Yrke

Lydtekniker

Former lyden i studio, på konsert og i film og spill.

57 920 kr
Medianlønn per måned
1 264
Jobber i yrket i dag
2,8 %
Arbeidsledighet
8
Studier rett fra vgs.

Slik blir du lydtekniker

Lydtekniker blir du gjerne med en bachelor i lydproduksjon, musikkteknologi eller lyddesign – blant annet ved Høyskolen Kristiania, NTNU og Universitetet i Agder. Du mikser konserter, spiller inn plater og lager lyd til film og spill – et håndverk der ørene er det viktigste verktøyet.

Studieveiene, med siste poenggrense

2 studieretninger du kan søke rett fra videregående, på 2 skoler.

Sorter:Førstegangsvitnemål, høy–lavOrdinær, høy–lavOrdinær, lav–høySkoleBy
Nivå:Bachelor, 3-årig 6Årsstudium 2Nullstill
Videreutdanning i profesjonell musikkproduksjon og internasjonal musikkindustriLIMPIÅpentalle kvalifiserteÅrsstudium i lydteknikk og musikkproduksjonHKÅpentalle kvalifiserte
Vis videre studier og spesialiseringer (7) – krever utdanning først

Mastere, videreutdanninger og forskerutdanninger du kan ta senere i løpet – ikke aktuelle for søknad rett fra videregående.

HK1 studieretning

NMH2 studieretninger

NU1 studieretning

UiA1 studieretning

UiS1 studieretning

UiT1 studieretning

Utforsk alle studieretningene med filter →

Hvilken utdanning har lydteknikere?

Utdanningsbakgrunnen til 1 189 lydteknikere (SSB), gruppert i fagområder.

Kunst, design og medier: 32 % – vanligst: Film- og TV-produksjon32 %KunstKun grunnskole eller videregående: 26 % – vanligst: Ungdomsskole26 %Kun vgs.Andre utdanninger: 14 % – vanligst: Lydtekniker14 %AnnetIngeniør- og teknologifag: 12 % – vanligst: Radio- og TV-teknikk12 %IngeniørInformatikk og IT-fag: 6 % – vanligst: Medie- og informasjonsfag6 %IT-fagØkonomi, administrasjon og ledelse: 4 % – vanligst: Økonomisk-administrative fag4 %ØkonomiRealfag og naturvitenskap: 1 %1 %RealfagIdrettsfag: 1 %1 %Idrett
  • Kunst, design og mediervanligst: Film- og TV-produksjon32 %
  • Kun grunnskole eller videregåendevanligst: Ungdomsskole26 %
  • Andre utdanningervanligst: Lydtekniker14 %
  • Ingeniør- og teknologifagvanligst: Radio- og TV-teknikk12 %
  • Informatikk og IT-fagvanligst: Medie- og informasjonsfag6 %
  • Økonomi, administrasjon og ledelsevanligst: Økonomisk-administrative fag4 %
  • Realfag og naturvitenskap1 %
  • Idrettsfag1 %

De øvrige 2 % er spredt på andre og mindre fagområder. 2 % har ingen eller ukjent utdanning.

Hva jobber de som i dag?

De vanligste yrkene for folk med lydtekniker-utdanning (SSB).

  1. Tekniker, radio eller tv165
  2. Journalist137
  3. Saksbehandler59
  4. Regissør eller produsent (film/tv/teater)37
  5. Butikkmedarbeider37
  6. Ingeniør32
  7. Fotograf eller filmfotograf32
  8. Andre yrker innen estetiske fag29

Hvor jobber de?

  • 403 offentlig sektor
  • 571 privat sektor
  • 160 selvstendige

Ofte stilte spørsmål

Hvordan blir du lydtekniker?
Lydtekniker blir du gjerne med en bachelor i lydproduksjon, musikkteknologi eller lyddesign – blant annet ved Høyskolen Kristiania, NTNU og Universitetet i Agder. Du mikser konserter, spiller inn plater og lager lyd til film og spill – et håndverk der ørene er det viktigste verktøyet.
Hva tjener en lydtekniker?
Medianlønnen for lydteknikere i Norge er 57 920 kroner i måneden, som tilsvarer om lag 695 040 kroner i året før skatt. Tallet er fra SSB via utdanning.no og gjelder alle sektorer samlet.
Hvor lang utdanning trenger du for å bli lydtekniker?
Den korteste vanlige veien til å bli lydtekniker er rundt 3 års utdanning etter videregående. Det finnes 8 studieretninger ved 4 skoler som kan søkes rett fra videregående.
Hvor mange lydteknikere er det i Norge?
Det er om lag 1 264 lydteknikere i Norge i dag (SSB). Arbeidsledigheten i gruppen er 2,8 %, så de fleste med utdanningen er i jobb.
Hvilke studier gir jobb som lydtekniker?
Vanlige studieveier er musikkteknologi - bachelor, bachelor i musikk og musikkproduksjon, bachelor i musikkteknologi. Ved siste opptak var den laveste poenggrensen blant studieveiene 35,7 poeng, og noen studiesteder tar inn alle kvalifiserte søkere.

Andre yrker

Lønn (median, alle sektorer), sektorfordeling, utdanningsbakgrunn, yrker og arbeidsledighet er åpne data fra utdanning.no (SSB). Poenggrensene er fra Samordna opptak via DBH / HK-dir.