Slik endres opptaket fra 2027 – dette bør du vite om poenggrenser nå
Fra 2027 fjernes flere tilleggspoeng i opptaket. Se hva som endres, dagens høyeste poenggrenser og hvilke studier som er åpne for alle.
Fra og med opptaket i 2027 fjernes flere av tilleggspoengene som i dag kan avgjøre om du kommer inn på et populært studium eller ikke. Endringen gjelder tilleggspoeng for høyere utdanning, fremmedspråk, kjønn og folkehøgskole. Hvis du søker opptak de nærmeste årene, er det verdt å forstå hva som forsvinner, og hva det faktisk betyr for poenggrensene du ser i dag.
Hva endres i 2027
Regelendringen rammer poeng som i dag legges til toppen av karaktersnittet før poenggrensen sammenlignes med søkerens sum. Tilleggspoeng for realfag og språk fra videregående beholdes, men de fire kategoriene nevnt over — høyere utdanning fra før, fremmedspråk nivå III, kjønnspoeng på enkelte studier og folkehøgskole — fjernes fra og med opptaket i 2027. Det betyr at søkere som i dag kunne bygge et konkurransedyktig snitt med denne typen tilleggspoeng, fra 2027 må konkurrere mer direkte på skolekarakterer og eventuelle realfags-/språkpoeng.
Viktig: de historiske poenggrensene du finner på studentkompasset.no og andre steder, er beregnet under dagens regler. De vil ikke nødvendigvis gjelde uendret når beregningsgrunnlaget endres. En grense på 55 poeng i 2025 sier noe om konkurransen den gang — ikke en garanti for hva som kreves i 2027.
Poenggrensene slik de faktisk ser ut i dag
Vi har poenggrensedata for 1 813 studieprogrammer, hentet fra Samordna opptak (2025-tall). Her er noen av studiene med høyest poenggrense i årets opptak, med både ordinær kvote og førstegangsvitnemål-kvote:
| Studium | Skole | Ordinær kvote | Førstegangsvitnemål | Opptaksår |
|---|---|---|---|---|
| Master i design | AHO | 149,17 | 153,1 | 2025 |
| Master i arkitektur | AHO | 148,57 | 142,8 | 2025 |
| Landskapsarkitektur (master) | AHO | 144,67 | 144,2 | 2025 |
| Medisin | UiO | 69,6 | 60,5 | 2025 |
| Medisinstudiet | NTNU | 68,4 | 60,7 | 2025 |
| Profesjonsstudiet i psykologi | UiO | 67,9 | 56,7 | 2025 |
(Kilde: Samordna opptak, opptaksåret 2025.)
Legg merke til at AHO-studiene skiller seg fra medisin og psykologi: der har førstegangsvitnemål-kvoten høyere grense enn ordinær kvote, mens det er motsatt for medisin og psykologi. Det henger sammen med hvor mange plasser som lyses ut i hver kvote og hvor mange som konkurrerer i den. Når tilleggspoeng for høyere utdanning og folkehøgskole forsvinner i 2027, er det i første rekke den ordinære kvoten som trolig vil endre seg mest — det er der eldre søkere med denne typen poeng typisk har konkurrert.
Hva forskjellen mellom kvotene forteller oss
Gapet mellom ordinær kvote og førstegangsvitnemål er ikke tilfeldig, og det er verdt å forstå før du legger en søkestrategi. Vi har gått gjennom denne mekanikken mer i detalj i førstegangsvitnemål vs. ordinær kvote — kort oppsummert konkurrerer du i førstegangsvitnemål-kvoten dersom du fullfører videregående på normert tid og søker innen fristen for dette, mens ordinær kvote er åpen for alle, inkludert søkere med tilleggspoeng. Når tilleggspoeng kuttes i 2027, blir denne kvoteinndelingen enda viktigere å forstå riktig, fordi mindre av konkurransefortrinnet i ordinær kvote vil komme fra poeng opptjent utenfor selve vitnemålet.
Ikke alle studier krever poeng
Mens noen studier krever poengsummer godt over 60, er det også en god del studieprogrammer der alle kvalifiserte søkere kom inn i 2025 — det vil si åpne studier uten reell poenggrense. Blant disse finner vi (Samordna opptak, 2025):
- Europeiske språk, UiO
- Historie, UiO
- Estetiske studier og allmenn litteraturvitenskap, UiO
- Realfag (årsenhet), UiB
- Nordiske studier, UiO
- Musikkvitenskap, UiO
- Lektorutdanning i realfag for trinn 8–13, NTNU
- Bachelorprogram i historie, UiB
For disse programmene er 2027-endringen mindre relevant i praksis, siden konkurransen om plassene uansett ikke avgjøres av marginale poeng. Det er en nyttig påminnelse om at «poenggrense» og «kvalitet» ikke er det samme — mange solide studier har rett og slett nok plasser til alle kvalifiserte søkere. Du finner full oversikt over poenggrenser og åpne studier på studieoversikten vår.
Hvordan forberede deg som søker nå
Tre konkrete råd hvis du søker i 2026 eller 2027:
- Ikke planlegg for et bestemt tilleggspoeng du ikke allerede har. Har du ikke allerede tatt folkehøgskole eller fremmedspråk nivå III, er det tvilsomt at nye tilleggspoeng derfra teller likt i 2027.
- Se på karakterfordelingen bak grensen, ikke bare snittet. Hvis du vurderer et studium med høy poenggrense, sjekk også hvor tungt de tilhørende emnene er når du kommer inn — karakterer og strykprosent per emne gir deg det bildet.
- Bruk førstegangsvitnemål-fristen bevisst hvis du kvalifiserer. Siden ordinær kvote trolig får mest å si for endringen, kan førstegangsvitnemål-kvoten være en tryggere vei inn for søkere rett fra videregående.
Er du usikker på hvilken retning som faktisk passer deg, uavhengig av poenggrenser, kan valgomaten vår være et greit sted å starte — den tar utgangspunkt i interesser og fag, ikke bare konkurransetall.
Kilder
Poenggrenser og tall om åpne studier er hentet fra Samordna opptak, opptaksåret 2025. Beskrivelsen av regelendringen fra 2027 (fjerning av tilleggspoeng for høyere utdanning, fremmedspråk, kjønn og folkehøgskole) gjelder det vedtatte opptaksregelverket for kommende opptak. Se kilder og metode for mer om hvordan vi henter og oppdaterer tallene.
Kommentarer
Du kan kommentere uten å logge inn — da står du som «Anonym».