Hvor mange studier har egentlig en poenggrense?

Når du søker på Samordna opptak, er det lett å tro at alle studier har en poenggrense du må slå. Det stemmer ikke. Av de 1 813 studieprogrammene i vår database som faktisk har en registrert poenggrense (DBH/HK-dir, opptak 2025), er det et lite mindretall som krever poeng langt over toppkarakterer — og et helt eget knippe der grensen rett og slett ikke fantes, fordi alle kvalifiserte søkere kom inn.

Tre typer studier, tre virkeligheter

Grovt sett havner studieprogrammene i tre grupper når poenggrensen er satt:

• Ekstremt konkurranseutsatte — arkitektur, design, medisin. Her kan grensen ligge over 100 poeng, fordi tilleggspoeng for realfag, militærtjeneste og lignende legges oppå de seks karakterpoengene som er maks per fag.
• Krevende, men realistiske — profesjonsstudier som psykologi og økonomi, der grensen typisk ligger et sted mellom 55 og 70 poeng.
• Åpne studier — programmer der alle som er kvalifisert (har generell studiekompetanse og oppfyller eventuelle spesielle opptakskrav) kommer inn, uavhengig av karaktersnitt.

Den siste gruppen er den som oftest misforstås. Et åpent studium har ikke «0,0 poeng i grense» — det har ingen praktisk nedre grense i det hele tatt, fordi søkertallet ikke oversteg antall plasser.

De høyeste grensene i 2025

Her er noen av de tyngste studiene å komme inn på ved opptaket i 2025, med poenggrense i ordinær kvote og for førstegangsvitnemål (Samordna opptak):

Studium	Skole	Ordinær kvote	Førstegangsvitnemål
Master i design	AHO	149,17	153,1
Master i arkitektur	AHO	148,57	142,8
Landskapsarkitektur (master)	AHO	144,67	144,2
Medisin	UiO	69,6	60,5
Medisinstudiet	NTNU	68,4	60,7
Industriell økonomi og teknologiledelse (master)	NTNU	68,4	61,5
Profesjonsstudiet i psykologi	UiO	67,9	56,7

Legg merke til spranget mellom AHO-studiene og resten. Det skyldes i stor grad at Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo har svært få studieplasser og lange opptaksprøver som gir tilleggspoeng, ikke at søkerne der er «flinkere» enn medisinstudentene. Poenggrense sier noe om forholdet mellom søkere og plasser i akkurat det opptaket — ikke en absolutt vanskelighetsgrad. Se hele tallgrunnlaget på studentkompasset.no/studier.

De åpne studiene

I den andre enden av skalaen finner du programmer der alle kvalifiserte kom inn i 2025-opptaket. Noen eksempler fra vår database:

• Europeiske språk — UiO
• Historie — UiO
• Nordiske studier — UiO
• Musikkvitenskap — UiO
• Realfag (årsenhet) — UiB
• Bachelorprogram i historie — UiB
• Lektorutdanning i realfag for trinn 8–13 — NTNU

Et åpent studium er ikke nødvendigvis «lettere» faglig — flere av dem, som lektorutdanning i realfag, har krevende innhold og høy strykprosent i enkelte emner. Det de har til felles, er bare at antall kvalifiserte søkere ikke oversteg antall studieplasser det året. Det kan endre seg fra år til år, særlig hvis et studium blir mer populært eller får færre plasser.

Hvorfor «dekning» betyr noe for hvor mye du kan stole på tallene

Databasen vår dekker per nå 55 099 emner med karakterdata og 13 423 studieprogram fra 48 skoler (DBH/HK-dir). Av disse har 1 813 studieprogram en registrert poenggrense fra Samordna opptak for 2025. Det betyr at godt over 10 000 studieprogram enten er nye, har lokalt opptak, eller rett og slett ikke fikk en poenggrense fordi de var åpne eller ikke ble rapportert inn det året.

Praktisk konsekvens: hvis du leter etter poenggrensen for et bestemt studium og ikke finner den hos oss, er den mest sannsynlige forklaringen at studiet var åpent i fjor — ikke at tallet mangler. Sjekk gjerne under studentkompasset.no/studier om studiet ditt er registrert med grense eller ikke.

Poenggrense sier lite om hvor tungt studiet er

Det er verdt å skille poenggrense fra faglig vanskelighetsgrad. Strykprosent er et bedre mål på hvor tungt selve studieinnholdet er. Til sammenligning topper forkurs i matematikk for lærerutdanningene strykprosent-statistikken ved flere universiteter — over 70 prosent strøk ved UiT i 2025 (DBH/HK-dir) — mens poenggrensen for lærerutdanning ofte er lav eller studiet er åpent. Se full oversikt over strykprosent per emne på studentkompasset.no/karakterer.

Det motsatte finnes også: studier med høy poenggrense kan ha lav strykprosent, fordi de som kommer inn allerede har vist at de mestrer akademisk arbeid på videregående nivå. Poenggrense er et mål på etterspørsel opp mot kapasitet — ikke en vanskelighetsgaranti.

Fra 2027: grensene måles annerledes

Fra opptaket i 2027 fjernes flere av tilleggspoengene som i dag kan trekke en søkers poengsum langt over 60 — blant annet tilleggspoeng for høyere utdanning, fremmedspråk, kjønn og folkehøgskole. Det betyr at de historiske toppgrensene i tabellen over, særlig AHO-tallene som er tungt påvirket av tilleggspoeng fra opptaksprøver, ikke uten videre kan brukes som pekepinn for hva som kreves om noen få år. Har du planer om å søke i 2027 eller senere, bør du følge med på oppdaterte grenser fremover i stedet for å legge historiske tall til grunn.

Vil du sjekke hvor et bestemt studium du vurderer ligger an, kan du bruke valgomaten vår til å sammenligne studier opp mot dine egne prioriteringer, eller se lønnsstatistikk for yrket studiet fører til på studentkompasset.no/jobb.