Skipsfart og logistikk: hva poenggrensene for nautikk og logistikkstudier egentlig viser

Skipsfart og logistikk dekker to ulike utdanningsveier: nautikk, der du utdanner deg til å navigere og drive skip, og logistikk/supply chain management, der du planlegger hvordan varer og ressurser flyttes. Poenggrensene spriker mye. Bachelor i nautikk med integrert praksis ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) krevde 48,5 poeng i ordinær kvote ved opptaket i 2025, mens Bachelor i logistikk og SCM ved Høgskolen i Molde (HiM) var et åpent studium samme år — alle kvalifiserte søkere kom inn (DBH/HK-dir, opptak 2025).

Hva regnes som skipsfart og logistikk

Skipsfart og logistikk er ikke ett fagfelt, men en samlebetegnelse for flere beslektede studier:

• Nautikk — navigasjon, skipsdrift og sikkerhet til sjøs, med sertifisering mot sjøfartsregelverket.
• Maritime management — ledelse og økonomi i maritim sektor, ofte en bredere variant av nautikkutdanningen.
• Logistikk og supply chain management (SCM) — planlegging av vareflyt, lagerstyring og transport, på land og sjø.
• Petroleumslogistikk og marin logistikk — spissede varianter mot olje/gass og sjøtransport spesifikt.

Høgskolen i Molde er det klart tyngste miljøet for logistikkfag i Norge, mens HVL og Fagskolen i Ålesund/HVL-miljøet dominerer nautikkutdanningene. Begge fagfeltene henger sammen i praksis: en stor del av norsk logistikk handler om skipsfart, siden det meste av utenrikshandelen vår går sjøveien.

Poenggrenser: fra åpent studium til over 48 poeng

Tabellen under viser poenggrenser og studieplasser for et utvalg studier innenfor skipsfart og logistikk, hentet fra Studentkompassets database (DBH/HK-dir). Merk at tallene gjelder ulike opptaksår — ikke alle studieprogrammer har like fersk registrering i DBH.

Studium	Skole	Ordinær kvote	Førstegangsvitnemål	Studieplasser	Opptaksår
Bachelor i nautikk med integrert praksis	HVL	48,5	40,4	48	2025
Bachelor i nautikk	HVL	45,5	38,3	38	2021
Bachelor i internasjonal logistikk	HiM	39,0	26,5	30	2013
Bachelor i logistikk og SCM	HiM	Åpent studium	Åpent studium	30	2025

(Kilde: DBH/HK-dir, via studentkompasset.no/studier.)

Tre observasjoner er verdt å ta med seg:

Nautikk krever stigende poeng. Mellom 2021 og 2025 økte poenggrensen for ordinær kvote ved HVL fra 45,5 til 48,5 for den praksisintegrerte varianten. Det er ikke et direkte sammenlignbart tall (ulike studieprogram, ulike kull), men det peker i samme retning som trenden for yrkesrettede bachelorgrader generelt: søkertallet har økt raskere enn antall studieplasser.

Logistikk og SCM er fortsatt et åpent studium. I 2025 kom alle kvalifiserte søkere inn på Bachelor i logistikk og SCM ved HiM — altså ingen poenggrense i praksis, ikke «0,0 poeng». Det gjør logistikkfaget til et av de mer tilgjengelige alternativene for deg som vil jobbe med vareflyt og forsyningskjeder uten å konkurrere om plass.

Eldre tall sier mindre. Bachelor i internasjonal logistikk har ikke hatt et registrert opptak i DBH siden 2013, ifølge dataene vi har tilgjengelig. Et ti år gammelt tall er ikke en pålitelig rettesnor for hvor vanskelig studiet er å komme inn på i dag — sjekk alltid årets søkertall direkte hos Samordna opptak før du satser poengsummen din på et gammelt datapunkt.

Hvorfor spriket er så stort

At nautikk krever langt flere poeng enn logistikk og SCM, handler mest om antall søkere per plass, ikke om at ett studium er «vanskeligere» enn det andre faglig. Nautikkutdanningen gir en konkret, lovregulert vei til et yrke med klare sertifiseringskrav og en relativt liten årlig studentkvote — 38–48 plasser i tallene over. Logistikk og SCM utdanner til et bredere arbeidsmarked med flere studieplasser og mindre flaskehals ved opptak, selv om etterspørselen etter logistikkompetanse i norsk næringsliv har vært høy.

Det betyr også at en lav eller fraværende poenggrense ikke sier noe om hvor krevende selve studiet er faglig. Strykprosent og gjennomføring er et bedre mål på det enn poenggrensen ved opptak — noe du kan sjekke emne for emne på studentkompasset.no/karakterer.

Opptaket endres fra 2027

Hvis du planlegger å søke skipsfart- eller logistikkstudier de nærmeste årene, er det ett strukturelt forhold som er viktigere enn fjorårets poenggrense: fra 2027 fjernes flere av tilleggspoengene i opptakssystemet — blant annet poeng for høyere utdanning, fremmedspråk, kjønn og folkehøgskole. Det betyr at de historiske poenggrensene i tabellen over ikke nødvendigvis er direkte sammenlignbare med hva du selv vil møte ved et framtidig opptak. Et studium som i dag krever 48,5 poeng kan se annerledes ut når poengsystemet endres, fordi sammensetningen av hvem som har tilleggspoeng også endres.

Hvordan vurdere egne sjanser

Tre praktiske steg hvis du overveier en utdanning i skipsfart eller logistikk:

1. Sjekk ferskeste poenggrense for nøyaktig det studieprogrammet du vurderer, ikke bare fagfeltet generelt — forskjellen mellom nautikk-variantene i tabellen over viser hvor mye det kan utgjøre.
2. Se på studieplasser og søkertall, ikke bare poenggrensen i seg selv. Få plasser gir større utslag fra år til år enn ved store studier.
3. Bruk strykprosent som et selvstendig signal på hvor krevende studiet er faglig — høy poenggrense og høy strykprosent er ikke alltid det samme.

Du finner oppdaterte poenggrenser for alle studieprogrammer, inkludert skipsfart og logistikk, på studentkompasset.no/studier, og karakterfordeling per emne på studentkompasset.no/karakterer. Lurer du på hva ulike yrker innen transport og logistikk faktisk betaler, ligger lønnstall fra SSB på studentkompasset.no/jobb. Er du usikker på om skipsfart og logistikk er riktig retning for deg i utgangspunktet, kan valgomaten hjelpe deg å snevre inn alternativene før du går videre til de konkrete poenggrensene.