført på eigen arbeidsplass, og arbeid på nett. Læringsarbeidet søkjer å knyte saman studentane sine erfaringar frå praksis med relevant teori. Det inneber òg at studentane vekslar mellom å vere mottakar, aktiv deltakar, rettleiar for medstudentar og observatør. Samlingane vil bli sett saman av førelesingar og gruppearbeid, samt studentframlegg, samtalar og erfaringsutveksling.

• Del 1 - Oppgåve: Alle hjelpemiddel er tillate. For informasjon om bruk av kunstig intelligens (KI) sjå Innlevering av heimeeksamen og oppgåver - Høgskulen på Vestlandet (hvl.no).
• Del 2 - Munnleg eksamen: Ingen hjelpemiddel.

Med rom for endringar.

Vidareutdanningskurset «Barns språkutvikling og språklæring i barnehagen inkludert barn med norsk som andrespråk» er utvikla på oppdrag frå Utdanningsdirektoratet, med bakgrunn i Kompetanse for framtidas barnehage strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2020.

Tilbodet er retta mot barnehagelærarar/førskulelærarar som ønsker å lære meir om typisk språkutvikling hos eitt- og fleirspråklege barn, og om språkutvikling hos barn med særskilte behov. Det vil bli lagt vekt på å gje studentane solide kunnskapar om barns språktileigning, slik at dei kan gje god språkstimulering til alle barn, uavhengig av bakgrunn og funksjonsnivå. Det vil vere fokus på at språklæringa skal skje i meiningsfulle samanhengar, og at språket er ein sentral faktor i læring, kommunikasjon og i å skape gode sosiale relasjonar.

Litteraturliste

Artiklar blir gjort tilgjengelege på læringsplattformen canvas frå studiestart. (Merka med (its).)

Garmann, N. G. og Torkildsen, J. v. K. (2016). Barns språkutvikling de tre første årene. I Enger, H.-O. mfl. (red.): Helt fabelaktig! Festskrift til Hanne Gram Simonsen på 70-årsdagen. Oslo: Novus forlag, s. 45-64. (19 s.) (its)

Gjems, L. (2009) Å samtale seg til kunnskap: Sosiokulturelle teorier om barns læring om språk og gjennom språk. Bergen: Fagbokforlaget. (151 s.)

Gjems, L. (2016). Barnehagens arbeid med tidlig litterasitet på barns vilkår. Bergen: Fagbokforlaget. (186 s.)

Kjær, A. (2016). Prosjektarbeid i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (136 s.)

Kleemann, C. B. (2016). Lek som arena for språktilegnelse. I Øksnes og Sundsdal (red.) Barndom i barnehagen: Læring. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, s. 51-72. (21 s.) (its)

Kristoffersen, Kristian Emil, Simonsen, Hanne Gram, Eiesland, Eli Anne & Henriksen, Laila Y. (2012). Utvikling og variasjon i kommunikative ferdigheter hos barn som lærer norsk en CDI-basert studie. Norsk tidsskrift for logopedi 12, s. 34-43. (9 s.) (its)

Kulseth, N. B. (2015) Musikk og andrespråk. Norsktilegnelse for små barn med et annet morsmål. Oslo: Universitetsforlaget. (120 s.)

Lekhal, R., Zachrisson, H. D., Wang, M. V., Schjølberg, S. og von Soest, T. (2011) Does universally

accessible child care protect children from late talking? Results from a Norwegian population-based prospective study. Early Child Development and Care 181 (8), s. 1007-1019. (12 s.) (its)

Lorentzen, P. (2013). Naturlig utvikling eller planlagt innlæring? I P. Lorentzen Kommunikasjon med uvanlige barn (s. 58-77). Oslo: Universitetsforlaget. (19 s.) (its)

Rygvold, A. -L. og M. Klem (2016). Spesifikke språkvansker- en begrepsavklaring. Norsk tidsskrift for logopedi 1/2016 s. 18-22. (4 s.) (its)

Sandvik, M., Garmann, N. G. og Tkachenko, E. (2014): Synteserapport om skandinavisk forskning på barns språk og språkmiljø i barnehagen i tidsrommet 2006-2014. Oslo: Kunnskapsdepartementet. (80 s.) (its)

Selås. M. og Gujord, A.-K. H. (red.) (in press): Språkmøte i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (ca 220 s.)

Sjøvik, P. (2014). Språk og samspillsvansker hos barn i førskolealderen. I Sjøvik, P. (red): En barnehage for alle. Spesialpedagogikk i barnehagelærerutdanningen. s. 173-201. Oslo: Universitetsforlaget. (28 s.) (it¿s)

Solstad, T. (2016). Samtaler om bildebøker i barnehagen en vei til opplevelse, lek og meningsskaping. Oslo: Universitetsforlaget. (ca. 160 s.)

Sæther M. og Hagen, T. L. (red.) (2014) Kreativ ute. Barnehagepedagogikk med uterommet som

læringsarena. Bergen: Fagbokforlaget. (ca. 250 s.)

Zachrisen, B. (2015). Like muligheter i lek? Interetniske møter i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (ca. 150 s.)

I tillegg kjem 500 sider sjølvvalt pensum som må godkjennast av faglærar.

I tillegg til obligatorisk frammøte på samlingane (minst 80 %) er det fire arbeidskrav, som er knytte til arbeid på eigen arbeidsplass.

• Å skildre språkutviklinga til eitt barn på eigen arbeidsplass gjennom heile studieåret
• Presentasjon av god praksis munnleg framlegg
• Lage prosjektplan for det pedagogisk utviklingsarbeidet (= krav 4)
• Gjennomføre eit pedagogisk utviklingsarbeid med særskilt fokus på språkmiljø/språkstimulering på eigen arbeidsplass.

Retningslinjer for arbeidskrava blir gjort kjende ved studiestart.

Arbeidskrava må vere bestått for å kunne gjennomføre eksamen. Godkjente arbeidskrav er gyldige i to år etter godkjenninga, og så framt det blir nytta same eksamensformer.