Medisin og psykologi: hvor store er forskjellene i poenggrense mellom lærestedene?

Medisin regnes som en av de mest ettertraktede utdanningene i Norge, men poenggrensen er ikke den samme uansett hvor du søker. Tall fra Samordna opptak (2025) viser at forskjellen mellom laveste og høyeste medisingrense er over tre poeng i ordinær kvote — og enda større i førstegangsvitnemålkvoten.

Fire skoler, fire ulike grenser

Studentkompassets database dekker over 13 400 studieprogram og 1 800 opptaksgrenser. Blant dem ligger medisin og profesjonsstudiet i psykologi konsekvent i toppen. Her er grensene ved de fire universitetene som tilbyr medisin, sammen med psykologistudiet ved UiO:

Studium	Skole	Ordinær kvote	Førstegangsvitnemål	Opptaksår
Medisin	UiO	69,6	60,5	2025
Medisinstudiet	NTNU	68,4	60,7	2025
Medisinstudiet	UiB	67,2	58,4	2025
Medisin profesjonsstudium	UiT	66,0	57,1	2025
Profesjonsstudiet i psykologi	UiO	67,9	56,7	2025

Kilde: Samordna opptak, opptaksåret 2025. Se oppdaterte tall på studentkompasset.no/studier.

Forskjellen mellom UiO og UiT i ordinær kvote er 3,6 poeng. I førstegangsvitnemålkvoten er avstanden enda tydeligere: 3,4 poeng mellom NTNU (høyest) og UiT (lavest). Det betyr i praksis at et vitnemål som gir opptak ved UiT, ikke nødvendigvis holder ved UiO eller NTNU samme år.

Hvorfor ligger UiO høyest?

Poenggrensen bestemmes av hvor mange som søker og hvor mange plasser som finnes, ikke av noen fast vurdering av at studiet er «bedre». UiO tilbyr færre medisinplasser enn NTNU og UiB har til sammen, samtidig som søkertallet i Oslo-området er høyt. Når mange kvalifiserte søkere konkurrerer om få plasser, presses grensen oppover uavhengig av studiets faglige innhold.

Psykologi henger tett på

Profesjonsstudiet i psykologi ved UiO krever 67,9 poeng i ordinær kvote — bare 1,7 poeng under medisin ved samme lærested, og høyere enn medisin ved både UiB og UiT. Det illustrerer et poeng som ofte forsvinner i debatten om «vanskelige studier»: konkurransen om plasser innen psykologi er på nivå med medisin ved flere av landets største læresteder.

Et uventet sammenligningspunkt

Industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU krever 68,4 poeng i ordinær kvote — nøyaktig det samme som medisin ved NTNU samme år — og faktisk høyere i førstegangsvitnemålkvoten (61,5 mot 60,7). Poenggrensen alene sier altså ingenting om hvorvidt et studium er helsefaglig, teknisk eller samfunnsvitenskapelig. Den sier bare noe om forholdet mellom søkere og plasser det aktuelle året.

Hva betyr forskjellen mellom kvotene?

Tabellen viser to grenser per studium: ordinær kvote og førstegangsvitnemål. Sistnevnte gjelder søkere som går rett fra videregående uten forsinkelse, og har egne, ofte lavere, poengkrav. Ved UiT er avstanden mellom kvotene bare 8,9 poeng for medisin, mens den ved NTNU er 7,7 poeng. Hvilken kvote som gir lettest vei inn, varierer altså også mellom lærestedene — det er ikke slik at én kvote systematisk er «enklere» overalt.

Hva betyr poenggrensen egentlig?

En poenggrense er ikke en kvalitetsstandard, men resultatet av fjorårets opptak: den laveste poengsummen blant dem som faktisk kom inn. Den kan svinge fra år til år avhengig av søkertall og karakterinflasjon, og et program uten poenggrense betyr ikke at det er «lettere» faglig — det betyr at alle kvalifiserte søkere fikk plass. Full oversikt over årets grenser finner du på studentkompasset.no/studier.

Karakterene som avgjør om du kvalifiserer i utgangspunktet, henger sammen med hvor krevende de enkelte emnene faktisk er. Strykprosent og karakterfordeling per emne, hentet fra DBH/HK-dir, gir et bedre bilde av vanskelighetsgrad enn poenggrensen alene — se dem på studentkompasset.no/karakterer.

Opptaket endres fra 2027

Fra opptaket i 2027 fjernes flere av dagens tilleggspoeng: poeng for høyere utdanning, fremmedspråk, kjønnspoeng og folkehøgskole forsvinner fra beregningen. For studier som medisin og psykologi, der marginene mellom søkere ofte er brøkdeler av et poeng, kan dette flytte grensene mer enn i de fleste andre fag. Dagens grenser i tabellen over er derfor ikke et løfte om hva som kreves i årene fremover — de viser situasjonen for opptaksåret 2025, ikke en fast terskel.

Hva kan du bruke tallene til som søker?

Hvis du sammenligner deg selv mot grensene i tabellen, er det verdt å huske at én enkelt poengsum aldri er en garanti fra år til år. En grense på 66,0 poeng ved UiT i 2025 betyr at den siste personen som kom inn i ordinær kvote, hadde nøyaktig det. Neste år kan grensen ligge både høyere og lavere, avhengig av hvor mange som søker og hvor sterke søknadene deres er. Det gir liten mening å søke bare det lærestedet med lavest historisk grense i håp om at det er «lettest» — forskjellene mellom skolene er for små og for ustabile til at det er en pålitelig strategi.

Er poeng alene et godt grunnlag å velge etter?

Poenggrensen forteller hvor konkurransen har vært, ikke hvor godt studiet passer deg eller hva du kan forvente å jobbe med etterpå. Lønnsforskjellene mellom yrker med lignende poengkrav kan også være betydelige — se sammenligninger på studentkompasset.no/jobb. Den som vurderer medisin eller psykologi ene og alene på grunn av høy poenggrense, bør snarere se på hva jobbhverdagen faktisk innebærer. Vår valgomat er et sted å starte hvis du er usikker på hvilket felt som passer.

Oppsummert

Poenggrensen for medisin varierer med over tre poeng mellom landets fire læresteder, og psykologi ved UiO ligger nesten like høyt som medisin ved flere av dem. Grensen sier mer om søkertrykket det aktuelle året enn om studiets vanskelighetsgrad, og fra 2027 endres beregningsgrunnlaget slik at historiske grenser ikke uten videre kan brukes som pekepinn fremover.