Førstegangsvitnemål vs. ordinær kvote: hvor stor er forskjellen egentlig?

Når du søker via Samordna opptak, konkurrerer du ikke bare mot «alle andre» — du konkurrerer i én av to kvoter: førstegangsvitnemål eller ordinær kvote. Poenggrensen kan variere kraftig mellom dem, og forskjellen sier noe om hvem som faktisk søker, ikke bare om hvor «vanskelig» et studium er.

To kvoter, to konkurransefelt

Førstegangsvitnemålkvoten er forbeholdt deg som har fullført videregående på normert tid og søker i løpet av de første par årene etter vitnemålet. Halvparten av studieplassene på mange studier er satt av til denne kvoten. Ordinær kvote er åpen for alle kvalifiserte søkere, uansett når du tok vitnemålet, og her kan tilleggspoeng for blant annet alder, folkehøgskole og militærtjeneste telle med.

Fordi de to kvotene har ulike søkergrupper, kan poenggrensen for samme studium ligge langt fra hverandre — i begge retninger. Det er lett å anta at ordinær kvote alltid krever flest poeng fordi eldre søkere har rukket å samle tilleggspoeng. Tallene fra opptaket i 2025 viser at det ikke stemmer overalt.

Poenggrensene sammenlignet

Under ser du de ti studiene med høyest poenggrense i ordinær kvote ved opptaket i 2025, sammenlignet med grensen i førstegangsvitnemålkvoten samme år. Alle tall er hentet fra Samordna opptak via vår oversikt over poenggrenser.

Studium	Skole	Ordinær kvote	Førstegangsvitnemål
Master i design	AHO	149,17	153,1
Master i arkitektur	AHO	148,57	142,8
Landskapsarkitektur (master)	AHO	144,67	144,2
Medisin	UiO	69,6	60,5
Industriell økonomi og teknologiledelse (master)	NTNU	68,4	61,5
Medisinstudiet	NTNU	68,4	60,7
Profesjonsstudiet i psykologi	UiO	67,9	56,7
Medisinstudiet	UiB	67,2	58,4
Filosofi, politikk og økonomi	UiO	66,5	56,2
Medisin profesjonsstudium	UiT	66	57,1

Kilde: Samordna opptak, opptaksåret 2025.

Hva tallene faktisk viser

For medisin- og psykologistudiene er mønsteret tydelig: førstegangsvitnemål ligger 7–11 poeng lavere enn ordinær kvote. Det henger sammen med at ordinær kvote her fylles av søkere som har brukt flere år på å bygge tilleggspoeng — realfagspoeng, alderspoeng eller høyere utdanning fra før — mens førstegangsvitnemålkvoten bare konkurrerer på karakterer fra videregående. Skal du inn på medisin eller psykologi rett fra videregående, er det i praksis førstegangsvitnemålkvoten som avgjør om du kommer inn.

Ved AHOs masterprogrammer i design og landskapsarkitektur er bildet motsatt eller nesten likt. Der ligger førstegangsvitnemål på linje med eller over ordinær kvote. Disse er mastergrader med et lite antall studieplasser og en søkergruppe som allerede har fullført en bachelorgrad, noe som gjør at den vanlige logikken om «yngre søkere = lavere krav» ikke slår til på samme måte.

Poenget er ikke at én kvote generelt er «lettere». Det er at forskjellen mellom kvotene varierer fra studium til studium, og at du bør sjekke begge grensene for akkurat det studiet du vurderer — ikke bare den du tror gjelder for deg.

Ikke alle studier krever poeng i det hele tatt

Mens noen studier krever poengsummer over 140, er det også studier hvor alle kvalifiserte søkere kom inn i 2025 — det vil si åpne studier uten reell poenggrense. Blant disse i 2025 finner vi blant annet Europeiske språk ved UiO, Historie ved UiO, Nordiske studier ved UiO, Musikkvitenskap ved UiO, Realfag (årsenhet) ved UiB, Bachelorprogram i historie ved UiB, og Lektorutdanning i realfag for trinn 8–13 ved NTNU (kilde: Samordna opptak, 2025). Her er det generell studiekompetanse som avgjør, ikke konkurranse om poeng. Merk at «0 poeng» i denne sammenhengen betyr at studiet var åpent — ikke at søkere ble tatt opp med karakteren null.

Full oversikt over gjeldende poenggrenser finner du i vår poenggrense-database, som dekker 1 813 studieprogram med poenggrense av totalt 13 423 studieprogram i vår database.

Kvotesystemet endres fra 2027

Fra opptaket i 2027 fjernes flere av tilleggspoengene som i dag kan gi et betydelig forsprang i ordinær kvote: tilleggspoeng for høyere utdanning, fremmedspråk, kjønn og folkehøgskole forsvinner. Det betyr at forskjellen mellom ordinær kvote og førstegangsvitnemål trolig vil krympe på studier hvor tilleggspoeng i dag utgjør mye av gapet, som medisin og psykologi. De historiske poenggrensene i tabellen over gjelder opptaket i 2025 og kan ikke uten videre brukes til å forutsi grensene etter regelendringen.

Er du elev i videregående nå og planlegger å søke etter 2027, bør du derfor ikke legge for stor vekt på fjorårets grenser i ordinær kvote — spesielt ikke på studier der tilleggspoeng i dag drar grensen kraftig opp.

Hvis du lurer på hvor du selv står

Poenggrensen alene forteller ikke hele historien om et studium. Hvis du vil vite mer om hvor krevende et emne er underveis i studiet — ikke bare hvor vanskelig det er å komme inn — kan du se på strykprosent per emne, som viser reelle tall fra eksamen, ikke opptak. Er du usikker på hvilket studium som faktisk passer deg, kan vår valgomat være et greit sted å starte, uavhengig av hvilken kvote du havner i.

Oppsummert

Førstegangsvitnemål og ordinær kvote er to ulike konkurranser med til dels ulike deltakere, og forskjellen mellom dem varierer mye fra studium til studium — fra over ti poeng i medisinstudienes favør av førstegangsvitnemål, til omtrent likt eller motsatt på enkelte masterprogrammer. Sjekk begge grensene for studiet du vurderer, og husk at reglene endres fra 2027.