Fornybar energi ved NTNU: dette er programmene og poenggrensene

Fornybar energi ved NTNU: dette er programmene og poenggrensene

Søker du etter studier i fornybar energi ved NTNU, finnes det flere veier inn. Det tyngste og mest søkte er sivilingeniørstudiet Energi og miljø (5-årig), med poenggrense 50,7 i både ordinær kvote og kvoten for førstegangsvitnemål ved opptaket 2025, ifølge DBH/HK-dir. NTNU har også en bachelor i ingeniørfag med spesialisering i fornybar energi, der alle kvalifiserte søkere kom inn ved siste registrerte opptak. Under går vi gjennom programmene, poenggrensene og hva tallene faktisk betyr for deg som søker.

Hvilke studier dekker fornybar energi?

NTNU samler mye av det tyngste ingeniørmiljøet i Norge, og energifeltet er intet unntak. Fire programmer er mest relevante om du vil jobbe konkret med fornybar energi og energiteknologi:

Studium	Nivå	Poenggrense ord.	Poenggrense fvn	Studieplasser
Energi og miljø – master (5-årig)	Sivilingeniør	50,7	50,7	135
Maskin- og energiteknologi – master	Sivilingeniør	59,1	56,8	144
Bachelor i ingeniørfag, fornybar energi	Bachelor	Åpent studium*	Åpent studium*	20
Bachelor i fornybar energi	Bachelor	Ikke registrert i DBH	Ikke registrert i DBH	Ikke registrert

*Gjelder siste registrerte opptak i DBH, som var 2018.

Kilde for poenggrenser og studieplasser: DBH/HK-dir via Samordna opptak, 2025 der ikke annet er angitt.

Energi og miljø – det tyngste sivilingeniørstudiet

Energi og miljø (5-årig) er det klassiske sivilingeniørstudiet for fornybar energi ved NTNU: 300 studiepoeng, og i 2025 var det 135 studieplasser. Poenggrensen på 50,7 gjelder likt for ordinær kvote og kvoten for førstegangsvitnemål, noe som betyr at de to søkergruppene i praksis konkurrerte likt om de siste plassene det året.

Til sammenligning ligger de mest ettertraktede studiene ved NTNU langt høyere: Industriell økonomi og teknologiledelse krevde 68,4 i ordinær kvote og 61,5 for førstegangsvitnemål, mens medisinstudiet krevde 68,4 og 60,7, begge ved opptaket 2025. Energi og miljø er dermed et av de mer tilgjengelige sivilingeniørstudiene ved NTNU, uten å være et åpent studium.

Det finnes også en 2-årig variant av Energi og miljø, ment for søkere som allerede har en relevant bachelorgrad. Der er ikke poenggrense eller studieplasser registrert i DBH, siden opptaket til erfaringsbaserte masterprogram ikke følger samme poengsystem som ordinære søknadsrunder.

Maskin- og energiteknologi: nærliggende, men strengere krav

Maskin- og energiteknologi (master, 5-årig) er det nærmeste alternativet for deg som vurderer Energi og miljø, men her er kravene høyere: 59,1 poeng i ordinær kvote og 56,8 for førstegangsvitnemål ved opptaket 2025, med 144 studieplasser. Studiet kombinerer maskinteknikk med energisystemer og er relevant for deg som vil jobbe med energiteknologi bredere enn bare fornybare kilder, for eksempel i industri og prosessanlegg.

At Maskin- og energiteknologi har høyere poenggrense enn Energi og miljø, selv om begge sorterer under energifeltet ved samme skole, er et godt eksempel på hvorfor det er lønnsomt å sjekke poenggrensen for hvert enkelt program – ikke bare fagfeltet. Du finner full oversikt over poenggrenser for alle studier på studentkompasset.no/studier.

Bachelorveiene: lavere krav, men tynnere datagrunnlag

Bachelor i ingeniørfag, fornybar energi er en kortere vei inn i feltet. Ved siste registrerte opptak, i 2018, kom alle kvalifiserte søkere inn både i ordinær kvote og i kvoten for førstegangsvitnemål – det var altså et åpent studium det året, med 20 studieplasser og 4 emner registrert i DBH. Det er verdt å merke seg at dette er gamle tall: finner du ikke programmet i årets søknadsweb på Samordna opptak, kan det ha blitt lagt om eller slått sammen med et annet studium.

Bachelor i fornybar energi, som er et eget registrert program ved NTNU, har derimot ingen poenggrense-, studieplass- eller karakterdata registrert i DBH utover ett tilknyttet emne. Vil du vite om dette programmet tar opp studenter i år, bør du sjekke direkte med NTNU eller på samordnaopptak.no, siden datagrunnlaget her er for tynt til å si noe sikkert.

Hva betyr poenggrensen i praksis?

Poenggrensen er ikke en formell minstekrav satt av skolen – den er simpelthen snittet til den siste personen som kom inn, gitt antall søkere og studieplasser det året. En poenggrense på 50,7 betyr at du konkurrerer om plass sammen med andre søkere, mens «åpent studium» betyr at alle som oppfylte de generelle opptakskravene, kom inn uten noen reell konkurranse om poeng. Begge deler kan endre seg fra år til år, avhengig av hvor mange som søker.

Vil du se hvordan fornybar energi-studiene ved NTNU plasserer seg sammenlignet med andre krevende og åpne studier i Norge, kan du lese mer i oversikten over høyeste poenggrense og åpne studier.

Opptaksreglene endres fra 2027

Fra opptaket i 2027 fjernes tilleggspoeng for høyere utdanning, fremmedspråk, kjønn og folkehøgskole. Det betyr at poenggrensene som er nevnt her, og som gjelder for opptaket 2025, ikke uten videre vil gjelde videre fremover. Søker du til Energi og miljø eller et av de andre programmene om noen år, bør du sjekke oppdaterte poenggrenser og ikke legge disse tallene til grunn ukritisk.

Usikker på om fornybar energi er riktig for deg?

Hvis du ikke er sikker på om et energi- eller ingeniørstudium passer deg, kan valgomaten på Studentkompasset hjelpe deg å sammenligne interesser mot faktiske studieprogrammer. Vil du heller se hvordan det er å ta de obligatoriske emnene i et energistudium, finner du karakterstatistikk og strykprosent per emne på studentkompasset.no/karakterer.

Alle tall i denne artikkelen er hentet fra DBH/HK-dir via Samordna opptak, og gjelder opptaket 2025 der ikke annet er angitt.