Lønn etter studier: hva de ulike yrkene faktisk tjener

Hva kan du egentlig regne med å tjene etter et fullført studium? Vi har sett på medianlønn for over hundre yrker og satt tallene opp mot poenggrensene fra i fjor. Konklusjonen er ikke at høyest poenggrense gir høyest lønn.

Lønn for et utvalg yrker

Tabellen viser månedlig medianlønn før skatt for et utvalg yrker, hentet fra SSB via utdanning.no. Kilden oppgir ikke ett enkelt årstall for datasettet — tallene er de nyeste offentliggjorte for hvert yrke.

Yrke	Medianlønn (kr/mnd)
Diplomat	119 520
Dommer	118 470
Psykiater	107 160
Kirurg	107 160
Lege	93 030
Finansanalytiker	88 680
Advokat	80 830
Kaptein	80 000
Kjemiker	78 390
Jurist	71 370
Økonom	71 220
Tannlege	67 880
Sykepleier	54 840
Lærer	52 680
Psykolog	45 920
Skuespiller	39 190

Spennet er stort: fra rundt 39 000 kr i måneden for skuespillere til over 119 000 kr for diplomater. De ti øverste yrkene på listen samlet er stort sett innenfor jus, medisin og finans — men det er langt fra hele bildet, siden over hundre yrker finnes på yrkes- og lønnssidene våre.

Henger lønn sammen med poenggrense?

Ikke nødvendigvis. Ifølge poenggrensene fra Samordna opptak (2025-opptaket) krevde medisin ved UiO 69,6 poeng i ordinær kvote, og psykologiprofesjonen ved samme universitet krevde 67,9 poeng — begge blant de aller høyeste i landet, jamfør oversikten over høyeste poenggrenser.

Ser vi på lønn etter endt utdanning, er bildet mer sammensatt. Lege ligger på 93 030 kr i måneden, klart over snittet for høyt utdannede yrker. Psykolog ligger på 45 920 kr — lavere enn både sykepleier og flere yrker med atskillig lavere poenggrense ved opptak. Diplomat og dommer, som topper lønnstabellen, krever i praksis egne utdanningsløp og år med erfaring før man når toppstillingen, og finnes ikke direkte blant studiene med høyest poenggrense.

Poenggrensen sier med andre ord noe om hvor mange som konkurrerer om plassene akkurat nå — ikke om hva yrket betaler når du er ferdig utdannet.

Hva sier ikke tallene

Medianlønnen i tabellen gjelder alle som jobber i yrket i dag, ikke startlønn for nyutdannede. En erfaren kirurg og en nylig ferdig utdannet kirurg havner i samme statistikk, selv om lønnsslippen ser ganske ulik ut de første årene. Det samme gjelder yrker der mange jobber deltid, som kan trekke medianen ned uten at det sier noe om hva en heltidsstilling gir.

Tallene forteller heller ikke noe om hvor lett det er å faktisk få jobb i yrket, hvor mange år utdanningen tar, eller hvordan arbeidsmarkedet ser ut i akkurat din region. Til det bør du se videre på karakter- og strykprosentdataene for de konkrete emnene og studiene du vurderer.

Poenggrenser endrer seg fra 2027

Har du flere år igjen til du søker, er det verdt å merke seg at opptaksreglene endres fra 2027-opptaket. Tilleggspoeng for høyere utdanning, fremmedspråk, kjønn og folkehøgskole fjernes, noe som vil endre poenggrensene på måter dagens tall ikke fanger opp. Poenggrensene i tabellene over gjelder 2025-opptaket og bør ikke leses som et løfte om hva som kreves når du selv søker.

Slik bruker du tallene

Lønn er ett av flere hensyn når du skal velge studium — men neppe det eneste som bør avgjøre valget. Bruk valgomaten til å kartlegge interesser og styrker, sammenlign konkrete poenggrenser og strykprosent for studiene du vurderer, og se lønnstallene som et bakteppe snarere enn en fasit. Fullstendig oversikt over kildene våre finner du på om-siden.