Emnene med høyest strykprosent i Norge: hva tallene faktisk viser

To helt ulike tall du lett blander sammen

Når folk snakker om «vanskelige studier», mener de som regel én av to ting: at det er tøft å komme inn, eller at det er tøft å bestå. Det er ikke samme tall, og de to sier ofte lite om hverandre.

Poenggrensen forteller hvor mange konkurransepoeng du trengte for å få plass i fjor. Strykprosenten forteller hvor mange av de som faktisk tok eksamen, som ikke besto. Et studium kan ha lav poenggrense og høy strykprosent, eller motsatt. Her ser vi på begge, med tall hentet fra Studentkompassets database, og forklarer hva de faktisk måler.

Topp 10: emnene med høyest strykprosent

Dette er de ti emnene med høyest strykprosent i vår database, med antall kandidater som tok eksamen. Tallene er hentet fra DBH tabell 308 (Karakterer, aggregert), som Studentkompasset henter inn fra HK-dir – kilden oppgir ikke et enkelt årstall for aggregatet, så tallene er de nyeste offentliggjorte for hvert emne.

Emne	Skole	Strykprosent	Kandidater
Oversettelse til norsk fra fremmedspråket (TRA2HANDRE)	NHH	74,6 %	110
Forkurs i matematikk for lærerutdanningene (FORGLU)	UiT	70,5 %	122
Introduksjon til datavisualisering (DIGI118)	UiB	68,9 %	373
Forkurs i matematikk for lærerutdanningene (FORGLU)	UiO	66,9 %	127
Militær fysisk trening 1 (SEF1002MAD)	Forsvarets høgskole	66,5 %	1 649
Medikamentregning (BRAF11)	HVL	64,3 %	445
Forkurs i matematikk for lærerutdanningene (FORGLU)	UiS	64,2 %	165
Oversettelse fra norsk til fremmedspråket (TRA1HANDRE)	NHH	63,3 %	139
Algoritmer og programmering (DIGI611)	UiB	62,7 %	397
Legemiddelhåndtering og regning (BASP1035L-O)	VID	62,2 %	428

Kilde: DBH tabell 308 (Karakterer, aggregert), HK-dir, via Studentkompasset. Full oversikt finner du på karaktersidene våre.

Legg merke til at forkurs i matematikk for lærerutdanningene dukker opp tre ganger, ved tre ulike institusjoner. Det er verdt å merke seg, for det er ikke tilfeldig.

Hva strykprosenten forteller – og hva den ikke gjør

En høy strykprosent kan bety at emnet faglig sett er tungt. Men den kan også bety noe helt annet: at kandidatgruppen er skjevt sammensatt.

Forkurs i matematikk retter seg mot søkere som mangler realfagskompetanse fra videregående – altså en gruppe som per definisjon strever mer med matematikk enn gjennomsnittet. Medikamentregning og legemiddelhåndtering stilles det ofte strenge krav til, gjerne med 100 prosent som beståttgrense på enkelte delspørsmål, nettopp fordi feil kan få alvorlige konsekvenser i praksis. Militær fysisk trening har et stort kandidattall (1 649), som gjør at selv en moderat andel som ikke består et fysisk minstekrav, slår kraftig ut i prosent.

Poenget er ikke at tallene er feil – de er hentet direkte fra eksamensprotokollene. Poenget er at strykprosent måler resultatet av en eksamen, ikke «hvor vanskelig faget er» isolert sett. Antall kandidater, hvem som melder seg opp, og hva som kreves for å bestå, påvirker alle tallet. Du finner full oversikt per emne og skole på karaktersidene, der du også kan sammenligne emner direkte.

Krevende å komme inn er noe annet enn krevende å bestå

Poenggrensen måler noe helt annet: konkurransen om plassene, ikke innholdet i studiet. Dette er de ti studiene med høyest poenggrense i ordinær kvote for opptaksåret 2025, ifølge Samordna opptak:

Studium	Skole	Ordinær kvote	Førstegangsvitnemål
Master i design	AHO	149,17	153,1
Master i arkitektur	AHO	148,57	142,8
Landskapsarkitektur – master	AHO	144,67	144,2
Medisin	UiO	69,6	60,5
Medisinstudiet	NTNU	68,4	60,7
Industriell økonomi og teknologiledelse – master	NTNU	68,4	61,5
Profesjonsstudiet i psykologi	UiO	67,9	56,7
Medisinstudiet	UiB	67,2	58,4
Filosofi, politikk og økonomi	UiO	66,5	56,2
Medisin profesjonsstudium	UiT	66,0	57,1

Kilde: Samordna opptak, opptaksåret 2025, via studiesidene våre.

Ingen av disse studiene ligger på strykprosent-listen over. Det er ikke overraskende: en høy poenggrense sier at mange kvalifiserte søkere konkurrerer om få plasser, ikke at studiet nødvendigvis er tyngre å komme gjennom når man først er inne. Medisin og psykologi har tunge pensum, men strykprosenten på de fleste emnene der ligger langt under de forkursene og praktiske emnene som topper vår liste.

Poenggrense 0 er ikke det samme som «lett»

I den andre enden finner vi studier uten poenggrense i det hele tatt – det betyr at alle kvalifiserte søkere som ønsket plass, fikk den. Blant dem i 2025, ifølge Samordna opptak: Europeiske språk (UiO), Historie (UiO), Estetiske studier og allmenn litteraturvitenskap (UiO), Realfag årsenhet (UiB), Nordiske studier (UiO), Musikkvitenskap (UiO), Lektorutdanning i realfag for trinn 8–13 (NTNU) og Bachelorprogram i historie (UiB).

Dette er åpne studier, ikke «0,0 poeng» – det er en viktig forskjell, for et åpent studium betyr bare at det var nok plasser til alle kvalifiserte søkere. Det sier ingenting om hvor krevende emnene i studiet er å bestå. Lektorutdanning i realfag er et godt eksempel: opptaket er åpent, men realfagsemner er ofte blant dem med høyere strykprosent nasjonalt, slik forkurstallene over antyder.

Opptaket endres fra 2027

Om du planlegger å søke om et par år, er det verdt å vite at opptaksreglene endres fra og med opptaket i 2027. Tilleggspoeng for høyere utdanning, fremmedspråk, kjønn og folkehøgskole fjernes. Det betyr at poenggrensene i tabellene over ikke uten videre kan brukes til å anslå hva du selv trenger i 2027 eller senere – grunnlaget for beregningen endrer seg, ikke bare konkurransen. Historiske grenser er et bakteppe, ikke et løfte om hva som gjelder framover.

Slik bruker du tallene selv

Skal du vurdere et studium, er det verdt å sjekke begge tall, ikke bare ett. Poenggrensen forteller om konkurransen om plassen i fjor. Strykprosenten på de tunge emnene i studiet forteller mer om den faglige arbeidsmengden når du først er inne – men husk å se på kandidattallet også, for et emne med få oppmeldte kan svinge mye fra år til år.

Du finner poenggrenser for over 1 800 studieprogram og karakterdata for over 55 000 emner på tvers av 48 institusjoner i vår database. Bruk karaktersidene til å slå opp konkrete emner, studiesidene til å sjekke poenggrenser, og se kildene våre hvis du vil vite nøyaktig hvor tallene kommer fra.