Høyest poenggrense i Norge – og studiene som er åpne for alle

Poenggrensa varierer enormt

I opptaket 2025 spente poenggrensene fra "åpent studium" – der alle kvalifiserte søkere kom inn – til grenser over 140 poeng ved noen av landets mest ettertraktede utdanninger. Mellom disse ytterpunktene ligger store forskjeller i hvor mange som konkurrerer om plassene.

Studentkompasset har poenggrense-data for 1813 studieprogram, hentet fra Samordna opptak. Under ser du hvor grensa var høyest i 2025, og hvilke studier du kunne komme inn på uten poeng i det hele tatt. Full oversikt finner du på studentkompasset.no/studier.

Høyest poenggrense i opptaket 2025

Studium	Skole	Ordinær kvote	Førstegangsvitnemål
Master i design	AHO	149,17	153,1
Master i arkitektur	AHO	148,57	142,8
Landskapsarkitektur – master	AHO	144,67	144,2
Medisin	UiO	69,6	60,5
Industriell økonomi og teknologiledelse – master	NTNU	68,4	61,5
Medisinstudiet	NTNU	68,4	60,7
Profesjonsstudiet i psykologi	UiO	67,9	56,7
Medisinstudiet	UiB	67,2	58,4
Filosofi, politikk og økonomi	UiO	66,5	56,2
Medisin profesjonsstudium	UiT	66,0	57,1

Kilde: Samordna opptak, opptaksåret 2025.

De tre AHO-programmene øverst skiller seg fra resten av lista: opptak til design-, arkitektur- og landskapsarkitekturstudiene ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo kombinerer poeng med opptaksprøve og mappevurdering, noe som gir en annen poengskala enn ved rene karakterbaserte opptak. Ser man bort fra disse tre, er det medisin- og psykologistudiene som troner øverst, med grenser mellom 66 og 70 poeng ved UiO, UiB, UiT og NTNU.

Legg også merke til at førstegangsvitnemålskvoten ikke alltid gir en lavere grense enn ordinær kvote. Ved AHOs design- og landskapsarkitekturstudier var det faktisk motsatt i 2025.

Studiene der alle kvalifiserte kom inn

I den andre enden av skalaen finnes studier uten poenggrense i det hele tatt – det vi kaller åpne studier. Her kom alle søkere som var kvalifiserte inn, uavhengig av karakterpoeng. I opptaket 2025 gjaldt det blant annet:

• Europeiske språk, UiO
• Historie, UiO
• Estetiske studier og allmenn litteraturvitenskap, UiO
• Nordiske studier, UiO
• Musikkvitenskap, UiO
• Realfag (årsenhet), UiB
• Bachelorprogram i historie, UiB
• Lektorutdanning i realfag for trinn 8–13, NTNU

Kilde: Samordna opptak, opptaksåret 2025.

Et åpent studium betyr ikke at faget er mindre krevende underveis – det betyr bare at søkertallet ikke oversteg antall plasser det aktuelle året. Flere språkfag, enkeltfag i realfag og enkelte lærerutdanninger havnet i denne kategorien i 2025.

Hva sier poenggrensa egentlig?

En høy poenggrense forteller om konkurransen om plassene det aktuelle året – ikke nødvendigvis noe om hvor faglig krevende studiet er når du først er kommet inn. Vil du vite noe om det, er det mer treffende å se på strykprosent per emne, som viser hvor mange som faktisk stryker til eksamen. Den oversikten finner du på studentkompasset.no/karakterer.

Opptaket endres fra 2027

Fra og med opptaket i 2027 fjernes flere av tilleggspoengene som i dag kan løfte poengsummen: poeng for høyere utdanning, fremmedspråk, kjønn og folkehøgskole forsvinner. Det betyr at årets poenggrenser ikke uten videre kan brukes til å anslå hva du trenger om et par år – særlig for studier der mange av dagens søkere har tilleggspoeng. Skal du planlegge langt fram i tid, sjekk gjeldende grenser fortløpende fremfor å legge historiske tall til grunn.

Bruk tallene riktig

Poenggrense er bare ett av flere hensyn når du skal velge studium. Se etter aktuelle studieprogram på skoler nær deg på studentkompasset.no/skoler, og bruk gjerne valgomaten hvis du er usikker på retning uansett poengsum. Alle tall i denne artikkelen er hentet fra Samordna opptak – les mer om kildene våre på studentkompasset.no/om.