Samme forkurs, ulik strykprosent: hva tallene fra tre universiteter viser

Ett emne, tre strykprosenter

Forkurs i matematikk for opptak til lærerutdanningene gis ved flere universiteter og høgskoler. Det er i praksis samme type emne, med samme formål: å kvalifisere søkere til lærerutdanning i matematikk. Likevel varierer strykprosenten kraftig mellom lærestedene som tilbyr det.

Ved UiT strøk 70,5 prosent av kandidatene i emnet (kode FORGLU). Ved UiO var strykprosenten 66,9 prosent i samme emnekode, og ved UiS 64,2 prosent (DBH/HK-dir, tabell 308 – kilden oppgir ikke ett enkelt årstall for aggregatet, tallene er de nyeste offentliggjorte per emne).

Skole	Strykprosent	Kandidater
UiT	70,5 %	122
UiO	66,9 %	127
UiS	64,2 %	165

Alle tre ligger blant de ti emnene med høyest strykprosent i Studentkompassets database, som dekker karakterer og strykprosent for 55 099 emner ved 48 skoler.

Hva sier tallene faktisk

At tre versjoner av samme forkurs havner så høyt på strykprosent-listen, er ikke tilfeldig. Emnet er i sin natur et sorteringsledd: søkere som ikke fyller matematikkravet fra videregående, må ta det for å kvalifisere seg til lærerutdanning. Det trekker isolert sett strykprosenten opp sammenlignet med ordinære realfagsemner, uansett hvilket lærested som underviser det.

Forskjellen mellom 64 og 70 prosent er likevel ikke ubetydelig, og med kandidattall mellom 122 og 165 er utvalgene store nok til at forskjellen neppe er ren tilfeldighet. Tallene alene forteller ikke hvorfor – det kan handle om ulikt kandidatgrunnlag, ulik eksamensform eller ulik undervisningsintensitet. Det man derimot kan slå fast, er at strykprosent for «samme» emne ikke automatisk er sammenlignbar på tvers av skoler, og at det er verdt å sjekke tallene for akkurat det lærestedet man vurderer, ikke bare emnenavnet.

Andre emner høyt på listen

Forkurset er ikke alene om høy strykprosent. Øverst i Studentkompassets oversikt ligger oversettelse til norsk ved NHH, med 74,6 prosent stryk blant 110 kandidater. Deretter følger datavisualisering ved UiB (68,9 prosent, 373 kandidater) og militær fysisk trening ved Forsvarets høgskole (66,5 prosent, hele 1 649 kandidater). Fellesnevneren er sjelden vanskelighetsgrad alene – det er ofte en kombinasjon av strenge bestått/ikke bestått-krav, spesialiserte ferdigheter og at emnet fungerer som en reell terskel i et studieløp.

Hva betyr det for poenggrensen på selve lærerutdanningen

Strykprosent i forkurset sier ingenting direkte om hvor vanskelig det er å komme inn på lærerutdanningen. Det er to helt ulike tall: strykprosent måler hvor mange som ikke består et emne de allerede har fått opptak til, mens poenggrensen bestemmer hvem som slipper inn i utgangspunktet.

Studentkompasset har poenggrense for 1 813 studieprogram fra Samordna opptaks opptak 2025, og spennet er stort. I toppen for 2025 lå masterstudier i design og arkitektur ved AHO, med poenggrenser over 140. Samtidig fantes det studier med poenggrense 0 – altså åpent studium, der alle kvalifiserte søkere kom inn – som europeiske språk og historie ved UiO. Full oversikt over poenggrenser og åpne studier ligger fritt tilgjengelig.

Fra opptaket i 2027 endres for øvrig reglene: tilleggspoeng for høyere utdanning, fremmedspråk, kjønn og folkehøgskole fjernes. Historiske poenggrenser er derfor ikke en garanti for hva som kreves fremover, og det er verdt å ha i bakhodet før man legger en søkestrategi basert på gamle tall.

Så hva bør du sjekke selv

Skal du vurdere lærerutdanning og trenger forkurs i matematikk, er rådet enkelt: se på strykprosenten for det konkrete lærestedet, ikke bare emnet generelt. Samme logikk gjelder for de fleste fag – tallene finnes emne for emne i karakterdatabasen, med kilde og kandidattall oppgitt for hvert enkelt emne.

Alle tall i denne artikkelen er hentet fra offentlige registre. Metodikk og kildehenvisninger er beskrevet på om oss og kildene våre.